Se og bli sett på Tøyen

Bokcoveret til «Munch» kan du se på denne husveggen. Og Steffen Kvernelands Munch stirrer tilbake på deg.

– Det slo meg med en gang de spurte, akkurat det motivet ville funke best. Det er jo en grunn til at jeg valgte nettopp den tegningen til forsida på boka mi, sier Steffen Kverneland.

— Det er vanskelig å forklare med ord hva som gjør et bilde mer slående enn et annet, men akkurat her er det noe med at bildet minner sterkt om ikoniske «Skrik», uten at Skrik-figuren er med. I stedet får vi min versjon av Edvard Munch som tegneseriefigur, med et intenst Homer Simpson-blikk som møter og følger blikket til den som ser det.

Kverneland skrev og illustrerte tegneseriebiografien «Munch», som ble utgitt i 2013. Boken har fått flere priser, blant annet Brageprisen i kategorien sakprosa samme år. Tegneserieskaperen er selvlært og har en lang merittliste. Han er haugesunder, men bor i bydel Gamle Oslo.

Trodde det var umulig

– Du var skeptisk til å overføre en akvarell til murvegg?

– Ja, jeg trodde nærmest det ville være umulig. Akvarell er jo en maleteknikk som er svært forskjellig fra den som brukes til et veggmaleri. I akvarell bruker man det hvite i papiret som lys, man maler med gjennomsiktige farger der det skal være lyst, og man kan legge flere tynne lag med gjennomsiktige farger oppå hverandre som gir helt spesielle effekter.

— I et veggmaleri derimot, må malingen være heldekkende og ferdigblandet uansett om den skal være lys eller mørk, så jeg er svært imponert over at Monica Tollnes fikk det så bra til. Hun har virkelig gjort en god jobb.

Forstørret rundt femti ganger

Dekormaler Monica Tollnes fra Gjerdrum jobber for Malermester Buer. Hun har bakgrunn fra tegning, form og farve og gikk på Ecole supérieur de peinture décorative Nadaï-Verdon i middelalderbyen Penne d'Agennais i Frankrike.

– Det er skummelt å male andres kunst. Man skal ikke ødelegge eller tukle med andres kunst, og veggmaleriet måtte bli slik han malte det, sier Tollnes.

Hun forteller om hyggelige samtaler med Kverneland i prosessen. Utgangspunktet hennes var selve bokcoveret, og på veggen ble det forstørret rundt femti ganger. Ansiktet, med fokus på øynene, ble overført til veggen med projektor. Resten av motivet ble for stort for projektoren, så det måtte gjøres på frihånd.

— Ja, det landa!

– Jeg brukte Flügger fasademaling for mur og standardfarver. Noen måtte jeg blande selv og jeg prøvde meg frem med ulike effekter på selve veggen. Tørre pensler og svamper ble brukt for å få frem ulike strukturer og effekter, sier Tollnes.

Oppføringen av veggmaleriet tok noen uker. Hun brukte lift, og det ble endel tilpassing og justering.

– Jeg måtte mye ned og se på avstand. Jeg holder på litt her og litt der oppe i høyden. Det er en god følelse å komme ned og se at «Ja, det landa!», sier hun.

Hva hadde Munch selv sagt?

Tilbake til Kverneland og et siste spørsmål. Teksten i boken «Munch» er i stor grad bygget på sitater også fra Munch selv.

– Har du et sitat fra Munch som du tenker han kunne brukt om veggmaleriet?

– I beste fall, altså hvis han hadde likt veggmaleriet, hadde han kanskje sitert seg selv om hva han sa om himmelen i «Skrik»: «Når skyerne i en solnedgang hvirket på en som blodig dække – kan det vel ikke nytte at male noen almindelie skyer – man går den direkte vei – og maler umiddelbart indtrykket – billedet – maler skyernes blod.»

— Og i verste fall: «Mal over skiten!»