Gratiskonsert for fansen i høstkulden på Prindsens hage. Terningkast 6, mener anmelderen. Foto: Randi Færevik
Ny plate fra Dum Dum Boys, som feiret med gratiskonsert. – Jeg fikk litt ny tro
«Der var katta ute av sekken og plata på vei ut i verden. Det skal feires!», varslet Dum Dum Boys i forrige uke, og spilte plata live for første (og sikkert siste) gang, på Prindsens hage i Storgata.
Jeg har sett bandet en rekke ganger. Det har skjedd sporadisk og impulsivt. Tidlig i karrieren deres så jeg bandet tilfeldigvis på Kalvøya-festivalen. Jeg husker dem ved siden av Iggy Pop, Nirvana og Bob Dylan.
Det var noe så befriende deilig å se et norsk band på norsk med en internasjonal standard. Det er vel bare det norske språket som har begrenset en internasjonal karriere. Det samme språket som har gjort de gigasvære i Norge og til folkelig eie.
Og innenfor det norske språket har bandmedlem Kjartan Kristiansen laget sitt eget språk som han sender inn i kjeften på Prepple, som har stor forståelse for dette og spytter ordene ut. De er et tohodet troll.
Gratiskonsert i høstkulda
Fy for faen som vi skal være takknemlige for at vi har dette bandet. Det kan ikke være enkelt å gjennomføre denne karrieren. Først blir du genierklært, så skal du komme med nytt materiell og så skal du tåle kritikk her og der og leve med at musikkpolitiet rett utenfor karrieredøra.
Annonse
Så blir hastebeslutningen tatt da: Gratiskonsert i Prindsens hage. Det er duket for festivalstemning plastdasser, pissoarer og øl i plastglassene, men bare ett band står på scenen og skal spille sitt nytt album. Tøft.
Marketing-avdelingen til Dum Dum har alltid vært best på sitt felt i Norge, noe som har vært med på å lime karrieren sammen.
Tenk det du. En gratis konsert i høstkulda som streames ut til alle kroker og kriker i dette langstrakte landet, så man endelig kan få en avveksling fra fredagens TV-titting.
Bakover i karrieren har de et kobbel av hitsanger som folk alltid kommer for å se. Hvordan skal de klare å lage en god stemning uten disse. Joda, det er bare å lage en plate som er vel så bra. Jeg tror faktisk de kan turnere basert på bare denne og la coverartister holde liv i hitsa, hvis de er lei sjæl da. Du har vel ikke vært på afterski eller danskebåten uten å ha hørt en coverversjon av Splitter pine.
De dundrer i gang noen minutter for sent til en stappfull hage. De fete riffene dundrer ut og med en rytmeseksjon så fjellstø. Tekstlinjer flerrer ut av kjeften til frontfigur Prepple. Og for en liste med låter, for et band, for en skive og for et trøkk.
Det er noe så trygt og godt med dette bandet. Der de selv har levd et liv og delt oppturer og nedturer med omverdenen.
Vi hadde vel et høyt aldersgjennomsnitt vi som sto og digga. Men er det slik alderdommen blir for disse generasjonene, er det intet å frykte. Selvsagt hører mann han fulle mannen bak seg skrike ut Splitter pine.
Vi rusler lykkelige hjem min kone og jeg. Jeg spør henne hva hun mener om terningkastet, og vi enes om 6.
TAKK for at jeg fikk en annerledes fredag, vekk fra tv-apparatet. Jeg fikk litt ny tro.