Klara Gjøen
Det var en lang og kronglete prosess før døve Klara Gjøen endte opp der hun hørte hjemme. Foto: Privat

– Da jeg så mammas reaksjon, der hun traff gamle kjente på avdeling for døve, kjente jeg at det var verdt all jobbingen

– Den gleden da de klemte hverandre, satt seg sammen i sofaen og hadde så uendelig mye å snakke om. Personalet som henvendte seg til dem på tegnspråk. Da følte jeg at alt ville bli normalt igjen. Dette handler om livskvalitet og likeverd.

Endelig fikk døve Klara Gjøen spesialplass på sykehjem. Nå føler datteren Sissel Gjøen at sorgen over at moren ikke lenger kan bo hjemme alene, er lettere for henne å bære.

St. Hanshaugen omsorgssenter er Oslos eneste sykehjem med spesialtilbud for eldre døve. Men da Klara Gjøen trengte plass der, ble hun i stedet sendt gjennom en lang og kronglete prosess og endte opp på et sykehjem uten døve.

Det viste seg at fire av de ni spesialplassene for døve på St. Hanshaugen omsorgssenter var tildelt pleietrengende som ikke er døve. Det reagerte både Oslo Døveforening og de pårørende sterkt på.

Forlatt uten noen å kommunisere med

Klara Gjøen ble i stedet plassert to måneder på en korttidsavdeling ved Ryen helsehus. Her ble hun sittende uten kommunikasjon med andre beboere, og helsehuset hentet ikke en gang inn en tegnspråktolk for å gjøre hverdagen til moren lettere.

Deretter ble hun utredet ved Conrad Svendsens senter og utredning, som slo fast at Klara hadde behov for og rett på sykehjemsplass. Da ble Klara henvist til Ammerudhjemmet, som heller ikke har noen spesialkompetanse på å møte døve brukeres behov.

Men så fikk datteren en telefon

Men etter at VårtOslo omtalte saken, tok det bare 12 dager til Klara Gjøen fikk plassen datteren mente hun burde fått helt fra starten av. Den 1. august fikk datteren Sissel Gjøen en telefon fra sykehjemsetaten med beskjed om at moren kunne flytte til omsorgshjemmet. Riktignok ikke på avdeling for døve, men i samme hus og med muligheten til å besøke døveavdelingen og spise der så ofte hun vil.

Nettopp datterens ja takk til at moren kunne bo på naboavdelingen var en viktig årsak til at flyttingen til omsorgssenteret kunne gå så fort.

Klara Gjøen
Endelig får Klara Gjøen bo i et hjem med mennesker som forstår henne. Foto: Privat

Betyr uendelig mye

Nå føler familien seg ivaretatt. Da Klara Gjøen ankom det nye rommet sitt på St. Hanshaugen, sto det roser i vasen. Og personalet forstår at hun egentlig hører hjemme på avdelingen for døve og vil følge henne dit når hun vil, ifølge datteren.

– At hun nå har beboere rundt seg som kan tegnspråk og personale med kunnskap om døve, tegnspråk og døvekultur betyr uendelig mye for henne og oss. De månedene før hun kom hit, var en påkjenning for oss alle. Vi måtte besøke henne hver dag, så hun hadde noen å prate med.

Døve skulle ikke behøve å kjempe slik

Sissel Gjøen
Sissel Gjøen og resten av familien reagerer sterkt på behandlingen moren fikk i Oslos eldreomsorg. Foto: Privat

Nå håper Sissel Gjøen, som også selv er døv, at andre skal slippe å ta denne kampen. Hun ber om at Oslo kommune tilrettelegger det slik at tilbudet av plasser for eldre døve samsvarer med behovet for slike plasser.

– Det er mange eldre døve i Oslo, og flere vil sikkert ha behov for sykehjemsplass. Da skal man ikke være avhengig av pårørende som kjemper. Sykehjemsetaten må sikre flere plasser for døve på St. Hanshaugen, oppfordrer datteren.

En lettet byråd

Byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester i Oslo kommune, Inga Marte Thorkildsen, er synlig lettet over resultatet. Her er byrådens melding på Twitter.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer