Clemens Saers, Handelsgym
Lærer Clemens Saers følte seg etter hvert mer som en sosialarbeider enn lærer og skiftet skole. Foto: Susanne Skaug

De mørke konsekvensene av et godt omdømme i Oslo-skolen

De såkalte rektorkontraktene forplikter Oslo-rektorer til å fortelle positive historier om sine skoler. Men under overflaten skjuler det seg problemer som lærere gjerne vil ut med, men lar være å fortelle.

— Her gjelder det å fremstå i et godt lys – uansett, sier lærer Trond Thorstensen. Han underviste tidligere ved Ulsrud videregående skole, men byttet til Oslo katedralskole da han fikk nok av problemene ved sin tidligere skole.

Thorstensen forteller om et system med vinnerskoler og taperskoler på videregående nivå i Oslo. Skolene som sliter, får ikke snakke om problemene sine, ifølge rektorenes instruks fra Utdanningsetaten, rektorkontrakten. Tvert imot forplikter instruksen rektorene til å bygge et positivt omdømme for skolen sin.

– Det er ikke pedagogiske hensyn som står i høysetet. Det handler om å skryte av sine resultater og skjule problemene, stikk i strid med det jeg mener er riktig, sier Thorstensen.

krav til omdømme, rektorkontrakten, sept 2016
Rektorkontraktene krever at rektorene skal bygge godt omdømme på skolen sin. Illustrasjon fra den siste rektorkontrakten.

Dråpen som fikk Thorstensen til å slutte

I sin tid som lærer har han opplevd å måtte undervise for stadig flere elever.

– Jeg husker hvorfor jeg sluttet. Jeg fikk ansvaret for spesialundervisningen (såkalt individuell plan) for en klasse. Til tross for stor innsats fra min side, besto bare fem av de 30 elevene. Resten fikk 1-ere og strøk. At det var så tungt å løfte dem så lavt, det var dråpen. Jeg orket ikke mer. Jeg følte jeg i liten grad fikk brukt kunnskapen min, sier Thorstensen.

Det har vært bedre tider. Thorstensen forteller om en annen klasse han ledet, noen år tidligere, også denne ved Ulsrud videregående. Med under halvparten så mange elever til stede.

– Jeg fikk skikkelig drive på en gruppe med 12-13 av de aller svakeste elevene i matte. Det føltes som en seier. Alle kom gjennom nåløyet og besto, først og fremst fordi jeg hadde tid til å hjelpe hver og én individuelt. Det motsatte skjer når det er så mange elever i klassen at de opplever å måtte sitte og vente lenge på hjelp. Da gir eleven etter hvert opp, forteller han.

Har fått tilbake troen

Thorstensen synes ikke det er noe mindre slitsomt å være lærer hos dagens arbeidsgiver, Katedralskolen.

– Rettebyrden er større, fordi elevene skriver mer. Men det faglige utbyttet er større. Jeg blir ikke mindre sliten, men desto mer tilfreds med det faglige utbyttet, sier han.

– De seirene jeg hadde på Ulsrud var større enn de jeg har på Katta, men det kostet bare mye mer å få dem. Jeg begynte etter hvert å irritere meg over elevene, i stedet for å jobbe med dem. Til slutt orket jeg ikke mer. Nå har jeg fått tilbake troen på at det går an å jobbe med elever for å få dem på et høyere nivå. Jeg ser resultater av innsatsen min, noe som føles meningsfullt, sier han.

– Jeg følte meg som en sosialarbeider

En annen lærer som byttet fra taperskole til vinnerskole, er Clemens Saers. Han har vært lærer og tillitsvalgt ved Oslo-skolen i 45 år. For tre år siden sluttet han ved Persbråten videregående skole i bydel Vestre Aker og søkte seg over til Oslo handelsgym.

– Jeg følte at omsorgsfunksjonen tok all oppmerksomheten vekk fra faget. Jeg opplevde meg mer som en sosialarbeider enn som lærer. Store deler av tiden gikk til å ordne opp i slåsskamper og utestengelse. Jeg måtte engasjere meg i elevenes boforhold, interne konflikter eller fritidsinteresser, forteller han.

Også gjengvold har han opplevd, og han mener flere skoler sliter med dette. Men det vil ingen snakke om offentlig. For da får skolen et taperstempel.

Claemens Sars
Clemens Saers fikk nok av overbookete klasser og problemer blant elevene som han måtte ordne opp i. Foto: Susanne Skaug

– Oppsamlingssted for fjernkulturelle

Et grunnleggende problem er ordningen med fritt skolevalg, som Saers mener er uklok og skaper ubalanse.

– Dagens system skaper segregering. De ressurssterke elevene velger skole, mens de andre ender opp på skoler som får et rykte som oppsamlingssted for fjernkulturelle, mener han.

Saers sammenligner skolenes konkurranse om å tiltrekke seg elever med stolleken.

Overbooker elever ved skolestart

– Det er alltid en rektor som ender opp uten en stol, det vil si færre søkere, elever som har et lavt karaktersnitt eller som er umotiverte. Rektorene vet av erfaring at flere av elevene kommer til å slutte i løpet av året og overbooker ved skolestart antallet elever, slik flyselskapene gjør.

Dermed sitter elevene i overfylte klasserom, forteller Saers, og i løpet av skoleåret forlater de skolen i flokkevis.

– For noen år siden fikk jeg en klasse med over 40 elever i geografi. Jeg druknet i besvarelser. Ikke bare skal læreren sette en karakter, men også levere en lengre begrunnelse for denne. Jeg gikk dag inn og dag ut og tapte energi og presterte etter hvert dårligere på jobben, siden det var så lav respons blant elevene, forteller Saers.

Slutter eleven, får skolen mindre penger

Finansieringen av de videregående skolene er lagt opp slik at skolene får betalt for hver elev som fullfører skolegangen, såkalt stykkprisbetaling. Det betyr at dersom skolen får få søkere og mange elever som etter hvert slutter, taper skolen penger. Prisen for en elev som avslutter skolegangen er høy. Dagens utbetaling for en elev på studiespesialisering, som fullfører skoleåret sitt, er 74.339 kroner, mens tilskuddet for en yrkesfagelev på Teknikk og produksjon er 117.342. Beløpene betales ut i porsjoner i løpet av året. Avbryter eleven skolegangen, blir beløpet avkortet.

Børt-Erik Berntsen, rådgiver ved Lambertseter videregående skole, staver ut konsekvensene av denne finansieringsformen.

— For hver elev som ikke møter opp ved skolestart eller som slutter underveis, får skolen mindre penger. Da må skolen slå sammen klasser eller presse lærerne til å jobbe mer. Og lærerne blir mer slitne, forteller Børt-Erik Berntsen.

Stykkprisbetalingen fører til at enkelte skoler føler seg tvunget til å ta med i beregningen at elever vil slutte i løpet av skoleåret. Skolene med flere umotiverte elever lager derfor store klasser, med for eksempel 37 eller 38 elever, avslører han.

— Skolene overdimensjonerer klassene, fordi erfaringen tilsier at mange elever vil slutte i løpet av året, sier Børt-Erik Berntsen.

– Du risikerer å få et helvete

For lærer Clemens Saers var nettopp overbookingen av elever en medvirkende årsak til at han ga opp sin tidligere skole. Også elevene blir frustrerte av det høye antallet elever i klassen – og slutter, forteller han. Eller de blir lite mottakelige for læring.

– Når elever som sliter hjemme eller med språket havner sammen, ender de fort opp med å dra hverandre ned. Hvis flertallet av elevene ikke er der for å lære, får du et helvete. Som lærer står du veldig alene. Har ikke læreren kontroll, blir det tatt grep fra ledelsen som gjør at du ikke fortsetter lenge, sier Saers. Slik var det ikke for 20-30 år siden, mener han.

På sin nye skole, Oslo handelsgym, nyter Saers godt av dagens system. Til Handelsgym søker de ressurssterke elevene seg, de som ønsker å lære og ikke slutter. Mange av elevene der har klare mål med skolegangen og ønsker seg gode karakterer.

– Vi har en lukkethetskultur

Odd Erling Olsen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Oslo og kontaktperson for de videregående skolene, bekrefter at en rekke problemer i Oslo-skolen skyves under teppet.

Odd Erling Olsen, Utdanningsforbundet
— Det verste med omdømmebyggingen er at det skaper en lukkethetskultur, sier Odd Erling Olsen i Utdanningsforbundet. Foto: Utdanningsforbundet

— Det verste med omdømmebyggingen er at det skaper en lukkethetskultur. Uheldige hendelser, som vold mellom elevene og vold mot lærerne, går vi ikke ut med. Vi vet at det skjer en kraftig underrapportering her. Vi underviser i alt for dårlige lokaler eller tilbyr undervisning uten faglært lærer, men det skal vi ikke snakke om. Vi kan ikke si at en skole har narkotikaproblemer. Da hefter det dårlig omdømme for skolen i all fremtid. Hvordan skal vi kunne ordne opp i problemene når vi ikke får snakke om dem?, spør Olsen.

– Det handler om å verne om arbeidsplassene

Ifølge Olsen er det ikke bare skolelederne som føler seg ansvarliggjort for skolens gode omdømme. Det gjelder også lærerne.

— Dårlig omdømme betyr færre elever, færre elever betyr mindre penger til skolen, og mindre penger betyr at kollegene dine blir sendt ut i arbeidsløshet. Ingen har lyst til å skape dårlig omdømme for skolen sin. Det handler til syvende og sist om å verne om våre egne arbeidsplasser, forteller Odd Erling Olsen.

– Dopsalg og gjengkriminalitet blir feid under teppet

Forfatter og lærer ved Ulsrud videregående skole, Simon Malkenes, slutter seg til kritikken. Han mener omdømmebyggingen bidrar til å kaste skygge over alvorlige problemer ved de videregående skolene i Oslo, noe han blant annet skriver om i boka Bak fasaden i Osloskolen.

Simon-Malkenes
Foto: Privat

– Omdømmebyggingen skaper en segregering blant skolene. Det skaper vinnerskoler og taperskoler eller hvite skoler og brune skoler, slik forskeren Ingvil Bjordal uttaler det.

FAKTA

Videregående skoler i Oslo, inntaksgrenser
Inntaksgrensene til de videregående skolene i Oslo. Skolene med høyt snitt er «vinnerskolene». De med lavt snitt er «taperskolene». Trykk på bildet.

– I praksis er det middelklasseskolene og sentrumsskolene som vinner, sier Malkenes. De stiller med nye Mac-er og shiny lokaler. En rektor på en taperskole kan ikke gå ut og varsle at nå trenger vi hjelp. Rektoren er forpliktet til å bygge skolens omdømme. Dopsalg og gjengkriminalitet blir feid under teppet, sier han.

Prisen for omdømmet

Omdømmebyggingen har også en annen side, den koster penger. Det vanligste er at inspektøren eller noen andre i administrasjonen har ansvaret for denne jobben, ifølge Odd Erling Olsen. En skole gikk så langt at den ansatte en egen omdømmeansvarlig, forteller han. Hvilken skole dette gjaldt, vil ikke Olsen oppgi.

– I den rollen jeg har nå, vil jeg ikke trekke frem enkeltskoler. Jeg er redd for å gi dem et dårlig omdømme. Sitér meg gjerne på det, sier han.

– Bak de åpne dagene ligger et stort maskineri

Billig er det heller ikke med de åpne dagene skolene akkurat har gjennomført for vordende elever og deres foreldre. Da må den tradisjonelle undervisningen gjerne flyttes en dag eller to, mens skolen kler seg i sin fineste skrud og presenterer seg selv. Skolene stiller med flotte presentasjoner, popartister på scenen eller lodder ut nettbrett blant de fremmøtte elevene.

Skolens kommunikasjon
Illustrasjon: Fra veileder i skolekommunikasjon i Oslo

– Bak de åpne dagene ligger et stort maskineri. Bare portoen til alle 10. klassingene som blir invitert koster sitt, forteller Børt-Erik Berntsen, rådgiver ved Lambertseter videregående skole.

Han regner med at de fleste tiendeklassingene i Oslo kan få opptil 20 invitasjoner og brosjyrer. – Det raser inn brev. Så kan du begynne å regne på portoen. Alle skolene gjør det, de tør ikke la være, skal de skal få flest mulig søkere, sier han.

Spesielt i januar og februar, når det nærmer seg søknadsfristen til skoleopptaket, bruker de videregående skolene mye tid på å profilere seg. Berntsens skole sender ut brev i posten til rundt halvparten av tiendeklassingene i byen, i hvert fall til 2000 elever, anslår han.

Reklamerte foran Star Wars

Skolene står heller ikke tilbake for å markedsføre seg selv på dyre, men svært synlige flater. Slik øker de sjansen for å nå frem til flere elever, til flere potensielle søkere. Før julen 2013 satte Fyrstikkalleen videregående opp en kinoreklame på Oslo kino foran Star Wars-filmen. Promoteringen kom på 150.000-200.000 kroner. Også i fjor, i forbindelse med Star Wars-filmen Rogue one, satset skolen på kinoreklame. En annen skole, som har betalt dyrt for slik kinoreklame, er Elvebakken videregående skole. De la ut 300.000 kroner.

F21 reklamefilm
Foran Star Wars-filmen Rogue One kjørte Fyrstikkalleen skole en reklamefilm rettet mot søkere til skolen. Foto: Skjermdump

– Dette er offentlige midler som burde gå til elevenes beste, mener skolerådgiver Berntsen.

– Når vi vet hvor dårlig råd enkelte skoler har, som må spare inn på hvert eneste lille ting, blir det spesielt å se de svære plakatene enkelte skoler tar seg råd til å henge på dyre flater, sier tidligere bystyremedlem Gülay Kutal (SV).

Elevene blir bedt om å skjerpe seg

Lærer Trond Thorstensen mener at dagens organisering av Oslo-skolen skaper tapere.

– Det er betenkelig at negative forhold skal skyves under teppet. I stedet er det elevene som får skylda og blir bedt om å skjerpe seg. Jeg skal fortelle hvor meningsløst det kan være:

– En elev kom konsekvent for sent til timene mine, dag etter dag. Det var irriterende, og jeg kunne blitt sint og bedt han skjerpe seg.  I stedet tok jeg han til side og spurte hvorfor han kom for sent. Han fortalte at faren var reist til Pakistan, mens moren strevde psykisk. Dermed måtte han ta ansvaret for småsøsknene sine, inkludert å levere dem til barnehagen hver morgen. Du ber ikke en sånn ungdom om å skjerpe seg, fyrer han løs.

Odd Erling Olsen, fra Utdanningsforbundet, er oppgitt. Han setter nå sin lit til at byrådet i Oslo kommer opp med en ny modell for ressursfordeling. Visstnok en gang i løpet av våren skal planen foreligge.

— Vi vet ikke utfallet ennå. Men håper på det beste, sier Odd Erling Olsen.

– Det handler om å skape tillit

Utdanningsetaten, som administrerer Oslo-skolen, ønsker ikke svare på kritikken muntlig. I stedet gir de et lengre mailsvar om lederoppfølging i Utdanningsetaten. Svaret blir kommunisert gjennom kommunikasjonsrådgiver Hild Lamvik. Hun svarer blant annet:

«God virksomhetsstyring handler om å styre kommunens virksomheter på en slik måte at innbyggere, næringsliv og andre har tillit til kommunen. God virksomhetsstyring sikrer gjennomføring av politiske vedtak og effektiv drift og bidrar til et godt omdømme.»

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer