klassetur
Loddsalg til inntekt for skoletur til Polen og Auschwitz. Illustrasjonsfoto: Berit Keilen / NTB scanpix OK modeller.

Dyre klasseturer skaper a-lag og b-lag i klassen

— Foreldre bør tenke seg godt om når de planlegger klasseturen i ungdomsskolen. Elever som ikke får deltatt, får verken sett fram til turen eller være med i det sosiale fellesskapet under og etterpå.

Det har blitt en tradisjon på en del skoler at tiendeklasse reiser på en foreldredrevet skoletur, gjerne til Polen for å lære om andre verdenskrig. Turen koster kanskje 7 000 kroner, pluss lommepenger for hver elev. Pengene blir som regel samlet inn via forskjellige dugnader.

— Foreldrene må tenke seg om når de skal planlegge skoleturer for tiendeklasse. Turen kan ende opp å ikke fremme klassesamholdet. Vi har sett skoleklasser der en tredjedel av elevene ikke har kunnet bli med på turen av økonomiske og andre årsaker. Disse ungdommene får ikke gledet seg til turen på forhånd eller være med og dele minnene etterpå. Det gir en følelse av å være ekskludert. Dette må foreldreutvalg og skoler være bevisste sier Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Sanitetsforeningen har et fond hvor det kan søkes om tilskudd til foreldredrevne skoleturer. — Vi ser en stor økning i søknadene til fondet, sier Herlofson.

Grete Herlofson
Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening ber foreldrene tenke seg godt om før de planlegger klasseturer i tiende klasse. Foto: NKS

Turene har blitt tradisjon

En vanlig måte å skaffe turpenger på er å selge toalettpapir. Herlofson peker på at denne formen for dugnad ikke nødvendigvis skaper større samhold blant elevene og i leder av Foreldreutvalget i grunnopplæringenforeldregruppa.

— Det fordres at foreldrene har råd til å kjøpe inn toalettpapiret som skal selges videre, i tillegg har lagringsplass og til slutt muligheten til å kjøre papiret rundt til kundene sine, sier Herlofson.

Hun peker på at konsekvensen kan være at de som har dårlig råd og sjelden får muligheten til å reise, heller ikke får vært med på skoleturen. — Vi i Sanitetsforeningen oppfordrer foreldrene til å ta hensyn til inkluderingen når turene og dugnadene skal planlegges, sier generalsekretæren.

Lederen av Foreldreutvalget i grunnopplæringenGunn Iren Müller, går lenger. I Dagsnytt 18 på NRK 27. november fastslo hun at skoleturene har tatt helt av. — Vi mener de må kuttes ut, sa hun.

Gratisprinsippet gjelder ikke for foreldredrevne turer

Grunnskoleopplæringen skal være gratis. Kommunen og skolen kan derfor ikke kreve at elevene eller de foresatte dekker utgifter til aktiviteter som er en del av grunnskoleopplæringen. Dette følger av opplæringslovens paragraf 2-15.

— Gratisprinsippet gjelder ikke dersom turen ikke er i skolens regi. Elevens deltagelse eller ikke deltagelse vil likevel kunne få betydning for elevers opplevelse av skolemiljøet, dersom elever ikke får vært med på skoleturen, skriver Kristin Sæbø Ekman,
seniorrådgiver i barnehage- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Forskjellig praksis

Noen skoler sier definitivt nei når det søkes om fri til foreldredrevne skoleturer. Andre er mer liberale. Retningslinjene kan være forskjellige fra skole til skole.

— Vi informerer på foreldremøter allerede på 8. trinn at det er positivt dersom foreldrene tar initiativ til å organisere slike turer, men at disse skal foregå i elevenes ferier, for eksempel i høstferien i 10. klasse. Begrunnelsen er gratisprinsippet og inkludering. Erfaring tilsier at ikke alle blir med på slike turer, enten av økonomiske eller andre årsaker. Skolen gjennomfører gratis overnattingsturer i marka på 9. trinn for alle elever i tråd med kompetansemålene i kroppsøving, mat og helse og naturfag, svarer rektor Elin Brandsæter på Fagerborg skole.

