Kameraer, sensorer og GPS-sendere gjør hverdagen trygg for demente i bydel St. Hanshaugen

Welhavens gate omsorgsboliger er Bydel St. Hanshaugens flaggskip innen demensomsorg. I de ti omsorgsboligene i bygården har bydelen montert GPS-sendere, kameraer og automatiske doseringsmaskiner for medisiner, som gjør hverdagen enklere og tryggere for beboere med demens.

GPS-senderen viser på ethvert tidspunkt hvor beboerne er, om de tar seg en tur ut av bygget. For Gunnar, som elsker å være ute og gå, men stadig glemmer hvor han befinner seg, er det nyttig.

Leilighetene og oppgangene er i tillegg utstyrt med kameraer som fanger opp hvor folk er. Ansatte ser et omriss på skjermene sine og kan gå inn i leilighetene hvis noen trenger hjelp.

– Jeg har det så fint her, sier 76 år gamle Gunnar Valde og skryter mens han viser fram leiligheten sin.

Kan bo på egenhånd

Her er alt lagt til rette for at han skal bo på egenhånd, selv med de store utfordringene Gunnar har i hverdagen. De nyeste tekniske hjelpemidlene gjør det mulig, ifølge en pressemelding fra Boligbygg.

– Min far er dement og har vanskelig for å huske veldig mye. Han går seg bort, sliter med personlig hygiene, glemmer hva han har nettopp sagt eller gjort, og han kjenner ikke igjen folk, sier sønnen til Gunnar, Eldar Valde.

– Måtte lete i timesvis

– Tidligere bodde min far hos meg. Da hendte det mange ganger i uka at han tok seg en tur ut, men så kom han ikke hjem igjen og vi måtte ut og lete i timesvis, sier sønnen.

Nå har Gunnar en brikke med seg hele tiden som gjør at han kommer seg inn og ut på dagtid, men han kommer ikke ut på kvelden. Da må han i så fall trykke inn en kode, men den husker han sjelden. Det blir til at Gunnar holder seg i bygget.

– Vi mottar hele tiden informasjon om hva som skjer på huset, forteller fagsjef for helse og omsorg, Svein-Rune Bjørkmo i Bydel St. Hanshaugen.

Kameraer i oppgangen

Informasjon sendes når dørene åpnes til leilighetene eller når en beboer går ut av bygget. Det finnes rundt 80 velferdsteknologiske løsninger i bygget. Disse er individuelt tilpasset den enkeltes behov.

Det er kameraer i oppganger som registrerer hvor det er folk, og det er kameraer i leilighetene. Disse registrerer for eksempel fall og hvor den enkelte beboer er.

Ansatte kan med et enkelt overblikk se om beboeren er ute av leiligheten sin eller om de ligger i senga si. De som logger seg inn på systemet får derimot ikke så lett et bilde av leiligheten – det man ser er en grafikk som viser hvor i rommet det er mennesker, ellers lite detaljer.

– Om noen faller, så registrerer vi det med en gang. Da hører beboeren en stemme som sier «ser at du har falt, hjelp er på vei». Den som er på vakt kan da vurdere om det er noe vi skal gjøre eller om den enkelte beboeren klarer seg selv.

Er det overvåking?

Men er det overvåkning? Jo, det er jo det, sier Svein-Rune Bjørkmo.

– Men alle skal føle at de har full frihet. Ingen ansatte her skal forstyrre når alt er i orden. Tidligere gikk vi inn til folk for å sjekke om alt var bra, men nå trenger vi ikke forstyrre. Nå tar vi kun et kjapt digitalt tilsyn, sier fagsjefen.

På denne måten skal ingen føle at de har mistet privatlivet eller at noen avbryter unødig.

Sønnen til 76 år gamle Gunnar reagerer ikke reagert på kameraene i leiligheten til faren.

– Overvåkningen her er ikke et tema en gang. Det gir oss trygghet, sier han.

Dispenser sørger for medisinering

De teknologiske løsningene i bygget er en forsmak på de tekniske hjelpemidlene helsevesenet vil preges av i fremtiden. Bjørkmo mener erfaringene så langt er positive.

– Brukerne får jo ikke mindre menneskelig kontakt. Men i dag er det vanskelig for hjemmetjenesten å være hos 50 brukere klokka ni for å gi medisiner. Ved hjelp av en medisindispenser kan beboerne få medisin når de trenger. Pleieren kan da komme når de har tid, og kanskje rekker de også å sette seg ned og ta en kopp kaffe i stedet for bare å løpe videre, sier Bjørkmo.

Medisindispenserne står i alle leilighetene i Welhavens gate. Når det er tid for å ta medisinen, slipper maskinen ut en pose med riktig dose. Samtidig forteller en stemme at han skal ta medisin.

Se, maskinen snakker

Hvis beboeren ikke tar medisinen sin, sendes informasjon til den ansatte på vakt. Når en tid har gått, så tar maskinen tilbake medisinen for å forhindre at brukeren tar for mye i løpet av en tidsperiode.

Gunnar Valde har også en slik i sin leilighet. Han husker ikke helt hva det er når han ser den, men heldigvis snakker den jo til han.

– Og stemmen har han valgt selv. Han gikk for en stemme som snakker nynorsk, sier sønnen Eldar, og humrer.

Problematisk overvåking

Øyvind Kirkevold, assisterende forskningssjef ved Nasjonalt kompetansetjeneste for aldring og helse, synes det er problematisk med GPSer og kameraer som overvåker.

– La oss si at kameraet fanger opp at det ligger to personer i senga til enkemannen. Så blir overvåkerne bekymret og sjekker hva som skjer. Da avslører de at det er Gunda i naboleiligheten som har kommet på nattlig besøk, illustrerer han.

Kirkevold mener samtidig at overvåkingen må settes opp mot alternativet. Skaper teknologien mer frihet eller er den frihetsberøvende, er et sentralt spørsmål.

Må se person for seg

– For noen kan det være mer frihetsberøvende å ikke ha overvåking. For eksempel hvis brukeren ønsker å bo i sitt eget hjem og overvåkingen gjør dette mulig. En individuell vurdering må ligge til grunn, mener han.

Kirkevold mener det er forskjell på om overvåkingssystemet viser at brukeren ligger i senga eller som registrerer at personen er i leiligheten.

– Det er ikke nødvendig å registrere at brukeren går på do og tar seg et glass vann. Men det kan være greit med en alarm som varsler om utgangsdøra åpner seg mellom 22 på kvelden og 07 om morgenen.

Ja takk til fyrvokter

Også en passiv overvåking, for eksempel en fyrvokter som sender en alarm hvis komfyren ikke blir slått av, mener han er uproblematisk. Hvis overvåkingen derimot går på bekostning av personkontakt, som den demente trenger, er det problematisk, synes han.

Ifølge Kirkevold er det pasient- og brukerrettighetsloven som setter grenser for bruken av overvåking og tiltak en person ikke har samtykket til.

Deler av denne teksten har vært publisert tidligere av Boligbygg.