En rapport gjort av De Facto ser på hvordan blant annet Oslo kommunes rødgrønne flertall kjemper for å stoppe velferdsprofitører i blant annet barnehager. Illustrasjonsfoto: Arsenikk/Wikipedia
En rapport gjort av De Facto ser på hvordan blant annet Oslo kommunes rødgrønne flertall kjemper for å stoppe velferdsprofitører i blant annet barnehager. Illustrasjonsfoto: Arsenikk/Wikipedia

Byrådet i Oslo lovte kamp mot velferdsprofitørene. Rapport oppsummerer resultatene til nå

Publisert Sist oppdatert

En rapport som kom før valget i år kartlegger Oslo og fire andre kommuners kamp mot velferdsprofitører, og ser på hva som gjør den vanskelig. 

I Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø har det rødgrønne flertallet tatt inn i sine samarbeidserklæringer at de ønsker å stoppe kommersialiseringen av velferdstjenstene.

Rapporten "Veien mot profittfri velferd" ser på hvordan dette kan gjøres, hvilke utfordringer byene har møtt, og hvilke utfordringer de vil møte framover. Rapporten tar for seg hvordan hovedstaden ligger an i dette arbeidet.

Erfaringer med tiltak mot velferdsprofitører

Rapporten "Veien mot profittfri velferd" ble publisert i forkant av årets valg, og er en del av fellesprosjektetet "Stans velferdsprofitørene", mellom Manifest analyse, For velferdsstaten og De Facto – kunskapssenter for fagorganiserte.

Rapporten er utarbeidet i De Facto av Roar Eilertsen, som i arbeidet har intervjuet politikere og faglig tillitsvalgte i de fem byene, som alle har hatt rødgrønt styre etter kommunevalget i 2015. Han ser nærmere på erfaringene disse byene har hatt med tiltak mot velferdsprofitører.

Økernhjemmet er et av sykehjemmene i Oslo som drives kommunalt. Foto: Anne-Sophie Ofrim/Wikipedia
Økernhjemmet er et av sykehjemmene i Oslo som drives kommunalt. Foto: Anne-Sophie Ofrim/Wikipedia

Hva er velferdsprofitører?

— Kampen om velferdsprofitørene handler om å stoppe kommersielle selskapers muligheter til å hente ut profitt fra fellesskapets midler til felles velferd, står det i rapportens innledning.

Det gjelder for eksempel overføringer til private barnehager og kommunens kjøp av helse- og omsorgstjenester fra private. I 2016 ble det kjøpt velferdstjenester til norske kommuner for hele 35 milliarder kroner.

Klassekampen presenterte i en artikkel tall som viser at andelen som bruker kommersielle barnehager øker jevnt og trutt, mens det er nedgang i de ideelle. For å unngå velferdsprofitører i barnehagesektoren, har kommunestyrene i Oslo, Trondheim, Tromsø og Bodø vedtatt at det ikke skal gis tilskudd til nye, kommersielle barnehager.

Oslo vil stoppe privat velferd

I 2016 brukte Oslo kommune sju milliarder kroner samlet på kjøp av private velferdstjenester. I byrådserklæringen for 2015-2019 står det at velferdstjenester ikke skal privatiseres eller konkurranseutsettes.

Stopp i støtten til nye kommersielle barnehager et ett av tiltakene Oslo kommune har gjort, og rapporten lister opp flere punkter om hvordan det står til i kampen mot velferdsprofitører i Oslo.

  • BARNEVERN:
    • Oslo kommune er den eneste som kjøper institusjonsplasser til barnevernet direkte (ikke via barne- ungdoms- og familiedirektoratet) og har derfor gjennomført en politikk som motvirker kommersialiseringen av sektoren etter valget i 2015.
    • Oslo har fått rettslig medhold i at kommersielle aktører kan stenges ute fra konkurranser om barnevernstjenester og har departementets støtte ovenfor ESA i at det samme gjelder for driftsavtaler ved sykehjem.
Smestadhjemmet, til høyre i bildet, er et av sytten private, kommersielle sykehjem i Oslo. Foto: Jan-Tore Egge/Wikipedia
Smestadhjemmet, til høyre i bildet, er et av sytten private, kommersielle sykehjem i Oslo. Foto: Jan-Tore Egge/Wikipedia

44 prosent av barnehageplassene private

  • SYKEHJEM:
    • I Oslo er det 43 sykehjem (17 kommunale, 12 ideelle og 14 kommersielle). I byrådserklæringen ble det slått fast at sykehjem skal tilbake i kommunal drift når eksisterende kontrakter med kommersielle selskaper går ut.
    • I alle de fem storbyene slås det fast at nye sykehjem skal drives av kommunen eller av ideelle aktører.

Les mer: Eierne av Unicare sitter igjen med kjempeprofitt fra sykehjem i Oslo

  • BARNEHAGE:
    • 44 prosent av barnehageplasser i Oslo er private – Oslo har sagt at de ikke vil gi støtte til nye, kommersielle barnehager.
    • Kommersielle aktører i Oslo har klagd vedtak om å si nei til nye kommersielle barnehager inn for fylkesmannen.
    • Dagens barnehagelov gir kommunene handlingsrom for å nekte tilskudd til nye, kommersielle barnehager, men det er uavklart hva som kan gjøres for å stenge profittmulighetene i den halvparten av de barnehagene som i dag er eid av private.
    • Oslo prøver å stille strengere krav til bemannings-, lønns- og arbeidsvilkår og å kontrollere at tilskuddene blir brukt i samsvar med regelverket.

Møter motstand fra velferdprofitørene selv

Kristin Halvorsen. Foto: Magnus Fröderberg/Wikipedia
Kristin Halvorsen. Foto: Magnus Fröderberg/Wikipedia

Rapporten går også inn på hvor kommunene møter motstand i arbeidet mot velferdsprofitører. Et eksempel er kraftige reaksjoner fra barnehagekjedene og Private Barnehagers Landsforbund.

Et annet eksempel er fra da den rødgrønne regjeringen under kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i 2010 foreslo at det maksimalt kunne tas ut tre prosent utbytte utover normal bankrente.

Dette møtte så store protester fra de kommersielle selskapene og trusler om å stenge alle private, kommersielle barnehager på dagen, at regjeringen trakk forslaget.

Hvordan stoppe velferdsprofitører?

Rapporten presenterer også ulike tiltak for å oppnå en profittfri velferd. Ett av de viktige punktene som settes opp er at barnehageloven må endres dersom mulighetene til å ta ut profitt fra private barnehager skal stoppes effektivt

En annen utfordring i kampen er spørsmålet om man kan prioritere ideelle aktører over kommersielle i offentlige anskaffelser.

Rapporten konkluderer med at at handlingsrommet for å prioritere ideelle aktører innen velferden må klargjøres gjennom forskrifter og veiledere fra nasjonale myndigheter.