Fanny Sandberg Vik (25) skrev master om skeives opplevelse av Grønland og andre Oslo-områder

Vik, opprinnelig fra Skien i Telemark, flyttet til Oslo for snart fire år siden. Med bachelorgrad fra University of Essex, returnerte hun til Norge for å ta master i sosiologi ved UiO. Da tiden var rede til å plukke ut et forskningstema, falt valget raskt på noe hun selv hadde tett tilknytning til.

— Jeg er en sånn som er veldig glad i å holde hender, men det ble plutselig litt ubehagelig visse steder i Oslo, sier hun, og forteller at både blikking, hoderisting og seksualisering av relasjonen mellom henne og Maria ikke var uvanlig hverdagskost.

— Da ble jeg veldig nysgjerrig på om dette bare var noe vi opplevde, eller om andre i det skeive miljøet opplevde det samme. Og i så fall hvor i byen det var vanskeligst å være seg selv, og hvor det var trygt å vise skeiv kjærlighet, sier Vik.

Som følge av hennes særskilte engasjement og viktige arbeid, mottok Vik Oslos årlige forskningsstipend for 2019.

Byvandringsguide for skeive

Vik tok derfor like gjerne tyren ved horna, og gjorde det om til tema for masteroppgaven sin: — Når jeg hadde stilt meg selv det spørsmålet, klarte jeg rett og slett ikke å la det ligge, sier hun.

I en byvandringsrute fra Grünerløkka og Grønland til Jernbanetorget, via Karl Johan, innom Rozenkrantsgate, opp til Slottsparken, gjennom Hegdehaugsveien og videre til Bislett, tar 12 skeive informanter selv bilder av det de opplever som positivt og negativt. Her ble det raskt synlig at mange hadde lignende opplevelser av de ulike delene av byrommet.

Grønland oppleves som vanskelig

Det kom raskt frem at Grønland er et svært vanskelig sted å oppholde seg fritt. 

— De fleste vet at om de holder hender eller kysser her, så er det på eget ansvar. Selv har jeg ikke blitt utsatt for noe alvorlig hatkriminalitet, men jeg kjenner flere som har det, sier Vik.

Under Pride reiv noen ned regnbueflagget som skulle henges opp ved Rudolf Nilsens plass, mens de ropte «jævla rævpulere, vi skal ikke ha sånne flagg på Grønland». Tidligere har det i tillegg vært en rekke medieoppslag hvor folk bosatt på Grønland har gått ut i offentligheten og sagt tydelig fra om hvor lite velkomne homofile er i bydelen.

... Men det finnes lyspunkter

Allikevel er det pussig hvordan farger og symboler kan gi små, positive opplevelser midt oppi det hele.

— Det er jo mange fargerike bygninger på Grønland, og dette trekker flere av informantene frem som positivt. Flere nevnte den fargerike mosaikkbarnehagen og de regnbuefargede stolpene på Vaterlandsbrua. Utestedet Dattera til Hagen var også noe alle opplevde som åpent og fritt, sier Vik.

Men til tross for stedets mer og mer hippe, mini-Grünerløkka-aktige stempel, er det på den skeive fronten fortsatt uaktuelt å kalle stedet for trygt. Noe Vik mener vi må ta tak i: —Tilhørighet i samfunnet er veldig viktig, generelt for alle minoriteter, enten det er snakk om flyktninger, innvandrere, eller skeive. 

—Nettopp fordi vi har det så bra her i Norge, har vi faktisk muligheten til å gjøre noe med disse problemene, sier hun.

Slottsparken fra negativt til positivt

Oslo by er som kjent preget av det sosioøkonomiske skillet mellom Akerselvas (eller mer historisk korrekt: Uelands gates) to sider. Noe Viks informanter også kunne belyse fra et skeivt perspektiv:

— En av informantene uttrykte at det faktisk kunne være verre på vestkanten, ettersom det råder en såpass sterk samfunnsnorm her om å tilpasse seg de tradisjonelle, heteronormative kjønnsrollene. Samtidig var det nettopp vestkanten andre løftet frem som relativt positivt, under følelsen av at «folk er for rike her til å bry seg om andres legning», sier hun.

Kunst, skulptur og skeiv representasjon i både reklame og det offentlige bildet, er også tydelig viktig for folks forventninger til steder som homopositive:

— Slottsparken opplevdes i utgangspunktet som et utrygt sted på nattestid, men etter Kongens tale under Hagefesten i Slottsparken første september 2016, og Kronprinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark med regnbuefiguren (ROGGBIF), hadde de fleste fått større tilknytning til stedet som postitivt og trygt, sier Vik.

Men for å bryte sirkelen med negative forventninger og lav representasjon av skeive i bybildet, mener Vik at det må et tosidig lagarbeid til:

— Ettersom man som skeiv ikke har så mange utesteder å gå til, er det forståelig at man kan bli litt eiesyk overfor den skeive symbolikken. Men selv synes jeg det er flott å dele og inkludere andre i miljøet og utestedene, sier hun.

Arrangerte Mini-Pride i AKS på Ila

I dag bor Fanny Sandberg Vik og Maria Stenrud Kvamme på Adamstuen ved Bislett, et sted både informantene og de selv opplever stort sett som positivt og åpent.

Som ansatt ved Ila Aktivitetsskole, har Vik også tatt eget initiativ til å øke bevisstheten og åpenheten rundt skeiv kjærlighet.

— I år ble vi enige om å arrangere Mini-Pride i aktivitetsskolen, noe som ble en kjempesuksess, forteller hun. Sammen gikk hele gjengen, både barn og voksne, nedover Alexander Kiellands plass og tilbake til skolen i fargesterke tote-bags, capser, og med full flagging. 

— Ukult å være homonegativ i 2019

— Man behøver ikke å mystifisere dette temaet, det er jo stort sett ukult å være homonegativ i Oslo i 2019, sier hun, og legger til: — Barn er jo veldig glad i regnbuen fra før, så jeg håper jeg er med på å lage en ny tradisjon for dette.

Dersom Vik får muligheten til å fortsette som forsker, ønsker hun å gå dypere inn i den betente problematikken rundt Grønland.

— Jeg har lyst til å intervjue de som bor der, og få større innsikt i deres holdninger og meninger om skeive. Det er viktig å gå inn i dette selv om det kanskje er vanskelig, sier hun.