Vandaler tagger ned og griser til kulturminner i Gamlebyen

Verst går det utover det tidligere lokomotivverkstedet i Bispegata 16, Oslo ladegård og parkene, ifølge Kjersti Tubaas, kommunikasjonssjef i kulturetaten i Oslo kommune.

– Vi forebygger tagging ved å sørge for å ha så få mørke kroker som mulig. Derfor monterer vi fasadebelysning og annen belysning som lyser opp parkeringsplassene og utearealene.

Trist bruk av ressurser

Både kulturetaten og eiendoms- og byfornyelsesetaten har året rundt en kontinuerlig utfordring med opprydding, rengjøring og reparasjoner etter innbrudd og hærverk og oppdager nesten daglig ny skjemmende tagging et eller annet sted.

– Vi tar tak i ødeleggelsene fortløpende ut fra vår kapasitet, slik at eiendomsmassen og skiltene tas vare på og fremstår best mulig for de som bor og bruker områdene.

Tubaas synes det er synd at arbeidet legger beslag på ressurser som kommunen gjerne skulle brukt på andre oppgaver.

– En ting er at hærverk og tilgrising er skjemmende og forringer opplevelsene av kulturminner, men stadig tagging og vask eller rens sliter også på veggene på eiendommene, spesielt på gamle kalkede bygg, mange av dem fra middelalderen. Disse tåler ikke vanlig høytrykksspyling og kjemikalier. Det er en utfordring.

Eldst og mest utsatt

I bydel Gamle Oslo disponerer kulturetaten Bispegata 16. Denne kultureiendommen er et tidligere lokomotivverksted, oppført i 1893 for Norges statsbaner. Lokomotivverkstedet ligger i dag i Middelalderparken.

På adressen Oslo gate 13 ligger Oslo ladegård, en lystgård fra barokkepoken, og altså i hjertet av Oslos middelalderby. Hovedhuset er fra 1720-årene og rommer salonger med interiører fra 1700- og 1800-tallet. Middelalderhallen i kjelleren er en del av første etasje i bispeborgen fra 1200-tallet.

I Saxegaards gata 17 ligger Saxegaarden, en del av Middelalderbyen i Gamlebyen og opprinnelig en middelaldersk bygård. Den er oppkalt etter stormannsætten Saxe.

Andre utsatte bygninger og kulturminner er Hovinveien 1, Etterstadsletta 6, Tøyenbekken 5 og Middelalderparken/Minneparken.

– Hold øyne og ører åpne

– Vi bruker ikke store budsjettmidler på dette. Det handler mer om at vi må bruke mye arbeidskapasitet på reparasjoner og vedlikehold etter tilgrisingen og hærverket, sier Tubaas.

– Jeg synes det er viktig at det kommer frem hvilke problemer vi har med dette, også fordi vi gjerne ser at publikum har øyne og ører åpne. Det virker forebyggende om alle er oppmerksomme og forhindrer vandalenes virksomhet.

I kroner og øre har ikke tagging kostet så store summer. Kulturetaten har i 2019/2020 brukt mindre enn 15.000 kroner på taggefjerning i Bispegata 16.

– Men dette inkluderer ikke kostnadene vi har internt, som jobb med politianmeldelser, kommunikasjon med brukere av bygget, de som fjerner tagging for oss eller fakturering for utført arbeid.

Et lett bytte

Totalt sett på hele kulturetatens eiendomsmasse i Oslo, som består av over 40 bygninger på 69 eiendommer, har kommunen brukt i underkant av 200.000 kroner på fjerning av tagging siden 2017.

– Murveggen ved vannspeilet i Middelalderparken er én av disse, opplyser Tubaas, som fastslår at mange av kulturminnene i gamlebyen ligger slik til at de er lett tilgjengelige mål for dem som vil gjøre skade og ødelegge for andre.