Scenelangs

Jånni Kristiansen, en legende i norsk standup. Foto: Tone Brandal
Jånni Kristiansen, en legende i norsk standup. Foto: Tone Brandal

På Josefine finner du landets største samling av ølreklameplakater og strålende standup

Når den vakkert skallede Joachim forklarer at hans selfier jo blir å regne som dickpics, er latteren velfortjent. Den komiker som gjør narr av seg selv, skal leve lenge i landet.

Publisert

Josefines gate er stedet å besøke hvis du liker rare, gamle, fine hus. Strøket er overstrødd med flotte bygninger i nesten enhver tenkelig stilart.

Hvis ordene nygotikk, tudor, jugend, nyrenessanse og florentinsk bypalass sier deg noe, bør du i hvert fall ta turen. I likhet med de fleste andre husene er den staselige hvite murvillaen i nummer 16 vedtatt vernet av plan- og bygningsetaten, og det samme vedtaket bør snart fattes om standupkonferansier Jånni Kristiansen, populært kalt Jånni K.

Scenelangs

Scenelangs rapporterer fra Oslos små scener for standup, impro og alt i mellom. Spalten skrives av satiriker Dagfinn Nordbø, og bildene tas av Tone Brandal.

Her på Josefine Vertshus leder han med stødig hånd Reis Deg Komikerklubb, en av byens lengstlevende standupklubber. Stødig hånd? Mannen har hender så digre at han kan stå keeper i en hockeykamp uten hansker.

Jånni har vært med siden starten på standupkomikken i Norge, og er en gudfar i miljøet, som leder av utallige nybegynnerkurs og konferansier på millioner av standupkvelder.

Tre og en halv meter høy, med engelsk familiebakgrunn og en bråte avkom, gir den joviale Jånni mer enn nok av temaer å ta av, der han binder kveldens komikeropptredener sammen.

Revystjernen Elisabeth Grannemann pryder veggen på Josefine. Foto: Tone Brandal
Revystjernen Elisabeth Grannemann pryder veggen på Josefine. Foto: Tone Brandal

Ølreklame på alle vegger

Utsmykningen på Josefine handler hovedsakelig om øl. Lokalet må ha landets største samling av ølreklameplakater. Et elghode er det dog blitt gitt plass til, og i et hjørne dukker det opp søte små innrammede albumfotos av revystjerner som Kari Diesen og Harald Heide-Steen jr.

Vegg-til-vegg-teppet er sannsynligvis fra Einar Gerhardsens tid, men hvem bryr seg? Her er det stappfullt hus med et ungt, lokalt publikum som alle har råd til å ta seg både tre og fire glass på en torsdag.

Jånnis oppvarming består som vanlig av publikumskontakt (Og hva driver du med, da?), og noen unge finansstuderende herrer fra BI får selvsagt sitt pass påskrevet. Det må du regne med når du setter deg på første rad på standupkveld.

Det som skiller Josefine fra det store feltet av lignende klubber er den jevne kvaliteten. På klubbkveldene her booker man ikke hvilken som helst fersk amatør som har tatt toget inn fra Bjoneroa (nykommerkveldene skal vi komme tilbake til). Kveldens komikere har alle mange års fartstid, så publikum vet at de får valuta for inngangspengene.

Sannheten varer lengst

Førstemann ut er Dex Carrington, som med sin oppvekst i Kina kan fortelle oss en hel del ting som selvsagt er jug og fanteri, men likevel. Materialet er morsomt og godt levert, men lider etter hvert litt av at mesteparten er så far out at det mister troverdighet.

Den beste komikken har alltid sannhet i bånn, rene påfunn kommer alltid på annenplass. Det redder Dex inn med elegant bruk av callbacks, en teknikk mange flere komikere burde lære seg. Kongen av callbacks er svenske Jonas Gardell, og ordet betyr å hente inn tidligere poenger og sette dem inn nye sammenhenger.

Den staselige hvite murvillaen til Josefines vertshus, i Josefines gate, er vernet og ligger i et område med rare, gamle, fine hus. Foto: Visit Oslo/Christian Rafn
Den staselige hvite murvillaen til Josefines vertshus, i Josefines gate, er vernet og ligger i et område med rare, gamle, fine hus. Foto: Visit Oslo/Christian Rafn

Enfold fra Østfold

Laurits Lundgaard er fra Østfold, og da vet man jo nesten på forhånd hva man får: Kjærlig dissing av østfoldinger, dette rare folkeferdet, som ifølge myten scorer lavt på alle statistikker man burde score høyt i.

Erfaringer fra hans dagjobb som lærer fungerer godt, ikke minst påstanden om at alle elevene som snakker kebabnorsk egentlig behersker perfekt norsk. Veldig bra!

Logg av Tinder, please

Joachim Skage snakker mye om puling. For mye. Men, hvis man antar at halve salen er single folk på 23 som stort sett tenker på dating og puling, hvorfor ikke? Latteren runger i salen. Men siden han er kveldens tredjemann på rad med Tindervitser på settlista, blir vi sittende og håpe at de neste ikke har... Tindervitser på settlista.

Originalitet for en komiker i dag kan kanskje sikres ved å holde kjeft om Tinder, hvis man da ikke har en forrykende original vinkling. Når den vakkert skallede Joachim forklarer at hans selfier jo blir å regne som dickpics, er latteren velfortjent. Den komiker som gjør narr av seg selv, skal leve lenge i landet.

Ikke standup, demonstrasjon

Jim Swann bruker også dagjobben som utgangspunkt for komikk. I barnehager skjer utrolig mye rart hver eneste dag, og observasjonene om unger med forskjellig modningsnivå når de spiller teater, er kostelige.

Vitser om barneleken "Tok nesa di" gjort på et somalisk barn er godt sett. Swann pleier alltid å kjøre stoff om veganisme og kommer fra det med hell, men burde droppet sin siste replikk «Ikke spis dyr, det er grusomt!». Det er ikke standup, det er demonstrasjonstog.

Et skår i gleden

Jonas Bergland avslutter kvelden. Norsk humor har ikke hatt en lege i humorbransjen siden Trond-Viggo, og Bergland gjør ikke skam verken på legeyrket eller standupkomedien.

Jonas Bergland, lege og komiker. Foto: Tone Brandal
Jonas Bergland, lege og komiker. Foto: Tone Brandal

At en sjekker påstår han får best uttelling når han går på byen med «kald jakke» kontra «varm jakke» er absurd og morsomt, likeså stoffet fra Zimbabwe. Sammenligningen i attitude med hvit lege i Afrika og «deilig dame» er topp, likeså utfallet om at homofil humor får for mye applaus.

Det er originale innfallsvinkler. Den avsluttende seansen der han kverker en veskehund, fungerer i mine ører ikke like godt. Det kommer i klassen påfunn og mister litt punch når det blir for langt. Men publikum klapper og er fornøyd, undertegnede også.

  • Les også: Et bortgjemt stykke kaffeglede på Løkka

Reis Deg Komikerklubbs stødige kuratering og sikre sans for kvalitet gjør at en kveld hos dem alltid blir strålende. Eneste skår i gleden var de to gamlisene som satt midt i salen og skravlet som om de var på Lorry og ikke tok hint hverken fra scenen eller publikum.

Her burde Jånni tatt i bruk sine hockeyhender og båret dem begge ut på 21-bussen. Eventuelt foran.

Les om flere av byens standupscener.