– I Vålerenga trengs det nå en full helsesjekk. Inntil da vil klubben forbli middelmådig

Dag-Eilev Fagermos tid i Vålerenga er over. Misnøyen mot treneren ble for stor og utviklingen uteble, så sånn måtte det nesten bare bli. Det er likevel naivt å tro at alle Vålerengas problemer løses ved å fjerne Fagermo. Problemene i klubben stikker langt dypere enn som så.

Da Fagermo ble ansatt for tre år og noen måneder siden skulle han føre Vålerenga til Europa og kjempe i toppen av norsk fotball. Det klarte han også på første forsøk. VIFs trofaste supportere fikk seg endelig en opptur og klubbens første medalje på ti år ble sikret.

Det var bare et problem. Eller egentlig et veldig stort problem. «Ingen» fikk oppleve det. Tilfeldighetene skulle nemlig ha det til at en pandemi kom over oss og tilskuere på fotballkamp var en av tingene som da ble ansett som livsfarlig.

Bronsen var glemt

Oppturen supporterne hadde ventet på måtte derfor oppleves fra fullbooka sofaer eller bak lukkede gardiner på et av byens vannhull. Håpet om at man skulle få lov til å dra sammen med likesinnede i hopetall til Europa-kvalik sommeren etterpå levde uansett i beste velgående.

Sånn ble det selvfølgelig ikke. Verst mulig trekning sportslig sett og forbud mot bortefans ble resultatet. 4-0 tap ble det også. Europa-drømmen ble til et mareritt som ble alt annet enn et minne for livet.

Da Vålerenga igjen var tilbake på den faste 7. plassen sesongen etter, startet allerede misnøyen mot Fagermo blant deler av fansen. Bronsen som de ikke hadde fått oppleve var glemt. Og de problemene klarte aldri Fagermo å få Vålerenga ut av.

Fagermo-venn om å ta over trenerjobben i Vålerenga: – Det virker så trist og unødvendig

Man blir lovet det ene og andre

Det har vært gode perioder, men generelt har det vært for ustabilt og laget har blitt avkledd av de andre topplagene gang på gang. Fasit når han nå forlater skuta er at Vålerenga er et bunnlag, og da må det selvfølgelig skje noe.

Likevel er det ingenting som tyder på at et trenerbytte vil være løsningen på alt av problemer i denne klubben. Det har vi sett mange eksempler på de siste 10-15 årene.

Profilerte trenere har blitt hentet inn, og man har blitt lovet det ene og det andre. Resultatene har uteblitt, og felles for alle som har prøvd seg er at man nærmest kan se at livsgnisten har blitt dratt ut av dem dag for dag mens de har vært i klubben.

Og dette skjer ikke bare fordi resultatene varierer. Det nekter jeg å tro. Så hva er den egentlige grunnen? Er presset for stort i en klubb som Vålerenga? Tja, det er ikke det samme som å trene Aalesund, Godset eller Odd, men så ille kan det da heller ikke være?

Eier som blander seg

Og hva blir det neste man ser på da, jo det blir på toppen av det hele. Det sitter en eier i London som man kan mene mye om. Han har bidratt med masse penger, og hvor Vålerenga hadde vært i dag uten han, er nesten umulig å se for seg.

Likevel er det langt fra en heldig modell at det skal sitte en eier i London og blande seg inn i det sportslige når det passer han. Det skal han heller ikke gjøre hvis man skal følge boka, men «alle» vet at det skjer. Dette kunne man skrevet mye om, men det sier seg selv at når en uten fagkunnskapen tar sportslige beslutninger over huet på de med peiling, så lukter det ikke suksess.

Det skurrer for meg

Hva så med styret og daglig leder i klubben? Det hele er egentlig en vanskelig kabal som få skjønner så mye av. Hvem bestemmer hva, og hva blir de forskjellige egentlig målt på?

Erik Espeseth har nå vært daglig leder i Vålerenga i sju år. Det er ingen hemmelighet at han tjener mye penger på den jobben. MYE penger! Og det er her det skurrer mest for meg.

Tor Olav Trøim blander seg inn i det sportslige han ikke har peiling på, men freder altså Espeseth igjen og igjen. Businessmannen Trøim lar en mann med den svære lønningsposen holde på som før. Det skjønner jeg ingenting av.

Bør flere byttes?

Det har blitt forsvart med at inntektene har økt, men alle som følger Vålerenga vet hvem som står for den økningen. I tillegg hadde selv blinde høns klart å øke inntektene når man flytter inn på eget stadion kontra å leie Ullevaal til blodpris.

Tor Olav Trøim ut mot Vålerenga-tilhengere: - Det står ikke særlig respekt av Klanen

Inntrykket blir ikke bedre av å snakke med tidligere ansatte som av ulike grunner har forlatt klubben de siste årene. De er beundringsverdig enige om hvor hovedproblemet i Vålerenga ligger. Og det problemet heter ikke Fagermo. Kanskje er det på tide med et bytte her også?

Du kan se på sparkingen av Fagermo som å sette plaster på et sår, men i Vålerenga trengs det akkurat nå en full helsesjekk. Og før man tar det steget så vil Vålerenga forbli middelmådige.