De forlatte byggene i byen

Lille Tøyen sykehjem har stått tom siden 2010 – Her kunne nabolaget hatt en møteplass

– Vi som naboer opplever det som om vi bare er et forstyrrende element, sier Hilde Bjørnstad fra Lille Tøyen Hageby. Hun og naboene ønsker om å gjøre om det gamle sykehjemmet til en lokal møteplass for ungdom og nyinnflyttede naboer.

Publisert Sist oppdatert

Året er 1921, og nøden i Oslo er stor. Fra de sprossede vinduene til den nyoppførte hagebyen på Lille Tøyen, skimtes i utsikten et nytt og staselig sykehjem. Endelig har kommunen bestemt seg for å satse på folkehelsa. Naboenes tuberkuløse hosteanfall skal bekjempes. Selv om havresuppa fortsatt er litt for tynn, er det tydelig at Oslo er på vei mot lysere tider.

Nærmere 100 år etter, er hagebyen blitt tilholdssted for Oslos middelklasse. Men ved siden av de svært så populære boligene i hagebyen, står det slottlignende Lille Tøyen sykehjem som en stum tilskuer til byens utvikling.

De forlatte byggene i byen:

  • Oslo har større befolkningsvekst enn andre kommuner og et økende behov for arealer.
  • Allikevel har byen mye tom bebyggelse. 70 av disse er kommunale.
  • I bydelene finnes et aktivt naboskap med gode idéer og frivillige ressurser, men mange opplever det som vanskelig å trenge gjennom med egne forslag.
  • I denne serien ønsker vi å sette lys på byens tomme bygg, hva de betyr for nærmiljøet og hvorfor de står tomme.
  • Serien er støttet av Fritt Ord.

Foran det ærverdige sykehjemmet er det hektisk anleggsaktivitet. Opprettelsen av en ny demenslandsby, Dronning Ingrids hage, er godt i gang, og den grønne plenen er byttet ut med gravemaskiner, jord og oppsmuldret asfalt. Men gamle Lille Tøyen sykehjem er ikke med i planene. Nå har det 3960 kvadratmeter store praktbygget stått tomt siden 2010.

Lille Tøyen Sykehjem:

  • Lille Tøyen sykehjem ligger på en høyde tilhørende tidligere Lille Tøyen gård.
  • Bygget ble reist av kommunen i 1921 for å forbedre folkehelsa i byen.
  • Sammen Lille Tøyen Hageby skulle forbedringen av arbeiderklassens levekår forhindre spredning av tuberkulose og andre smittsomme sykdommer.
  • Bygget er i dag vernet av plan- og bygningsloven.
  • Siden 2010 har dets 3960 kvadratmeter stått tomt, og det foreligger fortsatt ingen planer for bygget.

– Jeg mener man må tenke mer helhetlig og langsiktig. Hvis vi vil bidra til et bedre miljø for de unge her, så må vi jo komme med tilbud som retter seg mot dem, sier Hilde Bjørnstad fra Lille Tøyen Hageby borettslag.

Det gamle sykehjemmet er byggeplassens nærmeste nabo. Foto: Erik Holland Haukebø
Det gamle sykehjemmet er byggeplassens nærmeste nabo. Foto: Erik Holland Haukebø

Trenger flere møteplasser

Tett ved siden av det gamle, vernede sykehjemmet, skal det i reises ny bebyggelse på nærmere 13 000 kvadratmeter. I sin egen lille landsby, vil 130 pasienter med demens leve i trygge og sosiale omgivelser. Samtidig har området rett ved, Ensjø, fått tusenvis av nye innflyttere.

Bjørnstad og borettslaget, mener derfor det er et stort behov for flere åpne møteplasser.

– Det er veldig fint at demente får en slik satsing og et slikt tilbud, men det er flere deler av dette prosjektet som vi som nabolag reagerer på, sier Hilde Bjørnstad og forteller at den nye byen tar opp områder tidligere ble brukt av barna i nabolaget.

