Tøyen Boligbyggelag: – Det er mange som ønsker å være med på å skape sitt eget hjem

– Det er lett å bli frustrert over bolig og utvikling. Når vi går sammen, blir vi mye sterkere og får til mye mer. Man står sterkere i forhandlinger og har en annen økonomisk kapasitet, sier Kaja Bratseth.

Hun er en av ildsjelene i Tøyen Boligbyggelag. Ifølge dem selv, skal de være "et medlemsbasert sosialt boligbyggelag som skal utvikle beboerstyrte, rimelige, ikke-kommersielle boligtilbud i bydel Gamle Oslo".

En tredel flytter hvert år

Ideen dukket opp på senhøsten i 2016, under et ideverksted i regi av Nedenfra, et Tøyenbasert, ideelt foretak for en mer inkluderende byutvikling. Tøyen er en bydel med stor gjennomstrømning, og rundt en tredel av innbyggere flytter fra området hvert år. Verkstedet hadde tittelen "Bo på Tøyen ti år til", og tok blant annet for seg utfordringene med å klare å etablere seg i et presset sentrumsboligmarked.

– Der kom det å starte et boligbyggelag opp som det mest konkrete forslaget, forteller Bratseth.

På møtet var det samlet et variert utvalg av Tøyen-beboere. Alt fra leietakere i de kommunale bygårdene til arkitektstudenter, antropologer og sosialarbeidere. De så forskjellige behov og problemer ved boligsituasjonen på Tøyen, og kom fram til at det å gå sammen kunne gjøre det mulig å gjøre noe med det. Ikke bare snakke om å gjøre noe med det.

Høye priser og uforutsigbare leieforhold

En av hovedutfordringene på Tøyen, ligger i prisene på boligene, både for de som skal leie og de som skal eie. Prisen for kjøp har lenge vært så høy at selv folk med god inntekt ikke nødvendigvis har kunnet kjøpe seg bosted. På det private leiemarkedet er man prisgitt utleieren. Kanskje eieren vil flytte inn i leiligheten selv, kanskje hun vil selge.

I de kommunale boligene er det også utfordringer. Kontraktslengden er ikke på mer enn fem år, og det kan være uheldig for familier med barn i skolealder. Hvis man etterhvert skaffer seg mer jobb og høyere inntekt, kvalifiserer man ikke lenger til kommunal bolig, uten at man nødvendigvis har råd til å leie eller kjøpe noe tilsvarende i nærområdet.

Samlet inn over 100 000 kroner

Siden starten har det gått slag i slag for boligbyggerne. I løpet av 2017 har boligbyggelaget etablert en arbeidsgruppe, vært på studietur til Tyskland, arrangert Tøyen Boligkonferanse og, ikke minst, samlet inn mer enn 100 000 kroner til formell stiftelse av boligbyggelaget for sosial boligutvikling.

Bratseth er en av femten som sitter i arbeidsgruppa. De har foreløpig ingen leder, og drives med flat struktur og dugnadsånd.

– Vi har ikke noen klart definerte roller. Vi møtes og tar på oss de oppgavene som må løses. Det har fungert veldig fint for den fasen vi har vært i nå, sier hun.

I løpet av 2017 har hovedoppgaven vært å finne ut av hvordan i all verden man starter et sosialt boligbyggelag.

– Folk er ivrige og vil være med

Pengene til stiftelsen ble i stor grad samlet inn gjennom såkalt folkefinansiering. Det vil si at tøyenbeboere og andre interesserte har bidratt med det de kan og vil av midler, alt fra en femtilapp til flere tusen. Totalt samlet de inn 137 980 kroner fra 244 forskjellige givere.

Gjennom kampanjen fikk de også flere nye medlemmer. 149 meldte seg inn under innsamlingen. I tillegg har det blitt kjøpt 43 medlemskap som gis til folk som ikke har mulighet til å ta seg råd til et medlemskap selv.

– Folk er ivrige og vil være med. Mange kommer bort til oss og spør hva de kan gjøre og forteller hva de kan. Det er alt fra vaktmestere til fotografer, og det er det som er så fint. Vi trenger all slags kompetanse. Ikke bare de som kan tegne og bygge. Vi tenker på bolig som noe mer enn noe som bidrar til den eller de som bor der. Det skal bidra til hele nabolaget, sier Bratseth.

Håper på flere boligbyggelag i Oslo

I tillegg til å bygge og restaurere boliger, forteller Bratseth at de også ønsker å spre kunnskap lokalt og nasjonalt. De håper på en viss smitteeffekt.

– Vi vil skape en mer demokratisk by, og håper det startes flere boligbyggelag i Oslo og andre byer. Nå lærer vi mye på veien som vi kan dele med andre, forteller hun.

I løpet av uka spikres datoen for det offisielle stiftelsesmøtet. Det blir mest sannsynlig i slutten av februar.

– Det blir en stor fest! Vi er veldig glade for at så mange har lyst til å støtte prosjektet, sier Bratseth.

Folk har følt seg handlingslammet

Ordet "boligbyggelag" framkaller kanskje først og fremst assosiasjoner til giganten OBOS  her i hovedstaden, og tilsvarende aktører i andre byer. Tøyen-varianten skiller seg fra disse ved å ha en uttalt ambisjon om å holde prisene nede, samtidig som medlemmene skal kunne påvirke boligprosjektene i stor grad.

– De boligbyggelagene vi har, startet med en mye mer sosial profil enn det de har i dag, sier Bratseth.

Hun tenker seg litt om før hun svarer på hvorfor det ikke har dukket opp initiativer som Tøyen Boligbyggelag tidligere.

– Jeg tror man kanskje har følt seg litt handlingslammet. Man har kanskje vært oppgitt over boligprisene, men så har man ikke klart å se denne typen muligheter for å gjøre noe med det, sier hun.

– Det har jo også vært en gradvis utvikling over flere tiår der boligmarkedet har blitt vanskeligere og vanskeligere.

Folk vil skape sine egne hjem

På sikt ser Tøyen Boligbyggelag for seg å arbeide både med restaureringsprosjekter og nybygg. Felles for begge deler, er at de ønsker at folkene som faktisk skal bo der, også skal være med og bestemme hvordan bygget skal se ut.

De framtidige beboerne - medlemmene - skal komme med sine behov og ønsker. Kanskje det hadde vært fint med et festlokale? Kanskje noen ønsker seg en stor hage? Eller et lekerom for barna? Byggene skal tilpasses folkene, ikke omvendt.

– Det er mange som ønsker å være med på å skape sitt eget hjem, sier Bratseth.