Fire Oslo-artister om Lillebjørn Nilsen: – Denne byen er Lillebjørns rike. Han er Oslo-poet nr. én, sier Jonas Alaska

Jonas Alaska

Jonas Alaska ventet på bussen ved Marienlyst da han leste nyheten om Lillebjørn Nilsens bortgang. Neste dag skrev han sin første låt på norsk, viet til Lillebjørn. 

– Fint å prate med deg siden du har skrevet en låt til Lillebjørn etter hans død, fortell litt om den?

– Ja, det hele var litt rart. Jeg hadde ikke planer om å skrive noe på norsk. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke tør det. Men dagen etter at Lillebjørn døde, satt jeg meg ned i studio og begynte å skrive. Jeg hadde Lillebjørn i tankene og hørte stemmen hans i hodet mitt mens jeg skrev låten som er dedikert til han.

– Hva har Lillebjørn Nilsens musikk betydd for deg?

– Jeg er vokst opp med å høre på Lillebjørns låter, ettersom både mamma og pappa er veldig glade i musikken hans. Så de hørte mye på ham i oppveksten min. Musikken hans har nok vært i bakhodet mitt og påvirket meg mer enn jeg har vært klar over. 

– Jeg husker at jeg så han på Øyafestivalen. Det var utrolig sterkt å se ham spille live. Hele konserten hans ble som en slags maktdemonstrasjon, jeg var imponert etter slutten på hver sang.

Fra køen i Lillebjørns begravelse. Fem personer om deres forhold til Lillebjørn

– Husker du første gangen du hørte en Lillebjørn Nilsen-låt?

– Nei, som nevnt er jeg vokst opp med musikken hans så det er vanskelig å huske det første minnet. Men musikken hans preget definitivt en god del av barndommen min.

– Hvor var du og hva følte du når du fikk vite nyheten om at Lillebjørn var gått bort?

– Jeg sto og ventet på bussen ved Marienlyst. Jeg ble litt overraska over hvor hardt den nyheten traff meg. Det hadde sikkert litt med at jeg skulle reise på bussen i Oslo, og at det var så grått og trist ute. Denne byen er Lillebjørns rike. Han er Oslo-poet nummer én.

– Har du en favorittlåt av hans?

– Oi, det er veldig vanskelig å velge en for han har så mye bra. "Alexander Kiellands Plass" er en låt jeg blir veldig rørt av. Jeg har selv bodd der, med barn. "Stilleste Gutt på Sovesal 1" er også veldig fin.

– Har du et sted eller område i Oslo som du særlig forbinder med Lillebjørn?

– Ja, det må være Alexander Kiellands plass. Da jeg bodde der, visste jeg at han hadde bodd i Uelands gate. Så jeg tenkte mye på han i den perioden av livet mitt. Jeg flytta derfra for halvannet år siden.

Lars Lillo-Stenberg

DeLillos frontfiguren, Lars Lillo-Stenberg, har vært tett på Lillebjørn Nilsen i sin egen karriere, som under innspillingen av låten "Gul og Vissen" på "Nære Nilsen" plata i 1993.

– Hva har Lillebjørn Nilsens musikk betydd for deg?

– Musikken hans har alltid vært der som det mest solide innen norsk visesang. Som noe edelt i den norske populærmusikken da jeg vokste opp. Jeg ble i stor grad eksponert for musikken hans gjennom TV og radio i ungdommen.

– Husker du første gangen du hørte en Lillebjørn Nilsen-låt?

– Broren min hadde The Young Norwegians-plata fra 1968, så jeg var ikke gamle gutten da, seks år kanskje, der var blant annet "Danse nå, ikke gråte".

– Hvor var du og hva følte du når du fikk vite nyheten om at Lillebjørn var gått bort?

– Jeg var i studio da jeg hørte nyheten. Jeg tenkte det var trist at han ikke fikk realisert nye låter de siste årene. Men de gangene jeg traff ham, virket han ikke plaget av det. Han hadde mer enn nok med de han hadde gitt ut, sa han til meg. Det er klart nå at det var et vemodig dødsbudskap.

– Har du en favorittlåt av hans?

– Jeg er veldig glad i låten "Alexander Kiellands Plass". Selv har jeg hatt gleden av å opptre både med "Far har fortalt" og "Bysommer". De er begge veldig fine låter.

Kjære og kjente ansikter fra musikk- og kulturlivet var i Lillebjørns begravelse. Se bildene

– Har du et sted eller område i Oslo som du særlig forbinder med Lillebjørn?

– Det må være den delen av Maridalsveien hvor Lillebjørn bodde. Jeg satt der og øvde med ham da vi lagde låten "Gul og Vissen" sammen, på "Nære Nilsen"-albumet. Ellers synger han om Herregårdskroa i "Bysommer", og jeg ser ham for meg også på den plassen.

– Du har vært tett på Lillebjørn, blant annet under innspillingen av "Nære Nilsen"-plata. Hvordan var det å jobbe med Lillebjørn, og har du et favorittminne av ham?

– Ja, vi hadde en liten periode vi så litt til hverandre. Og jeg ble litt nær han da. Han hadde sitt eget låtskriveratelier nede i Skippergata, og der var det et skrivebord med blanke ark, blyant og viskelær, pluss stemmegaffel og rimordbok i hylla. Av den gamle skolen, altså!  

– Lillebjørn Nilsen lærte meg teknikken med å starte skriveprosessen med å lage en "monstertekst", som betød å bare synge om tull og tøys. Han overrasket meg også med å ofte lage melodien før tekstene, akkurat slik jeg selv gjorde. Det var ærefullt å bli invitert inn i hans sfære, og det gledet meg at han var så åpen ovenfor en yngre og mer urutinert kollega som meg selv. 

Don Martin 

Don Martin er i likhet med Lillebjørn, en Oslo-poet, og ga i 2013 ut låten "Nilsen" med Tommy Tee. 

– I likhet med Lillebjørn Nilsen, er også du en Oslo-poet og skrev blant annet låten Nilsen. Hva har Lillebjørn Nilsen betydd for deg i din egen utforming som Oslo-poet?

– Det er et stort spørsmål, men jeg tenker at få om noen, har klart å føre byens sjel i pennen slik Lillebjørn Nilsen har. Han hadde en lavmælthet både i hvordan han skrev og sang. Lillebjørn hadde et klart og bevisst prosjekt om å skrive både for og fra det Oslo han kjente og som var hans. 

– Hans sine bidrag til drakampen om hvordan samfunnet vårt skal være, har påvirket oss alle. På T-banen på vei hjem fra bisettelsen hans på fredag, møtte jeg en barndomskompis. Jeg fortalte ham at jeg nettopp hadde vært på Lillebjørns bisettelse, og da begynte vi å prate om hvordan vi sang "Barn av Regnbuen" sammen som barn, like etter at han kom til Norge. Han sa at forstod allerede da at det lå et alvor i budskapet i den sangen. Det gjør det i mange av Lillebjørns låter. 

Lillebjørns beste venn: – Rett før jul ble mitt siste møte med han. Igjen berikende samtaler til langt på natt

– Hva har Lillebjørn Nilsens musikk betydd for deg?

– Vel, da jeg gikk av T-banen i dag, etter å ha møtt på barndomskompisen min, grublet jeg over hvor mye "Barn av Regnbuen" hadde å si for kampen for fellesskap og mot rasisme i Norge, da vi vokste opp. Jeg tror ikke man skal undervurdere sånt.

– Husker du første gangen du hørte en Lillebjørn Nilsen-låt?

– Jeg vet ikke om det var første gang, men jeg husker da jeg fikk "Hilsen Nilsen" platen på LP, og at låten som virkelig traff meg på den var "Luse-Franz". Da var jeg sju år.

– Har du en favorittlåt av hans?

– Jeg har nesten aldri én favoritt av noe, fordi forskjellige ting gjør seg til forskjellig tid. Sånn er det definitivt med Lillebjørns musikk – han har mye forskjellig som spenner bredt og som passer til forskjellige situasjoner og tider. Men akkurat nå tror jeg at mange kjenner på at "God natt, Oslo" er en av de låtene som treffer sterkest. Det gjør i hvert fall jeg.

– Har du et sted eller område i Oslo som du særlig forbinder med Lillebjørn?

– Nei, hele denne byen er Lillebjørn sin.

Sondre Lerche

Sondre Lerche, opprinnelig bergenser bosatt i Oslo, lærte seg å spille gitar blant annet ved hjelp av gitarboka til Lillebjørn.

– Hva har Lillebjørn Nilsens musikk betydd for deg?

– Som de fleste av min generasjon, var han meget til stede gjennom sangene jeg hørte på i barndommen. Men jeg har fått et mer personlig forhold til kunstneren Lillebjørn som voksen, og han har vokst veldig i meg.

– Husker du første gangen du hørte en Lillebjørn Nilsen-låt?

– Det var nok i klasserommet. "Se Alltid Lyst På Livet" var bare en av mange av hans sanger vi lærte å spille. Lillebjørn er ikke bare nasjonalskald for både voksne og barn, han lærte også mange av oss å spille gitar!

Ordføreren: – Lillebjørn elsket Oslo, og Oslo elsket Lillebjørn tilbake

– Hvor var du og hva følte du da du fikk vite nyheten om at Lillebjørn var gått bort?

– Jeg satt i bilen og kjørte, og ble med ett stille i en times tid da nyheten traff. Jeg tenkte på små møter og oppmuntrende hilsener vi har utvekslet opp igjennom årene. Mens jeg kjørte hørte jeg sangene hans inni meg, slik han ofte selv fortalte at han lyttet til musikk, inni seg.

– Har du en favorittlåt av hans?

– "Så Nære Vi Var". Den fikk jeg også gleden av å tolke selv på hyllestplaten hans i 2021. Det var stort for meg å vite at han gikk god for den.

– Har du et sted eller område i Oslo som du særlig forbinder med Lillebjørn?

–  Egentlig ikke, siden jeg ikke er herfra. Men det er spennende å tenke på at hele byen er som en kulisse for hans sangkunster, nå som jeg selv bor her!