Varmepumpe Johnny Gimmestad
Borettslagsleder Johnny Gimmestad foran den nye varmepumpen i borettslaget på Etterstad. Foto. Émilie Pascale

– De som har mest fra før, får mest i miljøstøtte

Dagens støtteordning til miljøvennlig fyring premierer i praksis det å bo i en stor og energikrevende enebolig framfor å bo i blokkleilighet.

Johnny Gimmestad
Johnny Gimmestad er styreleder i Etterstad Øst Borettslag.

Hvis du bor i blokkleilighet, får du mye mindre i offentlig støtte for å gå over til miljøvennlig fyring enn en Oslo-borger som bor i enebolig. Det er et faktum, selv om kommunikasjonssjef Merete Agerbak-Jensen, i Oslos kommunale klimaetat, prøver å gi inntrykk av noe annet i sitt innlegg.

Der hevder hun at det er en feilslutning når undertegnede i et intervju med VårtOslo påpeker det sosialt urettferdige og miljømessig korttenkte i at eneboliger får mye merstøtte fra det offentlige enn blokkleiligheter gjør.

Som argument for sin påstand skriver Agerbak-Jensen: «Et borettslag kan dele denne kostnaden (investering i miljøvennlig fyring, min anmerkning) på alle enheter, mens beboere i en enebolig eller rekkehusleilighet må bære investeringene alene».

Støtten er langt lavere

Dette argumentet holder ikke, av flere grunner: I disse dager reklamerer en rekke leverandører med at du kan få opptil 55 000 kroner i støtte fra statlige Enova, hvis du bytter oljefyren med varmepumpe. Vel å merke hvis du bor i enebolig.

Vårt borettslag, Etterstad Øst, som består av 108 leiligheter, har gjort nettopp dette: Byttet ut en gammeldags oljefyr med moderne bergvarme. Til dette fikk vi ca.  644.000 kroner fra Oslo kommunes Energifond. Et enkelt regnestykke viser at det blir i underkant av 6000 kroner i støtte per leilighet.

Med andre ord: En familie eller enslig person som bor i våre blokkleiligheter har fått ca. 10 prosent av den kommunale støtten som gis til en enebolig, hvis vi fordeler støtten på antall enheter.

Saksopplysning: Offentlig støtte til miljøvennlig fyring i eneboliger kanaliseres via statlige Enova, mens støtte til borettslag kanaliseres via kommunen, i dette tilfellet Oslo kommunes klima-og energifond.

Energikrevende enebolig premieres

Så kan man argumentere for at det er rimelig å gi mer i støtte til eneboliger enn til blokkleiligheter, ettersom de førstnevnte er langt større enn våre leiligheter. Trolig bor det i gjennomsnitt også flere personer i en enebolig enn en treroms blokkleilighet. Hvis vi følger dette argumentet og sier at tre av våre leiligheter, på til sammen 210 kvadratmeter, utgjør omtrent det samme som en enebolig, blir fasiten uansett den samme:

Støtten til beboere i borettslag ligger på langt under det halve av hva som gis til eneboliger. Samtidig vil den våkne leser se at dagens støtteordning i praksis premierer å bo i en stor og energikrevende enebolig framfor å bo i blokkleilighet.

Den som har, skal få

At det er flere å fordele kostnadene på i et borettslag enn i en enebolig, spiller i denne sammenheng mindre rolle. Hvorfor? Jo, fordi det å bytte ut gammeldags oljefyr med moderne bergvarme er selvfinansierende: På ca. 10 år har investeringen betalt seg, i form av reduserte energikostnader, enten du bor i blokk eller enebolig.

Men sistnevnte gruppe er altså de som kommer best ut. Eller, som det står i Matteus-evangeliet: «Den som har, han skal få, og det i overflod».

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer