frispark_11
Tegning: Firuz Kutal

Frispark

– De barna som ikke blir omfavnet av landsbyen, vil brenne den ned bare for å føle varmen.

Vil vi unngå destruktiv ungdom, må vi lære dem det motsatte: Å skape.

Dagfinn Nordbø
Dagfinn Nordbø er satiriker, foredragsholder, artist og oslogutt.

Det føles som et århundre siden jeg utdannet meg til barnevernpedagog, selv om det var i 1985. Åttitallet er på mange måter et århundre siden, hvis vi ser på ungdoms oppvekstvilkår. Å være ung i 2018 er fundamentalt forskjellig, men det er likevel en del likhetspunkter: Det er de samme grepene som kan hjelpe ungdom i dag.

Min store kjepphest har alltid vært at ungdom trenger å bruke kreativiteten sin. Jeg vokste selv opp i et ganske røft ungdomsmiljø og kunne utmerket godt havnet på skråplanet, dersom jeg ikke ble hanket inn av kreative krefter.

Om Frispark

Spalten Frispark kommer ut hver fredag. Den blir skrevet av Dagfinn Nordbø og illustrert av Firuz Kutal.

Vi må satse på kreativiteten

Jeg var 17 år og ble headhuntet som vokalist i et band, som etter hvert fikk mange spillejobber. Da jeg så utdannet meg noen år senere, tok jeg valgfag som musikk, teater og drama. Kreativitet er nøkkelordet for alle de fagene, og her skal vi altså komme til poenget: Det er kreativiteten vi må satse på, hvis vi skal skape livskraftige ungdomsmiljøer.

Da jeg jobbet på fritidsklubb i Groruddalen, ville jeg virkeliggjøre min teori om kreativiteten og ba ledelsen om penger til bandutstyr. Reaksjonen var nesten 100 prosent unison fra både ungdommer og personale: Nei, her er det ingen som er interessert å spille i band. Alle vil jo bare danse!

Jeg ga meg ikke, og med 10.000 kroner kjøpte vi inn det mest essensielle av utstyr for band: trommer, sanganlegg, keyboard, mikker, gitarer et cetera. Hva skjedde? I løpet av noen måneder hadde vi hele tre band gående på klubben, hvorav det ene vant det årets nasjonale talentkonkurranse for amatørartister. En av deltakerne dro seinere til Sverige og ble en størrelse innenfor musikalbransjen.

Kort vei til kriminalitet

Alle vet at det er temmelig tøft å være ung. Du leiter etter identiteten din, og i 2018 er jo nettopp den biten blitt belagt med absurd steinharde uformelle krav til digital kompetanse og imagebygging – det å bli «likt» er blitt selve livsinnholdet for mange. Eller livsløgnen, som det også kan kalles.

Mange ungdommer som faller gjennom på forskjellige arenaer velger en «negativ identitet», fordi de oppfatter det som bedre å ha en negativ identitet enn ingen identitet. Derfra er veien kort til kriminalitet, ansvarsløs dopbruk og – i siste instans – et spolert liv.

Hvor kommer så kreativiteten inn? Alle kan ikke spille i band, selvsagt, men alle ungdommer eier en kreativitet. I Oslo har alle bydeler en fritidsklubb, med unntak av Hovseter, som åpner igjen om ikke lenge.

Lær ungdommene å fortelle om sin egen hverdag

Fritidsklubbene er en unik infrastruktur der ungdom kan møtes der de bor. Utfordringen er selvsagt å fylle klubbene med innhold som oppleves attraktivt for unge folk: Kurrong, bordtennis, biljard og vaffelsteking er liksom ikke greia for alle.

Så til min drøm: Få politikerne i Oslo til å bevilge penger til kreative workshops for unge folk over hele byen. Bruk fritidsklubbene som base, hvis de liker ideen. Lag et opplegg der kjente forfattere, musikere, tekstforfattere, dansere, billedkunstnere og andre kurser og forteller hvordan de selv bruker sin egen kreativitet, hvordan de kom i gang, hvordan du begynner.

Noen klubber har allerede studiokapasitet, den bør økes kraftig. Lær ungdommene å fortelle om sin egen hverdag. La dem skrive dikt, noveller, sangtekst, romaner, teater, revy, raptekst eller lage musikk, standup, video, kortfilm.

Jeg stiller gjerne opp

Det trenger ikke bli så dyrt. Det trenger bare å organiseres. Norge er et av de beste land i verden for kreative mennesker, og de kreative ressursene er enorme, både individuelt og organisasjonsmessig. Når jeg sier: Ikke dyrt, glem aldri hvordan hip hopen oppsto. Blant fattige svarte ungdommer, som ikke eide et eneste instrument – men de hadde en platespiller. Og de hadde sin kreativitet. Resten er historie. Hip hop er i dag den ledende musikksjangeren.

Om det finnes politiske partier eller andre organisasjoner som kunne tenke seg å gjøre denne ideen til virkelighet her i byen, stiller jeg gjerne opp på et møte eller to. For å sitere et afrikansk ordtak: – De barna som ikke blir omfavnet av landsbyen, vil brenne den ned bare for å føle varmen.

Sjekk også ut tidligere utgaver av Frispark.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer