Rahman Akhtar Chaudhry kjemper for en skole der vi samler alle forskjellene våre i ett klasserom. Han er elevorganisasjonens nye leder

– Det var da jeg skjønte at verden er urettferdig, men at det heldigvis nytter å engasjere seg.

På elevtinget i mars ble Rahman Akhtar Chaudhry (19) valgt av 500 elever til ny nasjonal leder i Elevorganisasjonen. Han er nå i en overlappingsfase, og 1. juli tar han helt over.

– Det er en fulltidshobby, smiler Rahman, men bak ligger det et reelt engasjement. Elever er de som kjenner sin skolehverdag best, og de bør sitte i førersetet når skolen utformes.

Pappa er en profilert politiker

Rahman er født i Norge og vokst opp på Ammerud og Furuset i Oslo sammen med mor, far og en yngre bror. Etter å ha gått ut av 7. klasse ved Furuset barneskole ønsket Rahman en forandring, og han og en kamerat søkte seg til en ungdomsskole på vestkanten av byen.

– Jeg var litt nysgjerrig på andre deler av Oslo og ønsket et miljøskifte og en unnskyldning for å henge i byen etter skolen, mimrer Rahman.

Foreldrene hans støttet valget han tok, og Rahman kom inn på Nordberg ungdomsskole i Nordre Aker.

– Det ble et kalas rundt det, siden pappa er en profilert politiker, husker Rahman, men det var ingen som spurte meg og lot meg forklare at det var mitt valg.

Måtte knekke nye sosiale koder

Det ble et kultursjokk for 13-åringen, og Rahman husker at han følte seg utestengt og at det var vanskelig å komme inn i miljøet hvor alt var så annerledes fra det han var vant til.

– Alle sosiale normer jeg var god på ble borte, og plutselig sto jeg på bar bakke. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle kommunisere, det var som om vi snakket to ulike språk.

Rahman knakk de sosiale kodene etter hvert, og ble engasjert i Elevorganisasjonen, hvor han fant tilhørighet og likesinnede.

Det siste året på ungdomsskolen engasjerte Rahman seg i Sentralt ungdomsråd i Oslo, og han forteller ivrig om hvordan dette var med å tenne den politiske gnisten.

– Vi bedrev mye aksjonisme

– Vi kjempet for et bilfritt sentrum i Oslo og bedrev mye aksjonisme og lobbyvirksomhet, husker han. Alle lo av oss, og sa at det aldri kom til å skje. Nå er det blitt en del av politikken til byrådet.

At handling og engasjement fører til noe konkret, har vært med på å motivere Rahman i politikken.

Den unge, samfunnsengasjerte fyren gikk ut av Katta i fjor og har nå dedikert det neste året til å være nasjonal leder i Elevorganisasjonen. Elevorganisasjonen er en landsomfattende og politisk uavhengig interesseorganisasjon for elever i ungdomsskolen og den videregående skolen. Rahman Akhtar Chaudhry blir innsatt som nasjonal leder 1. juli 2017.

Det politiske engasjementet oppsto på ungdomsskolen en gang da Rahman ble involvert i Operasjon Dagsverk.

– For å være helt ærlig var det ei jente jeg likte som drev med det, og derfor deltok jeg. Men et eller annet sted på veien fant jeg ut at her finnes det et fellesskap av folk som ønsker å skape og som ønsker å endre.

I 9. klasse dro Rahman på et landsmøte i Elevorganisasjonen.

– Det var da jeg skjønte at verden er urettferdig, men at det heldigvis nytter å engasjere seg. For å skape endring, må man ta et aktivt grep.

Skolen er avhengig av et sikkerhetsnett

Rahman Akhtar Chaudhry har mange hjertesaker og forteller at den aller viktigste er å få på plass en sterkere skolehelsetjeneste.

– Vi ungdom er i en helt utrolig sårbar situasjon, med utallige inntrykk og en uforutsigbar skolehverdag, argumenterer han, og da må du ha et sikkerhetsnett på skolen, som i dag er ikke-eksisterende.

I praksis ønsker Chaudhry en helsesøster i et fullt årsverk per 200 elever, en skolepsykolog per 300 elever, samt at BUP skal være tilkoblet alle skoler i landet.

– Det står ene og alene på politisk vilje. Nasjonale politikere tør ikke å øremerke midler til skolehelsetjenesten, noe som er helt uakseptabelt, gestikulerer en engasjert Rahman.

– Helsesøstre og skolepsykologer må inn på de kontorene!

Det handler om forebygging og det handler om å fange opp de elevene som sliter i skolehverdagen.

– Alle har opp- og nedturer, men uten et ordentlig sikkerhetsnett på plass, kan en nedtur fort bli til noe mer alvorlig.

Rahman mener vi må kaste det utdaterte eksamenssystemet og komme med noe mer moderne enn å sitte og skrive i seks timer uten å kommunisere.

Han er også for å fjerne fraværsgrensen i skolen.

– Fraværsgrensen er A4 og sier at om du ikke er en A4-person, hører du ikke hjemme i skolen vår.

Chaudhry ønsker seg også anonym retting på store prøver, siden mange elever opplever at forholdet de har til læreren påvirker resultatet.

– Det skorter ikke på ting som må endres i skolen, sier Rahman. Det finnes et enormt etterslep fordi man i lang tid har neglisjert viktige områder i skolepolitikken. Vi i Elevorganisasjonen prøver å rydde opp i rotet.

Rahman sier at politikerne er flinke til å ta innspill fra Elevorganisasjonen, og at de søker informasjon rundt viktige saker.

– Men er de ideologisk uenige, er det et kjempeproblem. Politisk ideologi blir problematisk når vi har ungdom som trenger helsesøstre og politikere som ikke vil høre fordi de er prinsipielt imot øremerking.

– Vi lærer best når vi er sammen i klasserommet

– Akkurat nå har vi en skole som bare fungerer for noen, mener Rahman.

Han ønsker en skole som inkluderer alle og som i mindre grad benytter spesialklasser som får elever til å føle seg annerledes.

– Det skal ikke ha noe å si om du trenger bøker med blindeskrift, om du har fått endelig avslag på asylsøknaden din eller om du må ha en skole som er universalt utformet for å komme deg fram. I klasserommet skal alle føle seg hjemme sammen, mener Rahman.

I stedet for spesialundervisning og separate klasserom, trekker han frem intensiv opplæring for dem som trenger det.

– Alle har noe de er knallflinke på. Ingen skal behøve å bli stemplet og husjet ut av klasserommet halvparten av tiden. Det segregerer samfunnet, mener Rahman.

Han argumenterer for at elever lærer aller best når de kan samle sine forskjeller i ett og samme klasserom og utnytter hverandres ressurser.

– Skolen speiler samfunnet, og om skolen ikke er for alle, har vi et samfunn som kun passer for noen, og det er jævlig uaktuelt, fastslår den påtroppende lederen.

Pappa er et stort forbilde

Faren til Rahman, Akhtar Chaudhry, er stortingspolitiker og har blitt omtalt som en av de mest innflytelsesrike innvandrerne i Norge. Rahman forteller at faren alltid har støttet ham og stilt seg bak valgene han har tatt.

– Jeg sier det kanskje ikke ofte nok til han, men pappa er et veldig stort forbilde for meg. Han har alltid hatt idealer og prinsipper som han har lært oss å leve etter. Blant annet at man alltid skal ta vare på andre og at man skal vise hensyn, forteller en stolt sønn.

Vil ikke bindes av ideologier og prinsipper i politikken

Som leder i Elevorganisasjonen er man nasjonal talsperson, og Rahman er opptatt av å kjenne dem han representerer. Dette innebærer mye reising rundt om i Norge for å snakke med elever.

19–åringen er tydelig samfunnsengasjert og politisk interessert, men sier at han er helt politisk uavhengig.

– Jeg identifiserer meg ikke med noe politisk parti. Partipolitikere er ofte snevre mennesker som lar seg binde av ideologier og prinsipper.

Vil bli lærer og gi tilbake til samfunnet

Rahman har ambisjoner om å bli lærer og forteller at dette skyldes mange av de fine lærerne han har hatt opp gjennom skoleårene.

– Jeg vil være den type lærer som inspirerer og som setter samtiden i et nytt perspektiv. De gode lærerne gir et alternativt syn på hvordan verden henger sammen.

Den unge lederen forteller at han liker å lese bøker på fritiden, ofte med beina dinglende ut av vinduet i kollektivet på Grünerløkka.

– Jeg hadde en kul engelsklærer som inspirerte meg til å lese amerikansk litteratur, husker Rahman.

Rahman ønsker klart språk fra politikerne til høsten

VårtOslo spør Rahman om han har noen forhåpninger for valget til høsten.

– Jeg håper politikerne legger fra seg den politiske ordboka si og alle de politiske frasene og heller snakker rent og enkelt om hvordan de skal endre skolen, svarer Rahman engasjert.

Han vil at politikerne skal kommuniserer hvilke konkrete mål de har og få tydelig fram hva de står for.

– Er du for eller imot fraværsgrensa? Vil du øremerke midler til skolehelsetjenesten eller vil du ikke gjøre det? Vil du pusse opp skolebygg eller la dem råtne i fire år til? Jeg ønsker et klart språk, sier Rahman.

– Snakk tydeligere, så vi skjønner hva dere sier, oppfordrer han smilende.