Den vernede plassen er fylt med sand og asfalt. Foto: Erik Holland Haukebø
Den vernede plassen er fylt med sand og asfalt. Foto: Erik Holland Haukebø

I nabolagets merknad til utbygger står det: "Foreliggende plan tar bort områder som er i bruk og er egnet til lek. Eksempelvis hadde barnehagen to lekeplasser samt store grøntarealer, og hagen til drengestua er daglig i bruk med klatretrær og et lite lekehus som de større barna benytter seg av. Vi ønsker at behovene til barn i indre by tas seriøst og at det vil legges til rette for å erstatte lekeområdene som forsvinner".

– Demenslandsbyen er åpen for alle

Omsorgsbygg, som forvalter eiendommen, mener tydeligvis at demenslandsbyen er en form for erstatning til nabolaget for de tapte uteområdene.

– Demensbyen er planlagt slik at man kan arrangere ulike aktiviteter sammen med naboene, som dyrking av grønnsaker i dyrkekasser ute, mekke sykkel sammen i verkstedet i hagebyen, arrangere babysang eller nabofest i hagen med grilling og dans, skriver Omsorgsbygg i en e-post til VårtOslo.

Men Bjørnstad er ikke enig i at dette er en fullverdig erstatning for de tapte områdene.

— Her kunne vi hatt møteplass for barn fra begge bydeler, sier Hilde Bjørnstad fra Lille Tøyen hageby borettslag. Foto: Erik Holland Haukebø
— Her kunne vi hatt møteplass for barn fra begge bydeler, sier Hilde Bjørnstad fra Lille Tøyen hageby borettslag. Foto: Erik Holland Haukebø

– Demenslandsbyen er jo først og fremst et beskyttet område for de som bor der. Det er fint at det også vil være åpent for folk til å komme på besøk, men vi trenger egne tilbud som retter seg mot barn og unge, sier hun.

– Nærmere 30 prosent av beboerne på Lille Tøyen er under 16 år. Så har vi alle tilflytterne til Ensjø. Det gamle sykehjemmet er en fantastisk mulighet til å lage noe som retter seg mot disse ungdommene, mener hun.

Savner bedre informasjon fra kommunen

Sammen med borettslaget har Bjørnstad og naboene flere ulike forslag til hva huset kan brukes til.

– Her kunne vi hatt ulike aktiviteter for ungdom og generasjonstreff. Noen av naboene har kommet opp med et fint forslag de har valgt å kalle Ungdomsslottet, for selve bygget ser jo ut som et kjempefint slott.

– Men når vi kommer med slike forslag eller spør om vi kan bruke bygget til gratis øvingslokaler, så blir vi ikke ordentlig hørt, fortsetter hun og forteller at nabolaget savner bedre informasjon om hva som skal skje.

Veien opp til det gamle slottlignende bygget er prydet med byggematerialer og sand. Foto: Erik Holland Hakuebø
Veien opp til det gamle slottlignende bygget er prydet med byggematerialer og sand. Foto: Erik Holland Hakuebø

– Vi ønsker bedre innblikk i hva som foreligger av planer, hva slags vilkår som skal stilles for å sikre lokal tilhørighet når det settes ut på anbud og hvilken grobunn det er for våre egne idéer, forteller hun.

Foreløpig ingen planer for bygget

Omsorgsbygg oppgir at de ønsker å ha god kontakt med nabolaget.

– Vi har alltid åpne kommunikasjonslinjer til berørte naboer i våre prosjekter, enten i form av nabomøter, direkte dialog eller annen kommunikasjon, skriver Omsorgsbygg i en e-post til VårtOslo.

Det tidligere våningshuset til gamle Lille Tøyen gård blir innlemmet i den nye demenslandsbyen. Foto: Erik Holland Haukebø
Det tidligere våningshuset til gamle Lille Tøyen gård blir innlemmet i den nye demenslandsbyen. Foto: Erik Holland Haukebø

Men på spørsmål om hva slags planer som foreligger, har ikke boligforvalteren særlig mye å melde.

– Lille Tøyen gamle sykehjem er ikke en del av bestillingen på nytt sykehjem (demenslandsby), men vi har fått midler til drenering, soppsanering og fasaderehabilitering, skriver de i en e-post til VårtOslo og forklarer at de som forvalter ikke har mottatt noen bestilling til et prosjekt der.

Les om flere av De forlatte byggene i byen.