1. mai i Oslo. Illustrasjonsfoto. Anna Carlsson

Det finnes ingen arbeidsplasser og velferd på en død planet. Derfor bør 1. mai være en grønn kampdag

Den grønne bevegelsen må bli for det 21. århundret det arbeiderbevegelsen var for det 19. og 20. århundret. God grønn kampdag!

Publisert

Kampen for grønne og trygge jobber som ikke undergraver vårt eget, andres og framtidige generasjoners livsgrunnlag er vår tids solidaritetskamp.

«Ingen skal ha kake før alle har fått brød», sa landsfaderen og arbeiderbevegelsens høvding Einar Gerhardsen. I dagens verden er det mange som har fått alt for mye kake, så mye at vi blir syke av det. Den enorme appetitten i den rike delen av verden er i ferd med å ta de siste smulene bort fra dem som mangler brød. Og enda verre: vi er i ferd med å ødelegge mulighetene til å lage brød i framtida.

En syk planet

Frihet, likhet og solidaritet er fremdeles den norske arbeiderbevegelsens idealer, men i dag er det god grunn til å spørre seg – solidaritet med hvem?

Mens vi i Norge lever på toppen av all tenkelig velstand, er fossilindustrien, matsystemene og reisevanene våre i ferd med å undergrave velferden for oss selv, andre mennesker, arter og framtidige generasjoner.

Akkurat som feber er et symptom på at vi blir syke, er global oppvarming et symptom på en syk planet. Roten til problemene er en areal- og ressursbruk verden aldri har sett maken til. Og resultatet er at vi ødelegger naturmangfoldet, øker forurensningen og får naturkatastrofer i et omfang uten sidestykke. Hardest går det ut over dem som har minst fra før.

Det er vi som må løse klimaproblemene

Vi er den første generasjonen som ser konsekvensene av klimautfordringene og trolig den siste som har en mulighet til å gjøre noe med dem. Derfor haster det å skape grønne, trygge arbeidsplasser. Og derfor har politiske bevegelser og partier som ikke er har reelle politiske løsninger for å sikre menneskehetens livsgrunnlag, utspilt sin rolle.

Klima- og miljøproblemene er ikke noe som skal løses på et annet sted, til en annen tid, av noen andre. De må løses av oss, her i dag.

I Oslo har det rødgrønne byrådet, med De Grønne i spissen, sørget for at Oslo kommune har tatt på seg ledertrøya i arbeidet med den grønne omstillingen av både kommunale arbeidsplasser og næringslivet.

De overordna viktigste verktøyene er klimabudsjett og en ny strategi for grønne og innovative innkjøp.

Handling endrer holdning

Gjennom å telle CO2 som vi teller penger og integrere miljø- og klimaarbeidet hos hver enkelt virksomhet i kommunen, har vi plassert ansvaret hos oss alle. Som en av Norges største arbeidsplasser, med rundt 50.000 ansatte, gir det ringvirkninger.

Gjennom å stille krav om at varene skal være fra rettferdig handel, skal være økologiske, ved å stille strenge krav til miljø og brudd på menneskerettigheter og ILOs-kjernekonvensjoner, er vi med å påvirke leverandørmarkedet i en grønnere og mer rettferdig retning.

Når stat og regjering har abdisert i klima- og miljøpolitikken, blir det desto viktigere at byene går foran og viser vei. Oslo er kåret til Europeisk miljøhovedstad for 2019 og oppslutningen om kommunens klimaarbeid er overveldende. For handling endrer holdning.

Grønne jobber NÅ

Med respekt for alt det viktige arbeiderbevegelsen har fått til, er den viktigste jobben nå å sørge for at det store politiske flertallet i Norge klarer å forstå tiden vi lever i, vender blikket utover og framover og kommer med løsninger på vår tids største utfordringer.

I dag er De Grønne det eneste partiet i Norge som våger å stille de vanskelige spørsmålene og som våger å kjempe for den omstillingen som faktisk kreves for å gjøre noe med klima- og miljøproblemene og den enorme ulikheten mellom fattige og rike i verden.

Målet er varig velferd for alle foran kortsiktig grådighet for de få. Derfor går jeg i tog i dag under fanen 100.000 klimajobber NÅ.

Den grønne bevegelsen kan og må bli for det 21. århundret det arbeiderbevegelsen var for det 19. og 20. århundret.

Gratulerer med arbeidernes internasjonale solidaritetsdag!

Powered by Labrador CMS