Vigdís Gunnarsdóttir (t.v.), Michelle Khokhar, Birta Björnsdóttir og Sarina Athavan vil at industrien skal investere i forskning på plastalternativer. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Elever på Hersleb videregående skole vil redde verden med teknologi. Planter som leselys?

Elever på Hersleb videregående skole har nylig presentert teknologiske løsninger på utfordringer verden står overfor i dag, fra plast i havene til insulinproduksjon i diabetikere.videregående

For et par uker siden var det miljøuke på Hersleb videregående skole. Som en del av dette hadde de en prosjektdag for realfagselevene som het «Hersleb redder verden».

Dette er et årlig arrangement hvor elevene skal finne og presentere innovative ideer om hvordan å løse utfordringene verden står overfor i dag.

Zainab Ahmed
Zainab Ahmed forklarer hvordan man bruker planter som leselys. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Etter noen timers søk etter idé, utvikling av prototyp og kræsjkurs i markedsføring med en ekspert, måtte elevgruppene pitche ideene for andre elever og lærere. I tillegg varaordfører Kamzy Gunaratnam (A), som var der for å sitte i juryen som skulle bedømme prosjektene senere på dagen.

Planter som leselys

Hva med å bruke planter som leselys, for eksempel? Amerikanske forskere har greid å få planter til å lyse av seg selv ved å tilføre dem nanopartikler. — Lysene varer bare i noen få timer, men det er et sted å starte. Man kan kanskje bruke det til leselys og etter hvert til og med lyse opp E6, sier Hersleb-elev Zainab Ahmed til VårtOslo.

Tamila og Ahmed
Tamila Bisultanova og Zainab Ahmed viser frem prototyp av en gate lyst opp med plantelys. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Man bruker et enzym som får ildfluer til å lyse. Det reagerer med et annet molekyl som fører til lys, sier Ahmed, som valgte å fronte dette tiltaket med Tamila Bisulatanova etter at de leste denne artikkelen.

Insulin på mikrochip

En annen idé som ble lagt frem er å operere inn et slags mikrochip med spesielle bakterier i mennesker med diabetes, som kan føre til blodsukkerregulert insulinproduksjon i kroppen.

— Chippen skal kunne følge med på når diabetikeren trenger insulin, og så levere riktig dose produsert av bakteriene, forklarer Benjamin Krogh, en av elevene bak presentasjonen av konseptet Insulife. Dermed kan man potensielt slippe regelmessige sprøyter og andre legemidler som diabetikere bruker i dag.

Prosessen involverer også CRISPR-Cas9, en revolusjonerende teknikk for blant annet diagnostikk som har tatt forskningsverden med storm de seneste årene.

Benjamin Krogh bruker enkle hjelpemidler for å demonstrere hvordan bakterier på en mikrochip kan produsere insulin i kroppen. Foto: Tarjei Kidd Olsen
Insulife
Benjamin Krogh, Håkan Elliti, Daniel Schiøtz og Yusifine Opprann presenterer et insulinproduserende bakterie (modell i liiiitt større skala enn de faktiske bakteriene). Foto: Tarjei Kidd Olsen

Samtidig vil Vigdís Gunnarsdóttir (f.v.), Michelle Khokhar, Birta Björnsdóttir og Sarina Athavan (se hovedbildet) at industrien skal investere i forskning på plastalternativer.

— Samfunnet bruker alt for mye plast. Nordmenn står for 433 kilo plastsøppel per år og det haster med å få gjort noe. Vi trenger at industrien investerer i forskning på plastalternativer. Enten det, eller at de får en skatt når de produserer over en mengde med plast gjentatte ganger, sier Michelle Khokhar.

— Sykt intens dag

Ane Brenna-Årvik, lektor i biologi og naturfag på Hersleb, er naturligvis meget fornøyd med elevene sine.

— Hovedpoenget med Hersleb redder verden er at vi ønsker å få brukt realfagkunnskapene tverrfaglig, slik det også er i den virkelige verdenen. I tillegg vil vi vise elevene hvor viktig realfag er for veldig mange av problemene vi står overfor i dag, sier hun til VårtOslo.

Ane Brenna-Årvik
Ane Brenna-Årvik med «sykkelen» til elevene bak et prosjekt de kalte Lifecycle. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Dagen har vært sykt intens. De har vært helt i sonen. De er så motiverte, har så tro på egen idé og har det så gøy. Og måten de solgte ideene sine på. De solgte samme idé circa 30-40 ganger når de andre elevene og lærerne gikk rundt rommet for å få informasjon om prosjektene. En helt fantastisk innsats, rett og slett. Det er så gøy å se når elevene blir så kreative, sier Brenna-Årvik.

Besøk fra Island

I tillegg til skolens egne elever deltok også 12 islandske elever på Hersleb redder verden. Hersleb har nemlig et strategisk partnerskap med en skole i Reykjavik, hvor fokuset er å tenke bærekraft innenfor geografifaget.

De islandske studentene inkluderer Birta Björnsdóttir, som kommer fra Kópavogur, og Vigdís Gunnarsdóttir, som kommer fra Hafnarfjörður. Begge har vært i Bergen før, uavhengig av hverandre, men dette var første gang i hovedstaden.

— Vi synes det er kult å være her. Det er del av et Erasmus-prosjekt hvor åtte elever herfra kom til oss på Island forrige høst, forklarer Birta til VårtOslo.

— Så langt i dag har vi blant annet vært i Botanisk hage og sett på Ida-fossilet på Naturhistorisk museum, og i går så vi Slottet og Aker brygge. I morgen skal vi til sølvgruvene i Kongsberg, det gleder vi oss til, sier hun.

James Bond-metaforen

Før elevene presenterte prosjektforslagene sine, hadde de som tidligere nevnt noen timer på å finne ideer, lage prototyper og lære seg å presentere ideene på en effektiv måte.

— Det hjelper ikke å ha verdens beste idé hvis ingen vet om den, sier markedsføringskonsulent Daniel Kumar i digitalbyrået Soulful Communication AS til VårtOslo. Han var hentet inn for å gi elevene et kræsjkurs i markedsføring og salg.

— Jeg begynte med å be dem om å tenke på hvordan det er å dra på en James Bond-film. Du henter ikke popkorn i de første fem minuttene av filmen, for da er du midt i en actionscene som brukes for å skape oppmerksomhet rett fra starten, sier han.

Daniel Kumar
Markedsføringskonsulent Daniel Kumar i aulaen på Hersleb skole. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Når de har fått folk interessert, gjelder det å bygge en historie eller faglig kunnskap som gjør at folk får lyst til å kjøpe eller investere. Så bygger man videre med salgsargumenter og hva som gjør produktet eller tjenesten unik, og til slutt avslutter man gjerne med en «call to action» (handlingsoppfordring, journ.anm.) slik at man selger der og da eller får en investor til å investere, sier Kumar.

— Jeg er kjempeimponert over hva de har fått til på bare en dag, legger han til.

Publikumspris til Insulife

På slutten av dagen var det prisutdeling i aulaen. I juryen satt blant annet lærere, varaordfører Gunaratnam og markedskonsulent Kumar. I tillegg kunne alle stemme på sitt favorittkonsept.

Men først måtte elevgruppene presentere prosjektene sine igjen, en etter en, foran alle…

Elever pitcher ideer på Hersleb
Foto: Tarjei Kidd Olsen

Et prosjekt som het Lifecycle vant juryens pris for beste idé.

Lifecycle
Lifecycle-gruppen presenterer prosjektet for alle sammen rett før avstemming. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Plast-O-Master, en båt som samler inn plast fra verdens hav, vant for beste prototype.

Plast-O-Master
Jentene bak Plast-O-Master er Sanna Bergljot Stenslie Thorud, Steinunn María Þormar og Sadis Karolina Tóraddsdóttir. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Tidligere nevnte Insulife var publikumsfavoritten — og vant dermed publikumsprisen.

Prisvinnere Hersleb redder verden
Prisvinnerne. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Miljøskolen Hersleb

Som vi oppdaget når elever på Hersleb fant fire insekter i Botanisk hage som aldri før er registrert i Norge, er skolens elever ingen sinker når det gjelder forskningsfokus og miljøtiltak.

De samarbeider også med kommunen om aktiviteter i forbindelse med Oslo som Europas miljøhovedstad i 2019.

Skolen har allerede mottatt midler fra Bymiljøetaten og Bydel Gamle Oslo for å lage en flytende hage som skal ligge på Akerselva. Dette prosjektet har Sparebankstiftelsen så stor tro på at de i våres innvilget skolen 500.000 kroner til deres urbane landbruksprosjekt, slik at de kan lage en flytende hage til.

Hersleb, redd oss!

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer