Fergerederiene DFDS og Stena Line fikk tidligere denne uken sterk kritikk for ikke å ta miljøet på alvor. Istedenfor å benytte seg av landstrøm når ferjene ligger til kai, bruker de heller dieseldrevne hjelpemotorer.
Som perler på en snor legger danskefergene til Stenaline og DFDS Seaways daglig ut fra Utstikker II på Vippetangen, med kurs for København og Fredrikshavn.
Landstrøm er elektrisk kraft fra strømanlegg på land, til det elektriske anlegget i skip eller mindre båter som ligger fortøyd ved kai. Dette gjør at området rundt havnen slipper luftforurensning og støy, fordi båtene ikke behøver å la dieselaggregatene dure og gå. I tillegg reduseres utslippene av klimagasser.
I Bergen, hvor luftforurensningen ofte har oversteget faregrensene, er det beregnet at cruiseskipenes dieselaggregater ofte bruker 3000 liter drivstoff per time i sesongen. Det tilsvarer ca. 125 busser i Bergen sentrum.[1]
En utredning viser at NOx-utslippene kan kuttes 97 % med landstrøm.
FNs sjøfartsorganisasjon, International Maritime Organization (IMO) har foreslått at skip i havn bør få sin kraftforsyning fra land. Land som USA, Japan, Kina og Tyskland ligger foran Norge på dette området .[3] – «Å ta landstrøm» er et sjøuttrykk.
Når fergene ligger ved kai, får de i dag strøm til systemene ombord fra dieseldrevne hjelpemotorer. De kunne valgt som fergene til Color Line på Hjortneskaia, og hentet strøm fra land.
Dette fører årlig til store utslipp av miljøfarlige gasser til lufta over hovedstaden. Rederiene selv mener de er miljøvennlige.
— Det er demoraliserende for Oslos grønne skifte at bare et av tre rederier som går i fast trafikk til utlandet, har en satsing på både komfort og miljø, skriver han.
Båter klare for «hugging»
Det er ikke bare miljøaspektene ved de gamle fergene Rognlien Elgvin er opptatt av i kronikken. Han er også svært skeptisk til fergenes høye alder og den begrensede passasjerkomforten han mener dette gir de reisende.
— Fergerutene fra Vippetangen til Danmark har glimrende rutetider. Men folk drar til Jylland og Sjælland med bil og fly. Fergene er så utdaterte at overfarten for mange er en lidelse.
— Color Lines skip er til nå det mest miljøvennlige vi har til fjords i Oslo, og tilbyr en helt annen reiseopplevelse. Stena og DFDS har skip bygget fra 1981 til 1993. Alle tre må nå skrapes og erstattes med nytt som tar andeler fra flytrafikk, og som sørger for flere reisende til vår by.
— Det er på høy tid at begge rederier fremstår som redelige, og gjør alvor av planene om å forurense mindre, mener han.
DFDS: — Vi renser mye selv
Etter at kronikken stod på trykk har VårtOslo vært i kontakt med både DFDS og Stena Line angående kritikken som fremmes. Rederiene ser, ikke uventet, svært annerledes på det enn hva Rognlien Elgvin gjør.
— På våre eksisterende skip har vi for flere år siden investert i en katalysatorbasert renseteknologi som allerede fjerner ca. 80 prosent av lokal forurensning (NOx) når skipene ligger til kai. Dette systemet benyttes i dag både i Oslo og København for å minimere våre utslipp og lokal belastning.
— Dette er det kanskje ikke alle som kjenner til, men det er godt kjent blant våre samarbeidspartnere, sier administrerende direktør i DFDS Seaways Norge, Roar Funderud.
Planer om nye København-båter
Han forteller at man på dagens skip, grunnet en helhetsvurdering, ikke har sett det lønnsomt å gjøre de tilpasninger som må til for å kunne benytte seg av landstrøm. Han lover at dette vil være på plass når dagens ferger byttes ut.
— Vi vil i den nærmeste framtid få en avgjørelse på hvilke skip som vil erstatte dagens København-ferger. Når disse er på plass vil vi også kunne benytte oss av landstrøm, og dermed sørge for at våre skip ikke forurenser Oslo-lufta, opplyser han.
Stena Line: — Vi ligger for kort tid for landstrøm
Hos Funderuds kolleger i Stena Line er man også klare på at man ønsker å gjøre en så stor innsats for miljøet som mulig. Rederiet jobber, blant annet i Gøteborg, hardt med å knytte sine ferger til landstrøm, fortellerlinjedirektør for Stena Line i Norge, Johan Edelman
I Oslo er derimot saken en annen, ifølge linjedirektøren, da båtene kun ligger til kai i en time før man igjen setter kursen mot Danmark.
— Stena Saga ligger seks av syv dager i uken bare én time til kai i Oslo, og dette blir alt for kort tid til at det er effektivt å knytte skipet til landstrøm. Skulle vi gjøre det ville dette bare hatt en effekt i rundt 20 minutter, og således ikke gitt noen stor gevinst, sier han.
Ingen tilbud ved Revierkaia
Den ene dagen Stena Saga ligger ti timer til kai i Oslo, ligger den ved Revierkaia. Her har man foreløpig ikke tilbud om å knytte seg til landstrøm.
— Det å legge forholdene til rette for å benytte seg av landstrøm i Oslo, er en stor investering for oss. Derfor er det viktig, om vi skal legge opp til det i framtiden, at gevinsten blir så stor at vi også kan se et positivt økonomisk resultat av investeringen, forteller han.
Han sier det for øyeblikket ikke finnes noen planer om å bytte ut 36 år gamle Stena Saga med noen annen ferge på ruten mellom Oslo og Fredrikshavn.