SIAN-leder Lars Thorsen om hattiltale: - Dette er faktaformidling

— Jeg har ingen tanker om at ordet morderzombier skal forstås som hat, sa SIAN-nestleder Fanny Bråten (58) under sin forklaring da saken mot henne og en 53 år gammel mann startet i Oslo tingrett mandag.

Hun er sammen med organisasjonens leder Lars Thorsen (53) tiltalt for hatefulle ytringer etter den såkalte rasismeparagrafen, blant annet for å ha omtalt muslimer som «notoriske seksualpredatorer» som «voldtar i epidemisk omfang» i SIAN-brosjyrer som ble delt ut på Stovner i fjor sommer.

• Les også: Hijab-dømt frisør gikk amok under Sian-demonstrasjon på Tøyen. Kastet øl på restaurantgjest, men blånekter, trass i bilde og vitner

Nekter straffskyld

Bråten er også tiltalt for å ha kalt muslimer «morderzombier og seksualpredatorer», og for å ha kalt islam en «tilbakestående kultur» under en appell på Eidsvolls plass foran Stortinget i september i fjor.

— Det er sterke uttrykk, men det er sterke uttrykk jeg beskriver. Jeg kunne ha brukt ordet massemordere, men zombie passer bedre fordi koranen og Muhammed befaler at man skal drepe urene vantro. Det er dødsstraff for homofili i flere muslimske land, og det er det også for blasfemi. Derfor føler jeg at morderzombier er et dekkende ord, sa Fanny Bråten.

Begge nektet straffskyld etter tiltalen etter at retten ble satt mandag. Da de ble bedt om å oppgi yrke av dommerfullmektig Marte Greftegreff Nøstberg, sa både Bråten og Thorsen at de er menneskerettsforkjempere.

Bråten erkjenner å ha sagt ordene i appellen som er gjengitt i tiltalen, som også er filmet, men nekter straffskyld. Hun nekter også for å ha delt ut brosjyrene i tiltalen, men sa at hun var til stede da de ble delt ut.

• Les også: Tøyenbygda: 1000. Sian: 14. Folkefesten vant mot rasismen på Tøyen torg

— Jeg ble forsøkt voldtatt

Bråten sa at hun ble med i SIAN fordi hun er spesielt opptatt av kvinners rettigheter.

— Jeg føler at jeg har en plikt til å gi spesielt de undertrykte muslimske jentene og kvinnene en stemme. Det er hele min intensjon for å være med i SIAN, sa den 58 år gamle kvinnen.

Fanny Bråten viste blant annet til religiøs kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og forskjellsbehandling mellom muslimske gutter og jenter.

Hun fortalte også om en episode for noen få år tilbake som fikk henne til å tenke annerledes rundt innvandring og islam.

— Jeg ble forsøkt voldtatt av en innvandrer i nærheten av mitt hjem i Askim. Etter det følte jeg på en utrygghet for min datter og generasjonene etter meg. Jeg følte meg forpliktet til å gjøre noe for å forhindre at slikt skulle skje med andre. Da begynte jeg å interessere meg for forskjellige religioner, og spesielt islam, sa Bråten i retten.

• Les også: 1000 roser i jern skal minne oss om terrorangrepet 22. juli. Minnesmerke avduket ved Oslo domkirke

Munnhoggeri med aktor

Thorsen erkjenner å ha delt ut brosjyrene som er omtalt i tiltalen. Under sin forklaring viste han flere ganger til koranen, menneskerettskonvensjonen og statistikk fra ulike kilder da han skulle begrunne hvorfor det som står i brosjyrene, som han selv har skrevet, er korrekt.

— Muslimkritikk er fullstendig meningsløst, fordi det finnes en milliard forskjellige tolkninger av islam. Det vi kritiserer, er dem som etter koranen er gode muslimer, som lever etter den bokstavtro religionen, sa Thorsen.

— IS er for eksempel gode muslimer. De er de beste muslimene i vår samtid, sa han.

Thorsen ble også stilt spørsmål om bruken av ordet «seksualpredatorer».

— Muslimer er seksualpredatorer i et ekstremt mye større omfang enn ikke-muslimer. De fødes inn i en islamsk kulturkrets der det er akseptabelt å voldta vantro kvinner, sa han.

Det oppsto også tidvis munnhoggeri mellom aktor Andreas Kruszewski og Thorsen da aktor ønsket at tiltalte skulle gå videre i sin forklaring.

— De kjøttkakene dine tror jeg du kan ta til kvelds og hive i mikroen, sa Thorsen til aktor.

Han ble deretter bedt av dommerfullmektig Nøstberg om å holde seg til saken.

• Les også: «Anna» nektet jobb ved kommunalt sykehjem i Oslo fordi hun er mørk i huden

— Dette er faktaformidling

Thorsen sier til NTB at han ser fram til å få prøvd saken for retten.

— Norge trenger å få slått fast i hvilken grad ytringsfriheten skal gjelde i saker som dette. Det er gunstig å få avklart om den faktafrykten og det krenkelseshysteriet som eksisterer i samfunnet, også skal gjelde i rettspleien. Min klare oppfatning er at det ikke skal det, sier Thorsen til NTB i en pause.

— Dette er faktaformidling, og i retten vil jeg underbygge at det er det, sier han.