Annonsørinnhold
Kjersti Margrethe Botten 2
– Å være forberedt på at man må leve litt annerledes i en periode, er viktig, sier Kjersti Margrethe Botten, veileder for Barne- og familieetaten Fosterhjemstjenesten.

Det tar tid for Sara å bli kjent med fosterforeldrene sine

For at fosterforeldrene skal bli trygge som omsorgspersoner for Sara, får de tilbud om veiledning fra Barne- og familieetaten.

VårtOslo Julekalender

– Selv om vi vet at fosterhjemmene er gode og trygge å være barn i, er fosterforeldrene ukjente for barnet som flytter dit, sier Kjersti Margrethe Botten, veileder for Barne- og familieetaten Fosterhjemstjenesten.

Når det er bestemt at Sara skal flytte lages det en overføringsplan, slik at overgangen skal være forutsigbar og minst mulig belastende for henne. Ut fra alder og modenhet skal hun selv være med i planleggingen av flyttingen til fosterhjem. I noen tilfeller skjer flyttingen mer akutt.

Fakta:

I samarbeid med VårtOslo, vil Barne- og familieetaten sette fokus på behovet for fosterfamilier i hovedstaden, hvordan det er mulig å bidra og hva som tilbys de som vil være fosterhjem. Vi vil følge sju år gamle Sara, saksbehandler Kari, i barnevernstjenesten, og fagkonsulent Irene, i Fosterhjemstjenesten til Barne- og familieetaten.

Bør gå langsomt frem

– Hvordan flyttingen blir, har mye å si. Situasjonen barna er i og deres alder avgjør hvor lang tid det tar. Det er uansett alltid en stor overgang å flytte inn i en ny familie.

Når Sara er på plass i sin fosterfamilie, må de gå langsomt frem for å bli kjent med hverandre. Det å gjøre Sara trygg på at hun er i en familie med voksne som vil henne vel, tar tid.

– Fosterforeldrene kan fortelle Sara at hun kan stole på dem, at hun er en flott jente og at de er der for henne, men det må erfares fra hennes side over tid. Det første de må bruke tid på, er å bygge en trygg relasjon som gjør det mulig for Sara å knytte seg til, det er det store prosjektet.

Barnetegning - du er unik - regnbue
Det første den utvidete familien må bruke tid på, er å bygge en trygg relasjon som Sara kan knytte seg til.

Må være forberedt på en ny hverdag

Mange nye fosterfamilier erfarer at de må senke tempoet i hverdagen. Kanskje må de endre litt på aktivitetsnivået og tåle å ikke nå over så mye som de er vant til.

– Det er en fordel å være hjemmekjær, og tillate seg selv å leve en stund i egen boble, for å legge et godt grunnlag sammen som familie. Klarer man å bli en trygg voksen for Sara, så blir det lettere å etter hvert gå tilbake til verden og det man kjenner fra før, sammen.

Det kan være at sommerens sydentur kanskje må byttes ut til fordel for hytta, for å få tid og ro til å bli ordentlig kjent med hverandre.

– Å være forberedt på at man må leve litt annerledes i en periode, er viktig. Man hopper ikke av verden, men må senke ambisjonene og ikke legge lista for høyt i starten. Mange opplever å ha et ivrig familie- og vennenettverk som gjerne vil bli kjent med barnet. Det er veldig flott når det er sånn, men den første tiden er det lov å være litt eksklusiv og skjerme seg.  Dette vil endre seg over tid, sier Kjersti Margrethe Botten.

Rom for refleksjon

Veiledningen Fosterhjemstjenesten tilbyr gir fosterforeldre muligheten til å reflektere over seg selv og rollen de har gått inn i når de tar imot barn. Det handler om å få hjelp til en god forståelse av hva Sara har behov for, og støtte på de valg og de utfordringer de opplever i hverdagen.

– Vi er fem stykker som har hovedoppgaven med å veilede fosterforeldre. I Oslo har vi et veiledningstilbud til fosterforeldre som vi er stolte av. Vi er glade for å kunne tilby individuell veiledning, og at det er gratis å bruke for barneverntjenestene. Veilederne har lang erfaring fra ulike deler av barnevernfeltet og en bred barnefaglig kompetanse.

Per i dag gir teamet veiledning til ca. 100 familier individuelt, i tillegg til ulike former for gruppeveiledning.

– Hvor ofte vi veileder kommer an på familiens behov. I gjennomsnitt er det hver fjerde uke, men i perioder kan vi ha kontakt ukentlig, ifølge Botten.

«Kurs for oss som har fostersøsken»

– Mange er engstelige for hvordan det blir for barna de har fra før å få fostersøsken.  Det er både gleder og utfordringer knyttet til hvordan barn opplever det når familien blir fosterhjem. Fosterforeldre uroer seg for om det kan bli for belastende.

Kjersti Margrethe Botten 3
– Mange lurer på om man må være en superfamilie for å bli fosterhjem, sier Kjersti Margrethe Botten.

For barn og ungdom som blir fostersøsken tilbys det nå et eget kurs. Både fosterforeldre og barneverntjenesten ønsker dette tilbudet veldig velkommen.

– I Oslo har vil prøvd ut dette kurset nå i høst for en barnegruppe og en ungdomsgruppe. Det blir forandringer i familien etter at Sara kommer inn, og det er viktig at også de andre barna i familien blir hørt og tatt på alvor. Det er en god investering i å sikre en stabil oppvekst for Sara, å se til at alle barn i familien har det bra.

Tilbud om tilpasset veiledning og videre opplæring

– Mange lurer på om man må være en superfamilie for å bli fosterhjem. Det trenger man ikke. Fosterhjem er mange forskjellige familier. Å være fosterhjem er noe mange kan få til på en god måte, men noe av det viktigste man må ha, er ønsket om å gi et barn en plass i sin familie.

Det å være positiv og nysgjerrig på hvem Sara er og være villig til å jobbe for å utvikle seg selv og være en bevisst omsorgsperson, er viktige egenskaper.

– Vi leter ikke etter spesialister, men trygge og hjertevarme foreldre, som kan tåle Saras måte å uttrykke hva hun har med seg av smerte og manglende gode erfaringer. Det er også viktig å huske på at man ikke er alene, vi er her for dem, sier veilederen.

tegning fosterhjemstjensten
Fosterhjemstjenesten leter ikke etter spesialister, men trygge og hjertevarme foreldre.

Forbered deg på det uforberedte

Barn som må flytte i fosterhjem har ulik bakgrunn og ting de strever med.  Fosterhjemstjenesten i Barne- og Familieetaten tilbyr ulike kurs til fosterforeldre etter at barn har flyttet inn i familien.

På PRIDE-kurset har man som blivende fosterforeldre fått en god innføring i hva det betyr å være fosterhjem, men det er umulig å være helt forberedt på hva som blir ens egen opplevelse.

– I tillegg til støtte og veiledning er det viktig å gi fosterforeldre et godt kunnskapsgrunnlag å forstå Sara ut i fra. Skal de kunne justere seg selv i alle små og store hverdagssituasjoner med Sara må de forstå hvorfor det er nødvendig.

I 2019 er det tenkt gjennomført kurs om traumebevisst omsorg, barn som har levd i familier med rus og om det å være fosterforeldre for ungdom.

– Det er veldig gøy å holde kurs. Vi hadde nesten 100 deltakere på traumekurset sist. Fosterforeldre er en engasjert og takknemlig gjeng å holde kurs for. De deler gjerne sine erfaringer slik at det blir lærerikt for oss også å holde kurs for dem.

Veien til å bli fosterhjem

  • Innhent informasjon, gå på informasjonsmøte eller snakk med noen.
  • Send inn egenpresentasjonsskjema til Fosterhjemstjenesten. Det starter med en uforpliktende samtale i eget hjem.
  • Delta i et gjensidig vurderings- og opplæringsprogram for blivende fosterforeldre. Kurset er uforpliktende.
  • Bestem om dere vil og kan bli fosterhjem. Les mer om det å bli fosterhjem.

Lovpålagt oppfølging av barnet

Barnevernet i bydelen har etter loven oppfølgingsansvar av barnet. Barnevernstjenesten skal også oppnevne en tilsynsperson. Minimumskravet er at tilsynspersonen er i kontakt med barnet fire ganger i året.

– Vi i barnevernstjenesten er også lovpålagt å sørge for at Sara får det hun skal ha, og vi er alltid en telefon unna, forteller Eva Kristine Støre, teamleder fosterhjem i Bydel Gamle Oslo barnevern.

Andre hjelpeapparat kan også være i direkte kontakt med barnet. Det kan være helsevesenet, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller en spesialpedagog på skolen.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer