Det er langt fra Birkelunden til Øvrevoll. Men for 19-åringen Viktoria var det ingen annen vei å gå

Hun er hestejente og skikkelig Grünerløkka-jente. Som amatørrytter på Øvrevoll har hun imponert i sine første starter denne høsten.

Det er året siste løpsdag på Norges eneste galoppbane, Øvrevoll. Etter en søkkvåt natt har regnet gitt seg, og like før første løp skal starte titter novembersola fram.

Den lave sola gir ikke mye varme, men den bringer med seg optimisme.

— Det finnes ikke hester i Birkelunden

I spissen for de åtte rytterne som skal ri i dagens amatørløp kommer 19 år gamle Viktoria Aurora Hughes. Dette skal bli hennes tredje løp i karrieren. Eksperter har allerede lagt merke til jenta fra Nissens gate på Grünerløkka.

Som barn var lekeplassen Birkelunden og Dælenenga. Grünerløkka skole var nærmeste nabo. Viktoria gikk på St. Sunniva skole i Akersveien. Hun flagger tydelig at hun er ei ekte løkkajente, og alltid vil være det. Ikke alle på Øvrevoll kan skryte av det.

Hesten hun skal ri nå er den seks år gamle, temperamentsfulle Ciccarelli. Den er eid av Stall Running Expences, og blir trent av Hallvard Soma. Distansen i løpet er 1.100m.

Startsporet deres er helt ytterst. Den vanskeligste startposisjonen for denne distansen på Øvrevoll. Det er kort vei til svingen, og den som blir liggende ytterst gjennom svingen har som regel mistet sjansen til å bli blant de fremste i mål.

Først ut på oppløpet

Når startboksdørene smeller opp, kaster hestene seg fram og akselererer fra stående til 60 km/t på et par galoppsprang.

Viktoria har godt tak i hesten, stramme tøyler, og er i flott balanse. Veddeløpsryttere sitter ikke på hesten. De står over hesteryggen balanserende på stigbøylene. Alt for at hesten skal kunne bevege seg fritt under rytteren.

Etter 150 meter er Ciccarelli først. Gjennom svingen har han bare en hest innenfor seg. Han er først ut på oppløpet. Han topper ørene og ser fram mot målstreken 400 meter lenger fram.

Viktoria kryper sammen. Får et lavere tyngdepunkt uten å komme nær hesteryggen med rumpa. Hun gir makkeren sin støtte og alle muligheter til å løpe fort.

• Les også:— Det handler om lidenskap, ikke fornuft, sier 81-åringen Rolf Sæther før Norsk Derby

— Burde fått en pust i svingen

Men 150 meter før mål begynner Ciccarelli å bli sliten. To konkurrenter går forbi. Viktoria og Ciccarelli løper inn til tredjeplass. Vant gjorde London Rock, ridd av svenske Malva Blademo.

Erfarne hestefolk på Øvrevoll setter et kryss i margen. Viktoria Aurora Hughes kan ri.

— Jeg skulle latt ham få en liten pust i svingen, så kanskje han hadde orket hele distansen, sier Viktoria selvkritisk etter løpet.

Ellers er det ikke lett å huske mye fra de første løpene en rir. At det virker som om det er over nesten før en får begynt, kan mange nye ryttere kunne fortelle om.

Det er ingen selvfølge at Viktoria myser mot sola og smiler på Øvrevoll. Veien fra Birkelunden til Øvrevoll er ingen allfarvei, men det var kanskje den eneste veien fram for Viktoria.

• Les også: Endelig 30-sone utenfor Grünerløkka skole. Samtidig øker trafikken, inkludert tungtrafikk

Veien hun måtte gå

— Jeg satt på en hest første gang da jeg var seks år, eller deromkring. Jeg har aldri gått på rideskole, så slikt sett er jeg selvlært.

— Da vi var på hytta i Halden, pleide jeg å ri på et ridesenter der nede, erindrer Viktoria.

På 17.mai som fjortis, ble Viktoria med en venninne og faren hennes til Øvrevoll. Det ble en spennende opplevelse for den hestegale jenta.

— Jeg maste, og fikk med meg foreldrene mine hit. Så fikk jeg dem med over på stallsiden for å spørre om det var noen som trengte hjelp i stallen.

— Vi banket på en dør, og det var hos trener Hallvard Soma. Vi ble tatt godt i mot, og jeg fikk lov til å gjøre stallarbeid. Slik kom jeg inn i miljøet her, forteller amatørrytteren.

Takknemlig for hva hesten gir

— Mitt eneste forhold til galopphester er at jeg noen ganger var på galoppløp i England, hvor jeg kommer fra. Jeg hadde ingen andre opplevelser med galopp en at jeg pleide å tape penger på de hestene jeg veddet på, forteller Viktorias far Anthony Hughes.

Han og mamma Marianne Fischer er ivrige supportere når Viktoria rir. Sammen har familien også skaffet seg to galopphester. Den ene, Reckless, skal bli mor for første gang til våren.

— Jeg har noen ganger i livet slitt med depresjoner, og da har hesten vært redningen. Hestene forstår at du ikke har det bra, sier Viktoria Aurora Hughes.

Hun forteller om da hun var syk og besøkte Reckless i stallen. Hesten forstod at Viktoria ikke var i sitt vanlige jeg, og tok hensyn, og trøstet.

Da Viktoria var 16 år kom mor Marianne med et tilbud. Hva med en egen hest? Det tilbudet sa Viktoria ja til.

Og slik ble hesten Reckless kjøpt. I sommer ble familien også eier av Deecider. Begge hestene er store personligheter og familiemedlemmer.

Tøff jobb i startboks

— Hester betyr alt for meg. Jeg er takknemlig for alt de gir meg. Alt jeg tjener av penger går til dem. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg liker godt å arbeide med hester som blir sett på som vanskelige. Slike hester kommer godt overens med meg, og søker mitt selskap, forteller Victoria.

Sitt gode tekke med vanskelige hester fikk hun bevist da tidligere banemester på Øvrevoll, John Fortune, ansatte henne som startboksmannskap. Galopphestene starter fra startbokser. Og når temperamentsfulle og spente fullblodshester skal inn i startboksen kan det gå hardt for seg.

Viktoria velger å bruke overtalelse framfor makt for å få hestene inn. En gang har hun blitt sparket i ribbena, men det gikk bra.

— Det var ønsket om å få yngre folk inn i alle deler av sporten. Derfor var det fint da Viktoria ble med startboksene. De jentene som jobber der, gjør en utmerket jobb, sier John Fortune.

Hesten som lærer

På Stubberud gård i Sørkedalen er lektor Kristin Bærøe i gang med stallarbeidet sammen med elever fra Sollerudstranda skole. Elevene kommer fra hele Oslo, og har det felles at de ikke har klart å fungere optimalt i en tradisjonell skole.

Sammen med ridefysioterapeut Ingvild Lillefjære har Bærøe i flere år laget et opplegg der hest og stallarbeid står på timeplanen to dager i uka.

Bærøe forteller at for noen av elevene har fraværet gått fra mer enn 50 prosent i en vanlig skole, til nærmest null under dette opplegget.

— Vi kan knytte alle fag opp imot arbeidet med hesten, stallarbeid og ridning. Mye av læringen her her dessuten læring gjennom praksis. For elevene våre er det ofte ikke lett å overføre det læreren forteller fra kateteret, til kunnskap. Praktiske oppgaver derimot, gir kunnskap, forteller Kristin Bærøe entusiastisk.

Bærøe selv startet med å arbeide med hest i en stall på Øvrevoll, omtrent som Viktoria Hughes nå har gjort.

— Å være her sammen med hestene gjør at jeg blir glad. Jeg lærer noe av hestene, og de lærer meg å kjenne. Å være her gjør at jeg føler meg bedre, og jeg orker mye mer, også på skoledagene ellers i uka, sier 14 år gamle Johanna, en av elevene i stallen.

Intensjonen for Bærøe og Lillefjære er å skape en mestringsarena. Et sted hvor elevene kan bygge opp selvtillit.

— Den tradisjonelle skolen er ikke den beste for alle, sier Bærøe.

Gjennom et skoleprosjekt kan osloskoler nå inngå avtaler med ridesentre rundt byen. Ekeberg, Søndre Ås, Stovner og Alna tar i mot mindre grupper av elever gjennom dette prosjektet.