Både FAU og Skolemiljøutvalget er oppgitt over at rektorboligen har stått tom i så mange år nå. F.v.: Velsemøy Blokhus, Hanh Nha Ruyter, Julian, Ole Mikal Yong Pedersen og Simon. Foto: Olav Helland
– Vi er skuffa over hvor treigt dette går, sier FAU-leder på Tøyen skole. Rektorboligen har stått tom i seks år
– Mens vi venter på at politikerne skal bli enige, kunne tilsynsvakta fått en midlertidig leieboerkontrakt, sier Ole Pedersen, leder av skolemiljøutvalget på Tøyen skole.
Det rasler i trærne. Gulnede blader flyter utover fortauet. Bakken er brun og sølete, det nærmer seg vinter på Tøyen som alle andre steder i by’n. I den asfalterte skolegården leker det barn. Som et yrende kor småfugler, overdøver de nesten lyden fra trafikken. Med hopp og heng utløses små serier klokkeklare latterutbrudd og fyller den kalde lufta med lek og moro. Men midt i skolegården står et toetasjes teglsteinshus og stirrer tomt ut på omgivelsene sine. Postkassen er tom, den gamle døra er stengt.
– Det er mye positivt på Tøyen nå. Men prosessen med innspill rundt bruk av dette huset har båret preg av å være en skinnprosess der lokale innspill har blitt overkjørt, sier Ole Pedersen, leder av skolemiljøutvalget ved Tøyen Skole.
De forlatte byggene i byen:
Oslo har større befolkningsvekst enn andre kommuner og et økende behov for arealer.
I bydelene finnes et aktivt naboskap med gode idéer og frivillige ressurser, men mange opplever det som vanskelig å trenge gjennom med egne forslag.
I denne serien ønsker vi å sette lys på byens tomme bygg, hva de betyr for nærmiljøet og hvorfor de står tomme.
Serien er støttet av Fritt Ord.
Han blir provosert over at Rektorboligen på Tøyen skole har stått tomt nærmere seks år nå.
Rektorboligen:
Tøyen skole ble bygget i 1881 og er et av de eldste skoleanleggene i Oslo
Rektorboligen er en av ti rektorboliger i Oslo som alle sammen er regulert til bolig
Bygget har to etasjer, samt et stort loft og en høy kjeller
I 2014 ble det stående tomt, da rektor Per Johan Østerberg gikk bort
Bygget forvaltes av Oslo kommune, som per i dag ikke har bestemt seg for hva det skal brukes til
– Vi venter på at politikerne skal bli enige, men i all denne tiden som har gått, kunne vi hatt noen boende her på midlertidig kontrakt, sier han.
– Mange på Tøyen bidrar gjerne
Annonse
Tøyen skole er et av de eldste skoleanleggene i Oslo. Da bygget reiste seg i 1881, hadde jenter og gutter separate innganger, og overlærerboligen var bebodd av rektor og hans familie. I dag er de fleste rektorboliger i byen huset av andre aktiviteter. Noen er omgjort til skolemuseum, andre har blitt barnehager.
Men på Tøyen skole står det gule skolebygget fortsatt tomt.
– Det er fortsatt uklart hva huset skal brukes til. Slik vi har forstått det, er det ikke hugget i stein, sier Veslemøy Blokhus, leder for Foreldreutvalget ved Tøyen Skole. Hun mener prosessen med å ta huset i bruk har alt for lite fortgang i seg.
— Vi er generelt veldig skuffa over hvor tregt det går. Det jobbes mye med områdeløft her på Tøyen, men dette bygget fortsetter bare å stå tomt, sier hun og sukker.
Pedersen på sin side, stusser særlig over mangelen på inkludering og medvirkning.
– Det er mange aktører på Tøyen som står klare til å tilby sitt bidrag, enten det er snakk om dugnadsarbeid eller forslag til bruk. Det er mye man kunne fått til om man bare inviterte til det, sier han og rister svakt på hodet.
– Kunne vært midlertidig bolig for tilsynsvakta
At Tøyen er et område med mye aktivitet og endring, er noe de fleste har fått med seg. Men imens Kostadgata stenges av og utvidelsen av Tøyen skolegård settes i stand, er det ikke annet enn hybelkaniner som finner seg til rette i den gamle rektorboligen.
Noe Hanh Nha Ruyter, nestleder i foreldreutvalget, mener er synd for nærmiljøet. Hun mener deler av boligen kunne vært benyttet av tilsynsvakta på skolen.
– At det er lys i vinduet, at en familie med tilknytning til skolen bor her, kan bidra til å skape mindre uhyggelig aktivitet i skolegården på kvelden. Det skaper større sikkerhet og trygghet i området på nattestid, sier hun.
Ifølge Blokhus er byggets to etasjer noe man kunne benyttet til flere aktiviteter.
– Her på skolen trenger vi lokaler til ulike grupper, korps og samlinger. Huset har to etasjer, så man kunne jo hatt både tilsynsbolig og åpne lokaler i bygget, sier hun.
Koster nærmere 30 millioner å sette i stand
Husvokterbolig, kulturhus, glasshus, nærmiljøhus, og Teknologiarena-makerspace.
De ulike forslagene skal ha kommet som innspill fra både lokale organisasjoner, skolen og andre lokale entusiaster. Men bare tre forslag sto igjen i utredningen fra utdanningsetaten. Ingen av dem nevner bruk av bygget til boligformål.
I stedet informeres det om at kostnadene for å gjøre i stand bygget til noe annet enn boligformål, vil ligge på cirka 30 millioner kroner.
– Lokalene er regulert til og bygget som bolig. Det er mange tekniske forhold i bygget, slik som brannkrav, takhøyder, lysforhold og tekniske anlegg som må utbedres for at lokalene kan benyttes til skole- eller undervisningsformål, skriver Trond Borge Ottersen, kommunikasjonsdirektør i Undervisningsbygg, i en e-post til VårtOslo.
Ifølge Undervisningsbygg, er det ikke mulig å åpne opp for midlertidig bruk.
– Undervisningsbygg har som en del av bestillingen fra utdanningsetaten sett på muligheten for midlertidig bruk av rektorboligen. Det er dessverre ikke en praktisk mulighet for å bruke bygningen slik den er i dag.
– Den har bruksformål som bolig, og bruk til annet formål krever bruksendring. Før bygningen tas i bruk må det større arbeider til, skriver Ottersen i e-posten til VårtOslo. Han understreker også at byggets fremtid ligger i hendene på byrådet.
— Det gjenstår fortsatt interne avklaringer før det blir endelig besluttet hvilken bruk rektorboligen skal ha i fremtiden. I kommunens budsjetter er det derfor foreløpig ikke lagt inn forslag om en eventuell investeringsbeslutning.