Dronning Eufemia brakte kultur og hoffliv til middelalder-Oslo

Dronning Eufemia ble født i 1280 i Rügen, Tysklands største øy, som ligger syd i Østersjøen.

Hun var datter av fyrst Vitzlav II av Rügen, og i 1298 skal det ha blitt avtalt på et dansk-norsk forliksmøte, hvor fyrsten deltok, at datteren skulle gifte seg med hertug (året etter kong) Håkon V Magnusson.

Hoffliv og ridderkultur

Eufemia ble fraktet sjøveien til Oslo. Hun brakte med seg biblioteket sitt, som skal ha vært et av Europas mest rikholdige.

I 1299 giftet hun seg med kongen i Mariakirken i Olso, og ble dronning. Etter giftemålet skal Eufemia ha fått blant annet øya Bygdøy og en fast inntekt på 1200 mark sølv i gave av kongen.

Dronningen var kjent for sin kulturelle interesse, og hun innførte hoffliv og ridderkultur til Håkonshallen i Oslo. Hun ville dyrke kontinental kultur ved de nordiske hoffene, som hun ifølge norsk biografisk leksikon var midtpunktet i.

Ønsker å binde middelalderen med samtiden

Det er ikke bare hovedgaten i Bjørvika som er oppkalt etter dronningen. Eufemiadagene er en kulturfestival i Gamle Oslo, arrangert av Modus senter for middelaldermusikk. Fra 22. til 24. september skal de holde blant annet konserter, dans, barneteater, sangkurs, en fotoutstilling i Saxegaarden.

— Saxegaarden er et lite, rosa hus som har stått i Gamlebyen siden middelalderen. Clemensruinene ligger rett ved, og det er et vakkert sted, sier Gro Siri Ognøy Johansen, som startet Modus og er kunstnerisk leder Eufemiadagene.

— Vi er opptatt av kunstnerisk mangfold og kunstnerisk næring på en historisk grunn, og ønsker å være en aktør som forsøker å binde middelalderen med samtiden. Her i området har vi både middelalderbyen og Bjørvika, og det er interessant å utforske hvordan vi kan videreutvikle tidlig musikk.

Middelaldergård i Gamlebyen

Både middelaldermusikk og moderne musikk skal presenteres under festivalen. Saxegaarden, hvor alt holdes, er opprinnelig en middelaldersk bygård oppkalt etter stormannsætten Saxe, og spores tilbake til herr Saxe og hans sønner Agmund og Ulv Saksesson. Sistnevnte var norsk ridder og riksråd.

— Nå står bygget og rister på grunn av Follo-banen, og dette er også et bilde på det vi synes er interessant med hvordan uttrykkene fra middelalderen blir blandet med utbyggingen og det nye, sier Ognøy Johansen.

Huset brant i bybrannen i 1624, men et nytt hus ble bygd på de gamle murene. Huset som står der i dag ble reist 1800. Den første Saxegaarden er omtalt i historien fra 1334 til 1414, og er blant de meget få middelaldergårdene i Oslo hvis beliggenhet kan fastslås med sikkerhet.  På Oslo kommunes hjemmesider kan du lese mer om huset.

Mariakirken viktig for at Oslo ble hovedstad

Ikke langt unna Saxegaarden sto en gang Mariakirken, som dronning Eufemia og kong Håkon V Magnusson giftet seg i. Ruinene etter denne finnes i dag i Middelalderparken.

Ifølge historiske kilder skal det opprinnelig ha vært en trekirke fra 1000-tallet som ble etterfulgt av en steinkirke på 1100-tallet.

Eufemias ektefelle, kongen skal også ha forordret at prosten ved kirken også skulle være kronens kansler, og med dette skal hovedstaden i praksis ha blitt flyttet fra Bjørgvin (Bergen) til Oslo.

Mariakirkens ruiner er nå en del av middelalderparken, som var middelalderbyen Oslos søndre bydel. På Riksantikvarens nettsted Kulturminnesøk kan du lese mer om Mariakirken.

For de som vil vite mer om middelalderdronningen arrangerer Eufemiadagene en vandring i Eufemias fotspor.

Her tar journalist og leder i Gamlebyen historielag, Per Olav Reinton, med publikum fra Saxegaarden og over Oslos torg til lokomotivverkstedet som ligger ved det som var dronningens slott. Her skal det ha foregått festligheter på høvisk vis.