Rektor Halvor HolmJordal skole svarer at de følger gratisprinsippet så godt som mulig og drar derfor ikke på lange turer.

Bør skolen sette foten ned?

— I 2015 ville foreldrenes arbeidsutvalg at vi reviderte retningslinjene for klasseturer. Det ble en praksis hvor vi sto i fare for å lage shoppingturer til Barcelona for dem med penger til det, sier Knut Erik Brændvang, rektor på Marienlyst skole.

I retningslinjene står det nå blant annet at turarrangørene skal tilrettelegge slik at alle elevene kan delta. Alle klasseturer skal godkjennes av rektor på forhånd, og turene  skal ikke overstige tre skoledager. Nå vil skolen igjen gå gjennom retningslinjene for klasseturer, for å gjøre reglene bedre juridisk forankret.

— I dag ville ikke skolen godkjent en slik tur, som lot opptil en tredjedel av klassen sitte igjen hjemme. Vi ønsker likevel ikke å si konsekvent nei til å gi fri til klasseturer. Hvis vi sier konsekvent nei, er jeg redd for at vi på en måte melder oss ut. Turene blir allikevel arrangert. Strammer vi for hardt inn, er jeg redd vi mister kontrollen på hva turene skal inneholde, sier Brændvang.

Tarjei Helland
Familiens inntekt skal ikke avgjøre om elevene kan være med på klassetur eller ikke, sier byrådssekretær Tarjei Helland. Foto: privat.

Utdanningspolitiker: — Alle skal med

— All opplæring og alle aktiviteter i regi av skolen skal være gratis. Dersom elevene har fått permisjon fra opplæringen, vil turer som skjer i permisjonstiden ikke være skolens ansvar. Permisjonsreglementet gir ikke anledning til å innvilge permisjon for grupper av elever, men forutsetter at det foretas en individuell vurdering av hvorvidt det er forsvarlig å innvilge permisjon eller ikke. Det skal fattes et individuelt vedtak for hver enkelt elev, skriver byrådsekretær i byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap, Tarjei Helland.

Om praksisen med foreldredrevne skoleturer skriver Helland:

— Det er positivt at elevene drar på turer som vektlegger både sosialt fellesskap og faglig læring. Jeg er imidlertid opptatt av at alle skal ha denne muligheten. Den enkelte families inntekt skal ikke påvirke. Det er likevel opp til foreldre og elever om de ønsker å organisere private turer og eventuelt kreve en egenandel. Dette kan ikke byråden blande seg inn i.

— Har Oslo kommune noen mulighet for å stoppe turer?

— Jeg forutsetter at skolene forholder seg til de lover og regler som gjelder for klasseturer og retten til gratis opplæring. Dersom foreldre mener at skolene bryter gratisprinsippet, vil jeg oppfordre dem til å ta kontakt med rektor ved den aktuelle skolen, eventuelt utdanningsetaten, for å få en dialog om forståelsen av rammene for denne type turer, svarer Helland.

Kultur for slike turer

— Det har blitt en kultur for slike avslutningsturer. Noen foreldre er veldig ivrige, mens andre er mye mer reserverte. Det er også en utfordring med hvor mange og hvilke voksne som skal følge med klassen på tur. Foreldre har i tillegg forskjellige preferanser til sosial kontroll. Det har hendt at noen foreldre har ønsket å ta en snarvei og pålagt alle deltagere en utgift. Dette gir problemer for noen og er ikke OK for skolen, sier rektor Brændvang på Marienlyst skole.

Foreldre VårtOslo har vært i kontakt med forteller at skolen har gitt fri for skoleturer, selv om det innebærer en egenandel på 3 500 kr pr elev. I tillegg kommer utlegg i forbindelse med dugnaden, utlegg som gjør at noen elever må sitte hjemme, mens klassekameratene reiser, sier foreldrene.

Nye regler for skoleturer

Kunnskapsdepartementet har for tiden ute på høring nye regler for skoleturer. Regjeringen vil blant annet å innføre en plikt for kommuner til å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting for elever i grunnskolen.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sier at regjeringen ikke ønsker at disse turene finansieres av elever og foresatte.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer