Høyre frykter Ap løper fra løfte om å ikke øke eiendomsskatten i Oslo: - Økt eiendomsskatt er ikke det vi trenger nå!

— Våre innbyggere strever nå med kraftig økte renter, økte strømpriser, økte matpriser og økende vann- og renovasjonsavgifter. Økt eiendomsskatt er ikke det vi trenger nå!

Uttalelsen kommer fra Høyres finanspolitiske talsperson i bystyret, Per Trygve Hoff.

• Les også: I morges meldte Eivor Evenrud seg inn i Arbeiderpartiet

Regjeringens forslag skaper kluss for Oslo

Bakgrunnen for Hoffs frykt er at Ap/SV/MDG-byrådet etter planen kommende uke avgir en såkalt tilleggsinnstilling til Oslo-budsjettet for 2023.

Dette er en justering av budsjettforslaget som byrådet la frem tidligere i høst. Det skjedde før regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett.

I statsbudsjettet foreslås det å øke beskatningen på vannkraftproduksjon. Det rammer Oslo som eier av krafgiganten Hafslund hardt, og fører til at milliardutbyttet kommunen tar ut fra Hafslund må reduseres.

— Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) har uttalt at byrådet leter med lykt og lampe etter mulige kutt og nye inntekter, sier Per Trygve Hoff.

— Vi frykter Ap glemmer sitt løfte

— I sitt nylig fremlagte budsjettforslag har byrådet allerede lagt inn betydelige økninger i lovpålagte avgifter, de øker parkeringsavgifter og bompenger. Da er det egentlig kun eiendomsskatten som gjenstår for å øke kommunens inntekter, sier Hoff.

— Vi frykter derfor at Ap glemmer løfter om ikke å røre eiendomsskatten i denne perioden, legger Høyres finanspolitiker til.

Da byrådet la frem sitt budsjettforslag for 2023 var det inntektene fra Hafslunds kraftproduksjon som "reddet" budsjettet. Nest etter staten er Oslo kommune, gjennom eierskapet i Hafslund, Norges nest største kraftprodusent.

Med andre ord - høye strømpriser sikret et romslig kommunebudsjett i hovedstaden. Inntil regjeringen foreslo å øke beskatningen av strømprodusentene.

Nå må Oslos budsjett enten kuttes i eller det må hentes inn penger et annet sted. Og det er ikke så mange steder å hente mer penger. En av de få frie inntektene kommunen har, og som kan økes, er eiendomsskatten.

— Staten tar en milliard

— Dette er dessverre en varslet krise. Kommunen har hatt historisk høye inntekter de siste årene, men har år etter år brukt opp hele kommunens handlingsrom istedet for å sette av penger til dårligere tider, mener Per trygve Hoff.

Oslos budsjett for 2023 er på 90 milliarder kroner, hvorav 19 milliarder er investeringer. Resten går til drift.

— Selv et forventet kjempeoverskudd fra Hafslunds kraftproduksjon klarte byrådet nesten å bruke opp i sitt budsjett, før staten tok en milliard av overskuddet, sier Høyres finanspolitikere i bystyret.

Håndverkere stiller med livvakter ved arbeid i kommunal bolig på Torshov. Møter trusler om vold

Da Oslo gjeninnførte eiendomsskatten under rødgrønt styre i forrige bystyreperiode, var det ifølge Ap en "moderat eiendomsskatt". Bakgrunnen for å kalle den moderat var at det ble innført et bunnfradrag, som gjorde at kun de med store boliger ble omfattet av eiendomsskatten.

I mellomtiden har imidlertid boligenes verdi økt i takt med stigende boligpriser. Uten at bunnfradraget er justert. Det fører til at stadig flere boligeiere i Oslo omfattes av eiendomsskatten.

— Frykter byrådet øker skattesatsen

— I byrådets fremlagte budsjettforslag øker eiendomsskattene med 200 millioner kroner grunnet økningen i eiendomsprisene. Flere vil betale eiendomsskatt og de som allerede betaler skatt vil betale mer, gitt uendret sats og bunnfradrag, sier Per Trygve Hoff.

Selv med fallende eiendomspriser vil inntektene fra eiendomsskatten forbli på samme nivå. Det er nemlig et toårig etterslep på beskatningen. Eiendomsskatten beregnes på prisene for to år siden.

— Skatten vil derfor fortsette å stige, selv om boligene blir mindre verdt. Vi frykter at byrådet nå også vil øke skattesatsen. Å øke eiendomsskatten vil være å skyve kommunens prioriteringsoppgaver over på innbyggere som allerede strever med økte utgifter, sier Per Trygve Hoff.