Edvard Botterli Udnæs
Stort fokus på teoretiske fag og lite individuell tilpasning føler til mistrivsel i ungdomsskolen, mener Edvard Botterli Udnæs, fra Elevorganisasjonen.

– De gamle, sure politikerne må ta seg sammen

Edvard Botterli Udnæs
Edvard Botterli Udnæs (16 år) er politisk nestleder i Elevorganisasjonen i Oslo.

Fraværsgrensen er ikke en tapt sak. Den er bare en sak som svømmer i alt for mye bullshit fra politikernes side. 

Det var en gang en sur politiker. Han var sur fordi fraværet var for høyt. Han var sur fordi han mente at alle elever, syke eller ei, burde piskes til skolebenken.

Siden det var så lenge siden han selv hadde gått på skolen, hadde han helt glemt hvordan det var å være elev. Så skapte han fraværsgrensen.

Fraværsgrensen svekker motivasjonen

Spol fram ett år. Den sure skolepolitikeren er ikke like sur lenger. Fraværsgrensen hans gir nemlig resultater. Fraværet har gått ned fra fem dager, til bare tre dager. For en stor endring.

Fraværsgrensen hans har også svekket motivasjonen på skolebenken i flere fylker, og antallet som stryker i mer enn ett fag har gått opp. Det bryr ikke politikeren seg om.

Han og vennene hans omringer seg bare med de alternative faktaene de liker, og går rett i strupen på folk som prøver å påpeke informasjon som faktisk betyr noe. Et eksempel på dette er Karl-Eirik Kvals innlegg i Dagbladet.

Vi trodde det postfaktuelle samfunnet bare hadde kommet til USA, men det viser seg at det også har nådd skole-Norge.

Elevorganisasjonen har mer belegg for å si hva mesteparten av elevene i Norge mener, enn de gamle, sure politikere som ikke har sittet på skolebenken dette århundret, mener Edvard Botterli Udnæs. Foto: Wikipedia/ Bjerkan – Falstadsenteret, fra Ekne, Nord-Trøndelag

Ender med privatisteksamener

De gamle og sure skolepolitikerne må kalle en spade for en spade. Akkurat nå bruker de spaden til å spe på masse bullshit om fraværsgrensa.

De hopper til konklusjoner, og sier at grensa funker, selv om rapporten ikke er helt ferdig. Fraværsgrensen hjelper de flinkeste elevene med å komme seg opp om morgenen, samtidig som den etterlater de svakeste i en spiral av «ikke vurdert» og privatisteksamener.

Og det verste er at når du tar opp et fag som privatist, mister du retten til å følge med i timene – i de fagene du tar opp.

Er det viktigste at du er der?

Argumentet for grensen som jeg er mest lei av, er: «De sutrete ungene må tilpasses arbeidslivet». For i arbeidslivet får du liksom automatisk sparken med en gang du er borte 15% av tiden, uten at sjefen din kan utvise skjønn eller snakke med deg.

I arbeidslivet kan du jo ikke sende egenmelding, du må kjøre til legen for å bevise at du har en influensa.

Du må slepe deg sjuk på jobben selv om du er syk og ikke kommer til å gjøre en god jobb. For det som har mest å si er at du er der, ikke sant?

Må ta seg sammen

Nei, de gamle, sure politikerne må ta seg sammen. De ser på elever som statistikk, ikke mennesker. Ja, de ser rett og slett ikke hele bildet.

Samtidig har de gått etter motstanderne sine, som er Elevorganisasjonen i spissen, med usaklige anklager, og kalt dem sutrete elever som bare representerer de sterkeste elevene i skolen.

Men de sterke elevene påvirkes ikke av fraværsgrensen, det er de svake elevene som vi tar kampen for.

Elevorganisasjonen har mye mer belegg for å si hva mesteparten av elevene i Norge mener, enn de gamle, sure politikere som ikke har sittet på skolebenken dette århundret.

For å konkludere, er ikke fraværsgrensen en tapt sak. Den er bare en sak som svømmer i alt for mye bullshit fra politikernes side.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer