En gammel trikotasjefabrikk i Kjølberggata på Tøyen blir en "coworking space" for små firmaer

Det skal bli liv igjen i den gamle trikotasjefabrikken i Kjølberggata 21, på grensen mellom Tøyen og Kampen. Det som var en stor kvinnearbeidsplass i forrige århundre skal fylles med kreative tankeprosesser, håper eier og eiendomsutvikler Amalie Kristoffersen (29), som leder utviklingen av Factory Tøyen.

Amalie Kristoffersen, utdannet som økonom, har med et klart mål for øye og blikk for detaljer styrt rehabiliteringen av den svære fabrikkbygningen fra 1913, med over 6000 kvadratmeter boltreplass. I slutten av januar flytter de første leietagerne inn.

Coworking space

Den første delen av fabrikkbygningen som blir klar for å ta i mot nye folk er den delen Kristoffersen kaller "coworking space".

— Med det uttrykket mener jeg et sted hvor man samarbeider uten å jobbe for samme firma. De som jobber der er gjerne selvstendige, men de får ta del i fellesgoder. Her kan du arbeide i ditt eget enkeltpersonforetak, eller som et mindre selskap med få ansatte. Allikevel kan du få være med på fredagspils og julebord, forklarer Kristoffersen. Kanskje er dette løsningen for å piffe opp de besungne julebordene for enkeltpersonforetak. Samtidig kan de dra nytte av hverandres kunnskaper.

— Jeg håper på å kunne spisse innholdet i coworking-avdelingen. Jeg tenker først og fremst på å samle kreative yrker. Da kan de også dra nytte av felles foredrag, og jeg tror det er lettere å finne tonen hvis de har noe felles, sier Kristoffersen.

Det finnes mange coworking spaces i Oslo allerede. Det er en etterhvert etablert måte å jobbe på. Blant de mest kjente finner vi Mesh i Tordenskiolds gate og 657 i Fredensborgveien. På Tøyen torg har Tøyen Startup Village fått solid fotfeste, mens Schweigaards gate på Grønland har Greenhouse Oslo. Her er en oversikt over noen coworking spaces.

— Hele coworking spacet vil være som et åpent kontorlandskap med plass til rundt 70 arbeidsplasser. Det vil inneholde kontorer i forskjellige størrelser, i tillegg til faste og fleksible plasser i åpent landskap. De fleksible plassene i åpent landskap er omtrent 70, og så er det i tillegg rundt 30 faste plasser i åpent landskap. Det vil også blant annet være loungeområder, møterom og telefonrom, forteller Kristoffersen.

Røft og tøft interiør

— Bygningen var det første større bygg i Kristiania som ble bygget med helarmert betong. Det var Lauritsen & Sørensens tricotagefabrikk som holdt til i Kjølberggata 21. Bygningen er også lillesøsteren til Havnelageret, tegnet noen år tidligere og av samme arkitekt, forteller Kristoffersen.

— Vi har tatt vare på interiøret så langt som mulig. Her blir det et litt røft og tøft inntrykk, slik som gamle industrilokaler har. Vi har fått på plass et nytt glasstak. Glasstaket på over 200 kvadratmeter som bygget opprinnelig hadde, ble fjernet en gang langs veien. Nå er et nytt på plass for å gi sollys inn i den øverste etasjen. Den store industripipa har vi pusset opp. Den vil stå i mange, mange år framover, forteller Kristoffersen.

Leiligheter og restaurant

— I første etasje satser Factory Tøyen på å ha en slags utadrettet virksomhet. En restaurant, eller en annen form for spisested. Her satser jeg på flere forskjellige konsepter for å holde liv på gateplan fra morgen til kveld. Totalt circa 1000 kvadratmeter blir litt stort for ett sted, sier hun.

Kristoffersen forteller videre om planer for leiligheter i øverste etasje, og om at gode råd om å slippe til en dagligvarebutikk på gateplan har blitt forkastet.

God luft og godt med lys

— Alle som arbeider her vil ha tilgang til å arbeide i godt, naturlig utelys fra vinduene. At det er godt med lys og god luft er viktig. Vi har lagt ned mye innsats for å lage et så godt ventilasjonssystem som overhodet mulig. Inkludert naturlig ventilasjon. Det er motorer på vinduene som er koblet opp mot temperatur- og CO2-målere. Dette bygget er heldigvis ikke slik industri- og skolebygg fra 70-tallet ofte er, hermetisk lukket. Det gir dårlig med oksygen, og hjernen arbeider saktere og dårligere da, forteller Kristoffersen.

• LES OGSÅ: Et tøyensk julemarked. Slik ser det ut

Kjølberggata 21 hadde stått nesten tom i mange år, og miljøet rundt kunne ansees som belastet. Dette har endret seg. Amalie Kristoffersen er selv nyinnflyttet til Tøyen. Hun skryter av stedet.

Tøyen inspirerer

— Mange tror at Tøyen er et skummelt sted. Det er det langt i fra. Jeg tror at Tøyen vil reise seg. Her er det et inspirerende mangfold og mange impulser. Ikke på langt nær så homogent som lenger vest i byen. Jeg synes det burde passe bra for kreative mennesker som arbeider med reklame, film, design, eller lignende å ha arbeidsplassen sin her, sier hun.

• LES OGSÅ: Prisrekord på Tøyen: Loftsleilighet gikk for 8,1 millioner. Vanskeligere og vanskeligere å komme inn på boligmarkedet

Den 6250 kvadratmeter store fabrikkbygningen vil også inneholde mer tradisjonelle utleielokaler. Det planlegges en festsal, og store og litt mindre selskaps- og kurslokaler. Alt har Amalie Kristoffersen planlagt og kontroll på. Helt ned til tapeten på hvert eneste toalett.