Forslag om gigantisk oppdrettsanlegg for laks på Grønlikaia vant designpris

Anders Haagaas Grinde fikk designpris for sin masteroppgave om et gigantisk oppdrettsanlegg på Grønlikaia som kan tilfredstille Oslos laksekonsum.

Forslaget har gjort Grinde til en av vinnerne av årets Nykommer-pris, arrangert av Design og Arkitektur Norge (DOGA). I tillegg har den tidligere studenten, som nå jobber som arkitekt, blant annet vunnet en Statsbygg-pris og Norske arkitekturstudenters stålpris.

Kan lakseoppdrett noensinne bli kortreist og bærekraftig? Ja, mener Grinde, som fullførte en master i arkitektur på Arkitektur- og designhøyskolen i fjor. Inspirert av grønne, urbane matauk har han laget konseptet FISH.

Grønlikaia ligger i buffersonen mellom den planlagte fjordbyen og byens siste industrihavn. Anlegget inneholder alle produksjonsfaser, fra klekkeri til slakteri, og er skalert for å kunne tilfredsstille byens årlige konsum av laks.

— Overbevisende og veldig spennende

I sin vurdering er DOGA-juryen svært positive til forslaget.

"Byen har de siste årene blitt omgjort til en åker med stadig flere og bedre muligheter til lokal og miljøvennlig matauk. FISH melder seg på i denne nye grønne urbane utviklingen og er en idé vi virkelig håper vil lykkes."

"Her er det mange gode ting å trekke frem: besøkssenteret, som vil være med på å gjøre lakseproduksjon transparent og spennende, arkitekturen, som overbeviser i sin ambisjon om å bli en egen attraksjon, og den miljømessige dimensjonen med kortreist mat og smittefri produksjon. Dette er rett og slett overbevisende og veldig spennende."

Ville designe industribygg

— Hvordan endte du opp med å skrive en masteroppgave om et oppdrettsanlegg for laks, Anders Haagaas Grinde?

— Jeg hadde bestemt meg for å jobbe med industribygg. Dette er en type byggeoppgave som arkitekter har mistet. Nå er det bare prefabrikerte industrihaller som brukes til alt, sier Grinde til VårtOslo.

— Så er jo matproduksjon veldig viktig. Vi vet veldig lite om produksjonen av det vi spiser. Alt er pakket i plast, og vi reflekterer ikke så mye over hvor maten kommer fra. Det var også en veldig aktuell problemstilling. Og særlig da laks, som jo er Norges nest største eksportvare.

Kan bli en attraksjon

Grinde ser altså for seg at anlegget kan bli en attraksjon.

— Det er jo et åpent besøkssenter hvor man får et innblikk i alle produksjonsfaser, fra klekkeri til ferdigpakket produkt. Så tanken her er at anlegget skal kunne formidle matproduksjon, og samtidig blir hele produksjon en transparent prosess. Det i seg selv kan sikre bedre mattrygghet og dyrevelferd. Anlegget ligger helt i enden av den planlagte fjordbyen, så det vil bli det siste offentlige bygget langs den linjen, sier Grinde.

I tillegg gjør arkitekturen mye mer ut av seg enn en prefabrikert stålhall. Mer enn man kanskje forbinder med industri.

— Det er et åpent bygg hvor alle har tilgang. Det er som et offentlig bygg, med besøkssenter, sier den nybakte arkitekten.

— Mye mer bærekraftig

Selv om Grinde altså har vunnet flere gjeve priser for forslaget, har han ikke blitt kontaktet av interessenter som vil ta prosjektet videre. Han har heller ikke jobbet videre med forslaget selv. Likevel har han tro på ideen.

— Jeg ville se hva et industribygg kunne gi til byen, og dette er absolutt noe som kan skje. Landbaserte oppdrettsanlegg er en type teknologi som finnes og som er veldig på fremmarsj. Grunnen til at det ikke skjer i Norge, er at det ikke er konkurransedyktig sammenlignet med sjøbasert oppdrett. Men nå har andre nasjoner, for eksempel Danmark, Kina og Sveits, begynt å komme, sier Grinde.

— Landbasert oppdrett er mye mer bærekraftig, særlig i forhold til forurensning og det at man kan ha kontroll på vannkvaliteten. I sjøen er det eksterne faktorer som gir sykdom. Hvis det drives landbasert i et lukket anlegg som dette er ikke eksterne faktorer et problem.

— Nå er nok Grønlikaia en av de dyreste tomtene i Oslo, men anlegget jeg har beskrevet er et type bygg som man kan sette opp nesten hvor som helst. Samtidig tror jeg absolutt det er et prosjekt som kunne supplert kulturtilbudet langs fjordbyen.