Den franske skuespilleren Lucas Bravo dro til Oslo ens ærend for å være til stede under markeringen utenfor Stortinget tirsdag.Foto: Javad Parsa / NTB
Derfor demonstrerte Netflix-stjernen midt i Oslo
Mange samlet seg utenfor i protest da Stortinget vedtok å åpne for leting og utvinning av ettertraktede mineraler på dyphavsbunnen i Arktis, blant dem en fransk skuespiller.
Lucas Bravo (35) er mest kjent fra Netflix-serien «Emily in Paris», der Lily Collins er blant de øvrige hovedkarakterene, men har også vært å se i film med Julia Roberts og George Clooney
på rollelisten.
Franskmannen kom denne uken til Oslo som klimaaktivist for å ta
til orde mot den norske regjeringens forslag om åpning for å lete etter og utvinne
mineraler på dyphavsbunnen i Arktis.
I forkant kom skuespilleren og modellen i et innlegg til
sine to millioner følgere på Instagram med sterk oppfordring til både den
norske regjeringen, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen
Barth Eide (Ap), energiminister Terje Aasland (Ap) og Høyre-leder Erna Solberg
om å si nei til gruvedrift på havbunnen.
– Hvis de har samvittighet for denne planeten, for
barna sine og for fremtiden vår, vet de hva som er bra eller ikke. Forslaget
deres er kortsiktig tenkning. Det er det som skremmer meg. Jeg skal sammen med
andre lage så mye støy som mulig. For innerst inne tror jeg politikerne
vet, sa Bravo til TV 2 i forkant av at Stortinget skulle stemme over
avgjørelsen.
500.000 underskrifter
Annonse
På seks uker samlet
sivilsamfunnsbevegelsen Avaaz inn over 500.000 underskrifter i et opprop som
krever at Norge stanser alle planer for gruvedrift på havbunnen. Disse
signaturene ble overlevert til Marianne Sivertsen Næss (Ap) utenfor Stortinget
før avstemningen tirsdag.
Utfallet ble imidlertid stikk i strid med skuespilleren og
de mange andre aktivistene som hadde samlet seg
sitt ønske.
Stortinget vedtok tirsdag å åpne for leting og
utvinning av ettertraktede mineraler på dyphavsbunnen, etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i
desember ble enige med Høyre og Fremskrittspartiet.
Stortingsflertallet
mener gruvedriften vil legge til rette for lønnsom, bærekraftig og forsvarlig
mineralvirksomhet til havs.
Regjeringen har sagt
det er økt interesse for disse ressursene fordi etterspørselen etter viktige
metaller øker på verdensbasis. De argumenterer også med at det er viktig å øke
selvforsyningen i en tid preget av økt internasjonal spenning.
Stor motstand
Motstandere mener
derimot at gruvedrift på havbunnen vil kunne få katastrofale og irreversible
konsekvenser for dyreliv og natur til havs.
Utenlandske så vel
som norske miljøaktivister hadde tirsdag ettermiddag samlet seg utenfor
Stortinget i protest mot vedtaket.
– Å gamble så
hensynsløst og arrogant med naturen ved å overkjøre alt av fagkunnskapen og
forhaste seg med åpningsprosessen uten å tette de store kunnskapshullene, kan
få katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og Norges omdømme, sier
generalsekretær Karoline Andaur i Verdens naturfond (WWF).
– Norge har gravlagt
sin egen troverdighet som en ansvarlig havforvalter, tilføyer Gytis
Blaževičius, leder i Natur og Ungdom.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot regjeringens vedtak og skriver i sin innstilling at Norge
mangler kunnskap om miljøet i 99 prosent av havområdene som er aktuelle for
gruvedrift.
– Høyre, Ap, Sp og
Frp har presset gjennom et helt uansvarlig vedtak uten å utrede konsekvensene.
De aner ikke hva slags effekt dette kan få for livet i havet og fiskebestandene
i Norskehavet og Arktis, sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG).
Partifelle, partileder og inntil i høst Oslo-byråd for byutvikling, Arild Hermstad,
var også til stede.
– Dette er en mørk
dag for naturen, sier miljøpolitisk talsperson Sofie Marhaug i Rødt.
– Vi vil gjøre det
vi kan for å stoppe denne ødeleggende industrien før den starter, sier Greenpeace-aktivist
Amanda Louise Helle.
Dumpetillatelse i Oslo tingrett
Onsdag ettermiddag falt for øvrig dommen i en av Norges mest
langvarige miljøstrider i Oslo tingrett. Staten får medhold for sin tillatelse til
å dumpe gruveavfall i Førdefjorden.
Tingretten slo fast at miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og
Natur og Ungdom har tapt Fjordsøksmålet og ikke får medhold i at tillatelsen til
gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig.
– Vi
er både sinte og skuffede. Denne dommen er en krise for naturens rettsvern i
Norge, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet etter at dommen ble klar.
Naturvernforbundet
ber nå om pengehjelp til å betale utgifter i forbindelse med søksmålet.
–
Jeg er utrolig skuffet over at retten i tillegg til å ikke innvilge klagene
våre, har straffet organisasjonene dobbelt ved å idømme oss statens
sakskostnader på hele 1,4 millioner kroner, sier Gulowsen på en
pressekonferanse onsdag kveld.
– I
mine villeste fantasier hadde jeg ikke regnet med at vi kunne få et sånt
resultat. Vi er nødt til å be dere og alle andre i hele det norske samfunnet om
å hjelpe oss med å betale den boten, som vi nesten kan kalle det, sier han.
Nordic
Mining, som planlegger gruvedrift i fjellet, har fått tillatelse av staten til
å deponere 170 millioner tonn avfall i fjorden. Helt siden 2008 har derimot
miljøaktivister kjempet for å hindre dette. De har hele tiden hevdet at
tillatelsen bygger på feil forståelse av EU-direktiver, og dermed ikke kan være
gyldig.
– Dommen er som ventet og tydelig. Vi opplever at staten har gjort
en grundig jobb i løpet av de 15 årene saksbehandlingen har funnet sted og er
glade for at retten anerkjenner at våre tillatelser og konsesjoner er gyldige,
forteller Ivar S. Fossum som er administrerende direktør i Nordic Mining i en
pressemelding.
Avgjørelsen
betyr at Nordic Mining får lov til å dumpe 170 millioner tonn gruveavfall i
Førdefjorden.
–
Nordic Mining fortsetter med den høye byggeaktiviteten og ser fram til
produksjonsoppstart i andre halvdel av 2024, sier Fossum.
Selskapet
har investert omtrent 1,1 milliarder kroner i Engebø-prosjektet, og det har
tatt tid å få på plass alle tillatelser. I pressemeldingen skriver selskapet at
de har brukt rundt 15 år på å få tillatelser og konsesjoner til å etablere
virksomheten.