Opplagsplass
Foto: Tommy Amundsens Oslo-arkiv

Asfaltepistler fra Tigerstaden

Det hender så mangt på Hovedøen…

— Jeg så for meg St. Hansaften, tøffende utover fjorden med gutta og noen flasker øl. Kanskje ta en avstikker til Nakholmen og Langøyene, for så å avslutte på Hovedøya med bål og jenter og dans.

— Også skraper’u godt – grunninga er det viktigste … skjønner’u? Fatter’n stirra skeptisk på meg. Han hadde kjøpt hytte ved Randsfjorden og hadde ikke hatt tid til å ta seg av vårpussen på snekka i år, og siden den nå bare lå der på Sjølyst-slippen, hadde jeg klart å grine meg til å bruke den denne sommer’n.

— Jada, svarte jeg kjekt, og så for meg St. Hansaften, tøffende utover fjorden med gutta og noen flasker øl. Kanskje ta en avstikker til Nakholmen og Langøyene, for så å avslutte på Hovedøya med bål og jenter og dans. Men det var ikke mange dagene igjen til St. Hans. Vi måtte speede opp båtpussen for å bli ferdig.

Fem kjekke fyrer troppet opp på Sjølyst med skraper og bunnstoff og maling og lakk – Svenna hadde med Bambinoen og siste skiva til Zombies, men den holdt på å gå i sjøen da oppsynsmannen hadde fått mer enn nok av «She’s Not There» på full guffe.

— Det pipler litt vann

Vi rakk det akkurat. St. Hansaften ettermiddag rutsja snekka ut i smult farvann på tralla fra slippen. — Jeg syns du sa at fatter’n din brukte mange uker på denna jobben, jeg, gliste Tor. — Kanskje vi er flinkere da veit du, svarte jeg kjekt, mens vi lempa ombord provianten, som for det meste besto av drikkevarer.

Et par, tre sveiv, og motoren starta som en drøm. Vi putra utover Bestumkilen mens vi jekka hver vår pils, og stemte i med: «Det hender så mangt på Hovedøen…»

FAKTA

Asfaltepistler logo

Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Teksten er hentet fra boka Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger, som blir gitt ut høsten 2018.

— Døh, sa Roffen idet vi runda odden ved Killingen i fin stil. — Jeg syn’s det pipler litt vann her, jeg! Og det gjorde det – eller retter sagt; det fossa, og vannet steig faretruende fort. I det samme begynte motoren å øke turtallet. Det som for bare minutter siden var rein og skjær sommeridyll, forvandlet seg plutselig til et inferno av vann, motorbrøl og damp som sto ut av motorkassa. — Å fy faen, skreik Svenna, som ikke var nevneverdig svømmekyndig.

Havnepolitiet

Vi rakk akkurat å komme inn på grunna ved Bygdøy Sjøbad da alt døde ut. Jeg lukka øynene, og da var sommeridyllen litt tilbake, hvor jeg bare hørte bølgeskvulp, måkeskrik og en snekke som tøffa forbi. — Fortøyer vi snekka her, sa Fredrik, plutselig båtvant, — så trutner’n garantert i løpet av et par dager. — Da bare lenser vi’n… og så tøffer vi tilbake til båtplassen og later som om ingenting har skjedd.

— Enig, nikka vi andre kjekt, og satte kursen bort stien mot Huk med en kasse pils mellom oss.

— Jeg visste’re, din lømmel! Fatter’n sto over senga mi klokka seks på morrakvisten og så ganske vill ut. Havnepolitiet hadde ring ham og fortalt om snekka som lå havarert i strandkanten på Bygdøy full av vann.

— Jammen…, prøvde jeg, men han var ikke lydhør i det hele tatt. Nå skal jeg ikke gjengi enetalen, eller rette sagt; bæljinga hans på vei ut til Bygdøy Sjøbad denne vakre sommermorra’n, men jeg forsto at jeg mer eller mindre var gjort arveløs. Fatter’n og jeg hadde et heller anstrengt forhold i flere måneder etter dette – og vi gutta fikk aldri oppleve Hovedøen en midsommernatt.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer