Neste års budsjett blir vedtatt under dagens bystyretmøte Foto: Christian Vassdal
De rødgrønne vedtar Oslo-budsjettet med rekordøkning av byens gjeld og fortsatt eiendomsskatt
I dag sikrer Rødt bystyreflertall for Ap/SV/MDG-byrådets budsjettforslag. Oslo-budsjettet for 2018 er uten sidestykke tidenes satsing i hovedstaden.
Men de rødgrønne partiene gjør det med å øke byens gjeld med over 25 milliarder kroner de neste årene. Samtidig fortsetter innkreving av eiendomsskatten opposisjonen protesterer kraftig mot.
Da de borgerlige partiene styrte Oslo før 2015, ville de også øke gjelden like mye som det de rødgrønne gjør nå. Men finansbyråd Robert Steen (Ap) har en enklere jobb med å få tallene til å gå opp enn forgjenger Eirik Lae Solberg fra Høyre.
Ap/SV/MDG-byrådet har langt høyere inntekter enn de borgerlige hadde da de styrte byen. I løpet av 2018 vil de rødgrønne få inn nær en milliard kroner i eiendomsskatt. Men det er ikke bare eiendomsskatten som klinger i finansbyråd Steens bykasse. Hittil i år har godt over en milliard ekstra skattekroner rent inn fordi det nå er langt flere innbyggere med høye inntekter og formuer enn da de borgerlige styrte byen.
Borgerlige ville også øke Oslos gjeld
Det er disse ekstra inntektene som gjør at særlig Høyre og Venstre i dag, under bystyrets budsjettbehandling, vil advare mot at Oslo tar opp flere titalls milliarder kroner i lån de kommende årene. Logisk sett skulle det kanskje være motsatt.
Men både Høyre og Venstre har tidligere i høst ment at det er på tide å nedbetale på Oslos, fra før av, høye gjeld når tidene er så gode for kommunen. Men da Venstre og Høyre satt i byråd sammen før 2015 foreslo de samme partiene nesten en identisk økning av den gjelden de rødgrønne i dag vedtar gjennom kraftig økte lånopptak.
Rødgrønne ville kutte støtte til kristne
Da Ap/SV/MDG-byrådet la frem sitt budsjettforslag tidligere i høst, innebar det kraftige kutt til en lang rekke frivillige organisasjoner og virksomheter som hjalp rusmisbrukere og psykisk syke. Det var andre året på rad det rødgrønne byrådet foreslo å kutte kommunens støtte til blant andre Fontenehusene, ulike hjelpetiltak drevet av Marita-stiftelsen og Frelsesarmeen, i tillegg til Kirkens bymisjon.
Kristelig Folkeparti påpekte raskt hvordan kristne organisasjoner som hjelper de svakeste svake av Oslos innbyggere nærmest systematisk ble foreslått kuttet av Ap/SV/MDG-byrådet.
Rødt gikk også ut mot det rødgrønne byrådet og krevde reversering av kuttene til frivilliges arbeid med psykisk syke og rusmisbrukere. Og i forhandlingene med byrådets bystyrepartier, fikk Rødt gjennomslag for sine og KrFs krav. Dermed er det bystyret som for andre året på rad i dag stanser Ap/SV/MDG-kuttene til en rekke frivillige, kristne organisasjoner.
Oslo-velgerne er fortsatt rødgrønne
Det siste året har både motorsyklister og bilister protestert kraftig mot det rødgrønne byrådets fjerning av parkeringsplasser i sentrum, innføring av flere bommer og økte takster i bomringen. Huseiere har gått til massesøksmål mot eiendomsskatten og tusenvis av innbyggere opplevde at søppel hopet seg opp da kommunens privatiserte renovasjonen knakk fullstendig sammen i starten av 2017.
Men da stortingsvalget i høst ga landet et fortsatt borgerlig flertall på Stortinget, stemte flertallet av velgerne i landets hovedstad fortsatt rødgrønt. Dersom stortingsvalget hadde vært lokalvalg i Oslo, ville Aps byrådsleder, Raymond Johansen, fortsatt sittet trygt i det fasjonable kontoret i Rådhusets østre tårn.
Slik sett kan Raymond Johansens mannskap smykke seg med at den tause majoritet i Oslo trolig også er fornøyd med budsjettet bystyrets rødgrønne flertall vedtar i dag.
