Toralv Maurstad (95) er død

Det lå i kortene at han skulle bli teatermenneske. Toralv Maurstad ble født 24. november 1926 i Bærum. Foreldrene Alfred og Tordis var begge skuespillere, og Toralv vokste opp med teater og film. Han debuterte på Nationaltheatret allerede som sjuåring i «Et vintereventyr».

Siden ble det teaterstudier i London, der han gjennom inspirerende lærere og godt teater opparbeidet seg sin livslange kjærlighet til Shakespeares dramatikk.

– Shakespeare har bare gode roller. Han har geniets kraft og skjønnhet i seg, sa Maurstad i et intervju med NTB i 2009 da han forberedte seg til rollen som Puck i «En midtsommernatts drøm». Det var da 51 år siden sist han hadde gjort rollen.

I 2005 spilte Maurstad sammen med Espen Skjønberg i den kritikerroste oppføringen av Samuel Becketts «Vente på Gadot» på Nationaltheatret.

Maurstad elsket friluftslivet og var aktiv og i god fysisk form til langt opp i årene. Etter en fisketur i 2016 fikk han slag og falt om på familiegården i Nordfjord, men 89-åringen kom raskt i gang med opptrening. To år senere var han tilbake på teaterscenen, som en aldrende Peer Gynt på Det Norske Teatret.

Nye utfordringer

Toralv Maurstad var ikke redd for nye utfordringer. Den seriøse teaterskuespilleren kastet seg med entusiasme inn i rollen som Georg Anker-Hansen i såpeserien «Hotel Cæsar», og han var med i «Fangene på fortet».

– Det var fjorten deilige dager i Frankrike, der jeg levde på østers, og fikk ganske mange penger, sa Maurstad i et intervju med Dagbladet.

Han spilte også i mange farser. Under en sommerrevy i Tønsberg gjorde han en nådeløs frekk parodi på seg selv, der han gjorde narr både av kvinnehistorier, snobbethet og kulturjåleri.

– Heretter skal det bli vanskelig for andre å lage Maurstad-parodier, sa han etter revydebuten, som viste enda en side av den allsidige teatermannen.

Teatersjef

Det var nok alvorligere dramatikk som lå hans hjerte nærmest. Mange husker Maurstad for hans Peer Gynt, som han spilte en rekke ganger både her hjemme og i utlandet.

– Det blir ikke det samme uten Toralv som Peer, sa Wenche Foss da hun på begynnelsen av 2000-tallet gjestet London som mor Aase.

De to spilte mot hverandre i en rekke roller, og var nære venner. Toralv Maurstad hentet Wenche Foss til Oslo Nye Teater da han ble sjef der i 1967. Teatret var truet av nedleggelse. En av betingelsene Maurstad satt for å ta over, var at teatret måtte reorganiseres. Han løste alle skuespillerne fra sine kontrakter. Slikt blir det bråk av. Men Maurstad vant fram og kunne hente inn en helt ny stab med kjente skuespillere.

Turbulent

Maurstad var sjef på Oslo Nye fram til 1978 da han overtok som sjef på Nationaltheatret. Også da ble det bråk. Maurstad var en uredd sjef. Av mange beskyldt for å være arrogant og lite lydhør. Oppsigelse av åtte skuespillere i 1979 førte til skuespillerstreik. Året etter brant Hovedscenen på teatret. Det gikk fem år før scenen kunne åpnes igjen.

Etter at han sluttet som teatersjef i 1986, var Maurstad frilanser, og han lå ikke på latsiden. I tillegg til å regissere flere stykker på Nationaltheatret, spilte han også flere roller, var med i film, TV – og perfeksjonerte sitt golfhandikap.

– Golf er blitt en lidenskap for meg, sa han i et intervju med VG i 1988. Da var han på golfferie på Kanariøyene.

Mange utmerkelser

Maurstad giftet seg tre ganger. Først med den svenske skuespilleren Eva Henning (1920–2016) i 1954, som han fikk en sønn med, så med Anne-Ma Burum og i 1999 med skuespiller Beate Marie Eriksen.

Han var halvbror av skuespiller Mari Maurstad. For sine prestasjoner fikk Toralv Maurstad flere utmerkelser, blant dem Aamot-statuetten (1962), Heddaprisen (2005), Anders Jahres kulturpris (2006) og Leif Justers ærespris (2008).

I 2007 ble han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden. I 2012 kom han med selvbiografien «For et liv», der han meget åpent og ærlig forteller om sitt fargerike liv. I 2014 fikk Maurstad Oslo bys kulturpris. I 2017 fikk han Heddaprisen for årets mannlige medskuespiller under prisutdelingen i Oslo Nye Teater.