Alfahannen i Østmarka-reviret ble sist sett på overvåkningskamera i september 2017. Fylkesmannen i Oslo og Akershus avventer nå resultatet av DNA-prøver fra avføringen til den gjenværende tispa og valpene hennes i håp om å få innsikt i eventuelle årsaker til at alfahannen ikke har vist seg.
— På barmark er det ikke alltid like lett å få øye på ulvens møkk, men nå som det er sporsnø, er det lettere å finne frem. Vi tar prøver av avføringen til reviret og ser om vi kan finne noe interessant i analysene av tarmcellene, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Christian Hillmann.
Rottegift og krypskyting
Det er mange spekulasjoner rundt hva som kan være grunnen til den sporløse forsvinningen. Med dagens overvåkningskameraer og andre midler som blir brukt til å spore rovdyrene, er det mistenkelig at det ikke er registrert spor etter alfahannen på snart fire måneder.
— Det er bare alfaparet i flokken som får lov å pare seg og få valper, og paret holder sammen til de dør. Mest sannsynlig har ikke den forsvunne alfahannen dødd av alderdom, men er drept av krypskyttere. Dette var en ung og sprek ulv, fersk i reviret fra Trysil for rundt ett år siden, sier Arnodd Håpnes, som er biolog og fagleder hos Naturvernforbundet.
Annonse
Overordnet faglig ansvar for Arnodd Håpnes er Naturvernforbundets fagansvarlige innenfor naturmangfold. Foto: Naturvernforbundet
Det er mye som tyder på krypskyting og spredning av rottegift i naturen. For et par år siden måtte Fylkesmannen avlive alfahannen Fenris, som ble funnet avmagret og hardt rammet av tre ulike typer rottegift og skabb.
— Dyrene blir servert en cocktail av rottegift og andre giftstoffer. Giften legges inn i kjøttstykker som plasseres rundt i skog, mark og terreng. Ikke bare rammer det ulven, men gir ringvirkninger også for flere arter.
En døende art
I 2016/2017 vedtok miljøministeren en kvote på 42 ulver. Håpnes synes vedtaket er uetisk og uansvarlig. Han mener lisensjakten på Norges mest kritisk truete pattedyr kun bør benyttes utenfor ulvesonen og kun som skadefelling når enkeltulver gjør stor skade på sau eller tamrein.
— Skyting reduserer ikke bare bestanden i seg selv, men hindrer nye alfadyr i å komme. Reviret i Østmarka består i dag av én tipse og to valper. Kombinasjonen av lisensjakt, krypskyttere og rottegift, har mer enn halvert sjansen for at det kommer en ny alfahann, tror Håpnes.
Innavlsproblematikk
Det første ulveparet, som fikk navnene Fenris og Frøya, etablerte seg i Østmarka vinteren 2012/2013. Sommeren etter fikk de fire valper, den første ynglingen av ulv i Østmarka på over 100 år. Samme høst forsvant Frøya sporløst. Etter hvert vandret tre av de fire valpene ut. Den siste tispevalpen ble gående med faren, og de etablerte seg etter hvert som et nytt alfapar.
— At alfadyrene blir nødt til å pare seg med sine egne valper, viser bare hvor få ulver det faktisk er igjen i landet. Det er ikke andre ulver å pare seg med, noe som gir innavl. Den genetiske variasjonen blir minimal, noe som får konsekvenser for videre generasjoner og ynglinger, sier Arnodd Håpnes.
Sjansen for at det kommer et nytt ulvepar i Østmarka er minimert, mener Naturvernforbundet. Illustrasjonsfoto: Erik F. Brandsborg, Aktiv I Oslo.no
Fjerde gang alfaulven er drept
Disse to fikk tre valper, men høsten 2015 ble tispa skutt av en elgjeger. I januar 2016 ble så Fenris avlivet, etter at den var avmagret og full av skabb og rottegift. Men valpene overlevde, og to av dem vandret vekk fra Østmarka, mens den siste, en tispe, ble værende. Vinteren 2017 ble det påvist en ny hann fra Trysil (født i Slettåsreviret i 2015). Han dannet et nytt alfapar, det tredje i Østmarka, med den gjenlevende tispa. Men nå har altså den nye alfahannen vært borte siden september.
Denne historien om Østmarka-ulven viser hvor ekstremt sårbar den lille ulvebestanden i Norge er.
