Før årets Pride møttes mange og spiste frokost i Grønland kirke. Kirken er en av flere på listen til Skeivt Kristent Nettverk over trygge kirker for skeive i Oslo.
Før årets Pride møttes mange og spiste frokost i Grønland kirke. Kirken er en av flere på listen til Skeivt Kristent Nettverk over trygge kirker for skeive i Oslo.

Trygge kirker i Oslo: Her er listen over kirkene du trygt kan gå i som skeiv

— Et flagg alene er ikke nok. Det handler om hvordan man aktivt handler i kirken. Om man legger til rette for LHBTI-personer, om hvordan man forkynner, preker og formulerer seg, sier Sarah Myhrer fra organisasjonen Skeivt kristent nettverk. Nå har de laget en liste over kirker i Oslo som er trygge for skeive.

Publisert Sist oppdatert

Selv om skeive nå kan gifte seg i kirken, etter at det ble åpnet for det i 2017, har Den norske kirke, med utgangspunkt i religionsfrihet, fortsatt har lov til å utføre praksiser som i prinsippet diskriminerer eller sidestiller skeive og deres roller i kirka.

Å kjenne seg trygg og akseptert i kirken er derfor fortsatt ikke en selvfølge som skeiv og troende. For cirka to uker siden bestemte den frivillige organisasjonen Skeivt Kristent Nettverk seg for å gjøre noe med dette.

Nå har de laget en oversikt over kirker i Oslo som er trygge for skeive.

— Vi har laget denne oversikten for å tilgjengeliggjøre og løfte frem de kirkene som går foran og gjør noe ekstra for at skeive skal føle seg velkommen. Slik at skeive vet at de har et trygt sted å gå, hvor de kan være sikre på at de blir tatt i mot som den de er, sier Sara Myhrer fra organisasjonen Skeivt Kristent Nettverk.

— Handler om retten til å tro og delta

Ifølge en undersøkelse gjort av SINTEF er unge mellom 13 og 20 år fortsatt redde for å være skeive. Av utfordringene som løftes frem av de unge, nevnes blant annet kombinasjonen religion og skeivhet.

Mange er redde for å ikke bli akseptert, mens andre skammer seg fordi de mener de selv har syndet eller gjort noe galt og lurer på hvordan de kan få tilgivelse.

Sara Myhrer (27) fra organisasjonen Skeivt Kristent Nettverk, mener det er viktig at kirker og menigheter aktivt sørger for at skeive føler seg velkommen.
Sara Myhrer (27) fra organisasjonen Skeivt Kristent Nettverk, mener det er viktig at kirker og menigheter aktivt sørger for at skeive føler seg velkommen.

At det derfor er et behov for å tydeliggjøre hvor man kan vite at man er akseptert, mener Myhrer er svært viktig.

— Mange av oss har selv opplevd kirker som utad viser seg som varme, men når man kommer innenfor så blir man stilt et ultimatum om å ikke leve i et likekjønnet samliv. For oss handler dette om retten til å tro, retten til å be sammen med andre, til å ha et samhold og til å delta i fellesskapet uavhengig av hva slags legning man har, sier hun.

Trygge kirker for skeive i Oslo

Her er listen over kirker og menigheter som Skeivt Kristent Nettverk har laget, hentet fra deres egne nettsider.

  • MER Kirke

MER er lokalisert i Ila kirke og vender seg mot studenter og unge voksne. Fokuset ligger på gudstjeneste, kultur og kunst. MER ønsker å være et trygt sted for tro og tvil. Menigheten tilhører Den norske kirke og har en tilknytning til KFUK/KFUM.

  • Kraftverket

    Kraftverket er en menighet på Bislett, tilknyttet Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Menigheten består av et ungt og kreativt miljø, med hovedvekt på studenter og familier. Gudstjenester og husgrupper er de viktigste møtepunktene, og menigheten ønsker å ha et uttrykk og omgangsform er ærlig og jordnær. Alle er velkommen i Kraftverket, og menigheten ønsker særlig å inkludere alle som av ulike årsaker befinner seg på utsiden av kirka.
  • Sub Church

Sub Church er en selvstendig menighet som holder til i Rosenkrantz' gate 17 i Oslo sentrum. Sub startet i 1997 som et subkulturelt alternativ til tradisjonelle menigheter, noe som fortsatt preger gudstjenestene til en viss grad. Sub Church har gudstjenester hver søndag klokken 16:00. Sub Café har åpent tirsdag til fredag, tirsdagsmiddag kl 17:00.

  • Grønland kirke

Gamlebyen og Grønland menighet ønsker å være en inkluderende menighet som arbeider for at folk skal føle seg velkomne uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, hudfarge, økonomisk status eller seksualitet. Menigheten tilhører Den norske kirke.

  • Paulus kirke

Paulus og Sofienberg menighet ligger på Birkelunden på Grünerløkka, og er en menighet med fokus på åpenhet, sosial forståelse og engasjement. Menigheten vil at alle skal møtes med aksept, forståelse og respekt, uavhengig av kjønn, seksuell legning, etnisitet og kulturell bakgrunn. Menigheten tilhører Den norske kirke.

Grønland kirke er en av kirkene som fremheves i listen til Skeivt Kristent Nettverk. Kirken er fra før av kjent for å holde mange varierte arrangementer og samlinger for folk i byen.
Grønland kirke er en av kirkene som fremheves i listen til Skeivt Kristent Nettverk. Kirken er fra før av kjent for å holde mange varierte arrangementer og samlinger for folk i byen.

— Hva som er trygt varierer for folk

Til tross for at den kristne organisasjonen har sammensatt en liste over det de mener er såkalt "trygge" kirker for skeive, forklarer Myhrer at selve begrepet "trygg" kan være vanskelig å definere.

— Det er et vanskelig spørsmål, men det handler jo i stor grad om retten til å tro og delta i et fellesskap. For mange vil hva som er trygt variere, men vi vet at mange opplever at de må trø forsiktig fordi de er skeive, fordi andre i miljøet kan uttrykke overfor dem at de lever i synd eller vil havne i helvete. Det handler derfor også om å møte folk på en god måte, uavhengig av hva man mener om samliv og kjønnsidentitet. Om å skape et rom hvor folk kan møtes på tvers.

— Et flagg alene er ikke nok

Hun forteller at organisasjonen arbeider aktivt med hva slags spørsmål som skal stilles til menighetene som kan havne på lista.

— Målet er at det skal bli flere på lista. Når vi gikk i gang med dette, startet vi med å spørre om hvorvidt skeive blir tatt imot på lik linje med heterofile, om LHBTI-personer kan ha samme roller som de andre i kirka, uavhengig av kjønnsuttrykk og legning. I ettertid har vi tenkt at det er lurt med flere kriterier, slik som hvorvidt kirken faktisk jobber aktivt for å være mer inkluderende eller ikke.

— Et flagg alene er ikke nok. Det handler om hvordan man aktivt handler i kirken. Om man legger til rette for LHBTI-personer, om hvordan man forkynner, preker og formulerer seg, sier hun.

Paulus kirke på Grünerløkka løftes også frem som et sted hvor skeive kan komme og vite at de blir akseptert for den de er.
Paulus kirke på Grünerløkka løftes også frem som et sted hvor skeive kan komme og vite at de blir akseptert for den de er.

— Ikke hyggelig når andre mener du er feil

Myhrer mener imidlertid det er viktig å understreke at lista ikke er et forsøk på å rangere visse kirker som dårlige.

— Vi ønsker jo ikke å rangere kirker, men vi ønsker å fremme de som ønsker oss velkommen. Det er viktig for oss å vite hvor vi kan delta på lik linje med andre.

— Jeg syns jo det blir litt rart å si at noen kirker er utrygge, men jeg hadde ikke vært komfortabel med å gå i en kirke som mener at jeg er syndig eller feil fordi jeg er lesbisk. Som vil helbrede meg eller be for meg fordi jeg er skeiv.

— Det er ikke en god erfaring for noen. Og da er det fint at man kan gå uforstyrret, og vite at man er elsket av gud på lik linje med andre. Det blir feil å dømme andre og sette kriterier for deres evne til å tro og delta og være seg selv, sier hun.

— Ikke greit at skeive utestenges

Lars Martin Dal, prest i Grønland kirke, syns det er kult at kirka i Gamle Oslo har havna på lista til den frivillige organisasjonen.

— Det er veldig fint at de har valgt å ta oss med på denne lista når de bestemte seg for å lage den. Da tenker vi på en måte at vi har gjort noe riktig, sier han og forteller at han som prest ikke mener det er greit at skeive risikerer å bli utestengt.

— Vi ønsker å være en inkluderende menighet hvor alle skal føle seg velkommen. For oss henger dette tett sammen med kjernen i det budskapet vi forvalter, som handler om å være et sted for alle.

Sogneprest i Grønland kirke, Lars Martin Dahl, mener det ikke er greit at skeive opplever å bli utestengt. Derfor jobber kirken aktivt for at skeive skal føle seg velkommen.
Sogneprest i Grønland kirke, Lars Martin Dahl, mener det ikke er greit at skeive opplever å bli utestengt. Derfor jobber kirken aktivt for at skeive skal føle seg velkommen.

— Jesus viste aldri de som var i mindretall vekk, for han var det ingen som var urene, selv om maktpersoner i hans samtid mente det motsatte. Selv om vi har kommet en vei i vårt samfunn, er det fortsatt sånn at skeive opplever å ikke være velkommen. Det syns vi ikke noe om, sier han.

— En kirke uten skeive er tegn på et problem

Han legger til at Grønland kirke også har et bevisst forhold til ansettelsesprosesser og representativitet.

— Vi arbeider for at skeive skal være like inkludert i kirka som heterofile. Dette er også synlig i selve kirka, hvor skeive er representert i alle ledd, både som ansatte, i menighetsrådet og på kirkebenkene. Hadde det ikke vært sånn hadde jeg ment at vi hadde et problem.

— Det er veldig få plasser i samfunnet hvor alle deltar, uavhengig av alder eller bakgrunn. Vi tenker at det er noe av målet med det vi gjør, at vi skal samle gamle og unge, heterofile og homofile, de med barn og de uten barn, rike og fattige, velutdannede og analfabeter. Det står helt sentralt i det arbeidet vi gjør og det budskapet vi tror på.

— Som samfunn er det også viktig at vi arbeider for at vi i større grad møtes på tvers av ulike grupper slik at mistilliten ikke får grobunn i oss. Da kan vi kanskje oppdage at vi er likere hverandre som mennesker enn det vi tror, avslutter han.