bilvrak
– Dagen etter taua vi PV'n inn nærmeste skogsvei og dytta'n mellom breiner og busker. Foto Magnus Bäck / Wikimedia Commons

Asfaltepistler fra Tigerstaden

– Denna har skjært seg grundig… Og det blir jævela dyrt

Volvo er latin og betyr "Jeg ruller", men det gjorde den definitivt ikke mer.

VårtOslo Julekalender

– Hva blir «Jeg ryker» på latin a? smalt det molefonkent fra Svenna, som sto mutt og betrakta røykskya som velta opp av det åpne motorpanseret på PV’n. Det var Trude, lesehesten som fikk meget i stort sett alt hun åpna av skolebøker som selvfølgelig hadde funnet ut dette med «Jeg ruller».

– Pass litt på olja, hadde kisen fra Tøyen sagt i forbifarten idet han overleverte nøkla til Svenna, som nå hadde blitt eier av en godt brukt 57 modell Volvo PV uten garanti, men med gromlyd, for en svært så billig penge.

– Ja jøss, hadde Svenna svart åndsfraværende, mens han titta forelska på revehalen som dingla fra antenna. Og det gjorde vi også da den røde nyervervelsen sklei opp foran Beckers.

FAKTA

Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Teksten er hentet fra boka Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

Lukta Wunderbaum

– Fy fadderulla’n… så tøff a, peip Tulla, idet hun og Trude åla seg inn i baksetet, som lukta grønnsåpe og Wunderbaum.

– Bråker’n ikke litt a, sa skeptiker’n Trude da vi svingte inn i Karl Johan for å ta en æresrunde nedover Stripa.

– Dobble eksosrør, veit du, skrøyt Svenna mens han banka med neglen på tempraturmåler’n som nærma seg faretruende rødt nivå.

– Youngstorget, sa han. – Youngstorget!, istemte vi.

–… Kjøpt Volvo’n til Rotta på Tøyen? To brylfyrer sto og småflirte mens de betrakta vidunderet. Og det var vel da varsellampene skulle ha begynt å ringe for alvor.

En sky av damp og olje

Så blei det sommer, og vi fikk utvida horisonten vår betraktelig i en rød Volvo med revehale i antenna og ekstra vannflasker og oljekanne i bagasjerommet.

De siste solstrålene glinsa over Gjersjøen idet vi passerte Hjulet. Foreldra til Tulla hadde aller nådigst, og under strenge og hissige formaninger, latt oss få låne hytta ved Nesset denne siste helga i ferien. Og det var der, akkurat da Hjulet for forbi oss, at ting begynte å skje med PV’en.

– Er’re tåke her? peip Tulla idet en sky av damp og olje la seg over frontruta, samtidig med at den vemmelige lyden av metall som går bananas ødela kveldsidyllen.

– Nei… Denna har skjært seg grundig… Og det blir jævela dyrt. Den bilkyndige landeveisridder’n som hadde stoppa rista oppgitt på hue før han dro videre.

– Det er det jeg sier, sa skeptiker’n Trude idet bussen passerte Tyrigrava på vei inn mot byen.

– Stol aldri på folka fra Tøyen! Dagen etter taua vi PV’n inn nærmeste skogsvei og dytta’n mellom breiner og busker.

– Jeg tar med revehalen, jeg… som et minne, sukka Svenna.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer