elsykkel sykkel
Oslo får stadig flere syklister. Foto: Norsk Elbilforening

– Det kan virke som de som planlegger denne byen har som mål å skape konflikter mellom gående og syklende. Og akkurat der lykkes de

Hvis det finnes en form for sykkelinfrastruktur og folk likevel velger å sykle på fortauet, da forteller de oss én ting: Sykkelinfrastrukturen er for dårlig.

Olav Torvund
Olav Torvund bor på Frogner, arbeider i sentrum og er styremedlem i Syklistenes landsforening i Oslo.

«Det har aldri vært så farlig å bevege seg i Oslos gater til fots som nå», skriver Ingunn Sakshaug i VårtOslo, uten å anføre noe som helst som underbygger en slik påstand.

Det er mange som ikke oppfører seg som de burde i trafikken: Bilister, bussjåfører, fotgjengere og selvfølgelig syklister. Det kan være irriterende. Men at noe er irriterende, betyr ikke at det er farlig.

Hvis det hadde vært sant at det aldri har vært så farlig å bevege seg i Oslos gater til fots som nå, ville vi sett det på ulykkesstatistikken. Mange flere fotgjengere ville blitt drept og skadet i oslotrafikken enn tidligere. Og det ville vært syklende som sto for økningen. Men slik er det heldigvis ikke.

Fotgjengere blir ikke drept av syklister

Antallet drepte og skadde fotgjengere i oslotrafikken har gått ned de siste 20 årene, samtidig som sykkeltrafikken har økt. Fotgjengere som drepes og skades, drepes og skades av bilister og bussjåfører, ikke av syklister.

Det du påstår, Ingunn Sakshaug, er tøv uten rot i virkeligheten. Faktum er at det aldri har vært så trygt å være fotgjenger i Oslo, i alle fall om vi holder oss til tiden etter at bilistene invaderte byen.

Man kan irritere seg over at folk sykler på fortauene. I 1978 valgte våre politikere å tillate sykling på fortau, i en kosmetisk operasjon for å kunne late som om vi hadde mer og bedre sykkelinfrastruktur enn vi har. Jeg mener det var en feil. Men det lar seg ikke snu på annen måte enn at det bygges god sykkelinfrastruktur over hele byen.

Eltransportsykler er ikke livsfarlige

Tidligere samferdselsbyråd Peter N. Myhre ville ikke legge til rette for å sykle i sentrum. Syklende fikk finne seg til rette som best de kunne, i kjørefelt og på fortau. Det var en politikk for å skape konflikt, og konflikt ble det. Hvis det finnes en form for sykkelinfrastruktur og folk likevel velger å sykle på fortauet, da forteller de oss én ting: Sykkelinfrastrukturen er for dårlig.

Eltransportsyklene er livsfarlige, om vi skal tro Ingunn Sakshaug. Hvor mange har blitt drept av dem? Så vidt jeg vet, er det ingen. Altså er også denne påstanden grunnløst tøv.

Fortsatt legges det til rette for konflikt. Ved å ikke skille mellom gående og syklende på, for eksempel Rådhusplassen, vil ethvert oppegående menneske forstå at det blir konflikt. Det kan virke som om de som planlegger denne byen har som mål å skape konflikter mellom gående og syklende. I akkurat det lykkes de.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer