Brenneriveien
Brenneriveien skal forsterkes som en gate for kulturarbeide. Foto: Anders Høilund

De mange kulturarbeiderne i Maridalsveien 3, ved utestedet Blå, frykter de blir skviset ut

Maridalsveien 3 er et av de få stedene i Oslo hvor det produseres kultur. Opptil 200 leietagere lager kunst, musikk og håndverk her. Nå føler de seg truet.

Maridalsveien 3 er tomta hvor Nora fabrikker holdt til fra 1918 til 1970. Det var der de produserte sin Selters og sin Solo.

Bygningsmassen på adressen består av i alt 18 bygninger, hvorav flere stammer fra Oslos eldste bryggeri, Christiania bryggeri, bygd fra 1855 og utover.

Etter at Nora flyttet ut i 1970 har det ikke vært tradisjonell industri her. Det er kontorer, småindustri og håndverksbedrifter som holder til i Maridalsveien 3. Dessuten holder både Byantikvaren og Byarkivet hus her.

Maridalsveien 3
Oversiktsbilde over Maridalsveien 3. Illustrasjon med tillatelse fra eiendoms- og byfornyelsesetaten

Ønsker å forsterke dagens bruk av kvartalet

Et nytt planforslag for tomta er i disse dager ute til høring. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) ønsker å beholde stedets mangfoldige bruk.

EBY foreslår å regulere Maridalsveien til kombinert bebyggelse og anlegg, forretning, kontor og bevertning, i tillegg til ulike kulturformål. Verneverdig bebyggelse blir regulert til bevaring. I tillegg er det foreslått et nybygg på dagens ubebygde tomt i Brenneriveien.

— Med ny regulering ønsker vi å forsterke dagens bruk av kvartalet og videreutvikle denne i kombinasjon med formål, som sammen bidrar til et spennende og dynamisk kvartal langs kulturaksen Akerselva, sier seksjonsleder i eiendoms- og byfornyelsesetaten Henriette Vidnes.

Henriette Vidnes
Seksjonsleder Henriette Vidnes i EBY. Foto: EBY

Planen legger også til rette for at Ungdomsklubben X-Ray fortsatt skal ha tilhold i kvartalet. Den varierte bebyggelsen i kvartalet inneholder bygg fra Oslos industrihistorie. Nesten all bebyggelse i kvartalet er av nasjonal kulturminneinteresse. Den eldre bebyggelsen har vist seg godt egnet til småindustri og kulturformål.

I den nye planen vil Brenneriveien ha en stor andel kultur- og håndverksvirksomhet. Fra kulturaktører i kvartalet, er det ytret ønske om å beholde den utviklingen som har vært på stedet. Dette miljøet har blitt en særegen kvalitet for Maridalsveien 3. Leietagerne, organisert i foreningen M3, mener imidlertid at den nye reguleringsplanen ikke går langt nok i å sikre kulturarbeidsplassene for framtida.

Byen må ha plass til kultur

En av de som har kontor, og som arbeider i Maridalsveien 3. er arkitekt Bjørn Tandberg (54). Han er opptatt av at byen må ha plass til kultur, ikke bare boliger og forretninger.

— Det forrige byrådet ville selge Maridalsveien 3, selge unna til boliger og Kiwi-butikker. Det er viktig at den variasjonen i virksomheter som finnes her nå får bestå. Folk med tilhørighet innen kultur trenger også forutsigbare arbeidsplasser, sier Tandberg.

— I Maridalsveien 3 ligger det spennende verdier. Byen trenger steder hvor kulturarbeidere kan gjøre jobben sin, enten det er musikere, teaterarbeidere eller arkitekter, fortsetter han.

Når kulturarbeid blir satt opp i mot fortjeneste blir det lett til at kulturen taper, mener Tandberg.

— Det er viktig for oss å tørre og ville noe for byen vår, sier han.

Bjørn Tandberg
Arkitekt Bjørn Tandberg arbeider i Maridalsveien 3. At Oslo trenger kultur, og kulturarbeidere, er han tydelig på. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Stor musikk kommer herfra

Selv om den nye reguleringsplanen går inn for å sikre mangfoldet i Maridalsveien 3, er det ikke alle som synes at planen går langt nok.

— Maridalsveien 3 er et av de få stedene i Oslo hvor det produseres kultur. Det er hele 150 til 200 leietagere innen kunst, musikk og håndverk her. Vi har organisert oss i foreningen M3 og vært i dialog med EBY siden 2014 om reguleringsplanen, forteller arkitekt Anne Wodstrup.

— Her, på denne adressen produseres blant annet noe av den beste og mest kjente musikken i Norge i dag. Slikt hadde politikerne og etaten liten anelse om da vi startet medvirkning. Det er viktig for kulturprodusentene å få bli i dette kreative miljøet, forteller Wodstrup.

— Forslaget til reguleringsplanen er bedre nå enn tidligere, men vi er likevel litt skuffet. Vi mener at planen ikke fullt ut sikrer kulturvirksomhet i framtida. Det vi i M3 håper å unngå er en kamp mellom kultur og mer inntektsbringende virksomhet for utleier. Det ble også et spørsmål om hva som er kultur. Om en arkitekt er en kulturarbeider var vi ikke enige om, sier Wodstrup.

— Vi er ikke helt i havn

— Vi mener at reguleringsplanen for Maridalsveien 3 er for svak. Hensikten med planen skal være å videreføre kvartalets unike kunst- og kulturmiljø, mangfold av funksjoner og variasjon i bygningsmiljø. Dette er vi enige om, men EBY må være mer presis med bestemmelsene i planen hvis vi skal nå vårt felles mål, sier Wodstrup.

— Det er fullt mulig å bruke en reguleringsplan til å sikre framtida for kulturproduksjon i Maridalsveien 3, problemet her er at EBY ikke helt tør å satse på kulturen alene. De vil holde døren åpen for andre muligheter også. Hvis du er en privat utbygger som skal selge tomta og tjene penger på dine investeringer, er det kanskje en grei strategi, men hvis Oslo kommune skal ha kulturproduksjon i Oslo i framtida, må de si det i klartekst og lage en plan for Maridalsveien 3 som er entydig.

— Her skal det være kulturproduksjon som kunst, musikk, håndverk og tilhørende aktiviteter. Vi i M3 vil utfordre EBY til å være tydelig og lage en plan som gir oss nok rom til å utføre vårt arbeide her. Kultur er bra for Oslo og akkurat her i M3 produseres det beste vi har av den slags, sier Ane Wodstrup, og hun avslutter med å si,

— Vil Oslo ha kulturproduksjon, får de full avkastning på investeringen her i Maridalsveien 3. Min oppfordring til EBY er – Ikke ødelegg M3 med svake ord, si det tydelig. Vi vil ha kulturproduksjon i M3, avslutter Wodstrup

Michael Degenaars
Vaktmester Michael Degenaars er glad for at variasjonen av bedrifter og leietagere skal beholdes. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Behov og ønsker endres over tid

— Vi legger opp til en robust plan som tar høyde for at behov og ønsker endrer seg over tid ved å beholde en grad av fleksibilitet i planen, sier Henriette Vidnes. Forslaget vi nå presenterer ivaretar flere av de ønsker og innspill vi har fått underveis i prosessen fra dagens aktører, både private og kommunale, og ikke minst bydelen fortsetter Vidnes.

— Maridalsveien 3 har et spennende kunst- og kulturmiljø, som byrådet er opptatt av at blir ivaretatt og styrket. Dette er derfor en etterlengtet reguleringsplan som bygger videre på kvartalets egenart og åpner kvartalet mer mot nærområdet. Vi ønsker å ha et mangfold av arealer til ulik bruk i kvartalet, blant annet kunstproduksjon, håndverksvirksomhet, næring/kontor og ungdomsklubb. Nå er jeg veldig spent på å se hva som foreslås av etaten og håper mange gir sine innspill i høringsperioden, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen.

Frist for å komme med innspill til reguleringsplanen er  11. mars. 13. februar klokka 18. inviterer EBY til et informasjonsmøte i sine lokaler i Christian Krohgs gate 16.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer