Annonsørinnhold
Forbudstiden
Bareiere tømmer ut spriten mens politifolk står bak og følger med, etter at Volstead Act ble innført.

Da en norsk totalavholdsmann hindret amerikanerne i å drikke alkohol

I hele 13 år var det forbudt å drikke alkohol i USA. En from nordmann sto bak forbudet, som faktisk førte til at flere begynte å drikke.

Amerikalinjen
Annonsørinnhold.

Perioden før forbudstiden ble igangsatt i USA (1890-tallet – 1919) blir ofte ansett som den gylne cocktailtiden. I denne perioden ble en allerede eksisterende britisk cocktailkultur overført til og mikset og trikset med av amerikanerne.

En av de mest ikoniske cocktaildrinkene som vi fortsatt slurper i oss i dag ble faktisk oppfunnet på denne tiden: Martini!

Amerikanerne sto også bak den underholdende bartenderen. Han (og det var alltid en mann) sjonglerte mens han blandet cocktails, til stor glede for skuelystne kunder.

Forbudstiden
Cocktailpioneren Harry Craddock imponerer gjestene med strøkne mikseferdigheter.

En mangfoldig og spennende cocktailkultur var i ferd med å få fotfeste blant amerikanerne. Det vil si, før en nordmann kom på banen.

Kristen innvandrer

Andrew Volstead, den fromme, kristne sønnen av norske innvandrere, raserte cocktailkulturen med sitt lovforslag, The Volstead Act.

Volstead var sønn av John Einertsen Vraalstad, fra gården Vrålstad i Drangedal kommune i Telemark, og Dorthe Mathea, fra Oslo. Det litt artige her er at pappa John er i slektskap med dronning Sonja!

Det store forbudet

The Volstead Act forårsaket det vi i dag kjenner som «forbudstiden»; perioden fra 1920 til 1933 da det var forbudt å omsette, transportere og produsere alkohol i USA.

Det stemmer: Det skulle en firkantet nordmann til for å få skikk på disse hedenske amerikanerne.

Forbudstiden
Illsinte amerikanerne demonstrerer mot Volstead Act, loven som innførte forbudstiden i USA.

Volstead var kristen og avholdsmann. Denne moralen skulle han også forfekte som kongressmann i statene under sin tid. Volstead var nemlig overbevist om at alkoholen var hovedkilden til samfunnsmessige utfordringer, som høy kriminalitet, økte helseutgifter, og sosial ulikhet.

Hans fromme bakgrunn gjorde at han anså alkoholen som djevelens verk.

Ingenting kunne stanse «livets vann»

Bartendere rømte landet for å finne arbeid, åpne barer ble til hemmelige buler, utvalget av flasker fra barhyllene ble byttet ut med flasker som inneholdt illegal hjemmebrent og gin som bareiere hadde lagret i badekar hjemme.

Forbudstiden
Andrew Volstead, arkitekten bak forbudstiden.

Det skjedde også en oppblomstring av kriminell virksomhet. Den fostret frem kriminelle martyrer, som mafiabossen Al Capone som forsynte illegale gjennom storstilt smugling.

Til tross for forbudstiden fant altså alkoholen veien frem til tørste amerikanske ganer. Det var nettopp dette som var det paradoksale med Volstead Act. Det var ikke slik at forbudstiden resulterte i samme effekt som vår tids røykelov, som banet frem en røykfri trend blant unge og gamle. Snarere tvert imot.

Forbudstiden resulterte i mer alkoholkonsum, og mer kriminalitet – spesielt alkoholsmugling. Alkoholforbudet ga rett og slett en «forbidden fruit»-effekt, som gjorde alkoholen både mer attraktivt og spennende blant amerikanerne. Og på grunn av det poppet det frem utallige hemmelige, illegale barer.

Forbudstiden
God stemning i en speakeasy-bar tilhørende selveste Al Capone.

Speakeasy!

Disse illegale barene ble på folkemunne ofte kalt «speakeasy».

Bakgrunnen for navnet speakeasy, også kalt blind gris eller blind tiger, var en klar oppfordring til besøkende om å snakke diskret om barene. Lovens håndhevere skulle ikke få nyss om disse fristedene, fristeder som i praksis ga langfingeren til The Volstead Act.

De var gjerne bortgjemte og vanskelige å finne, og også gjerne innredet som mørke buler. Men det gjorde ikke noe med stemningen på disse barene, som faktisk også bidro til mindre forskjeller i samfunnet.

Forbudstiden
Husregler i speakeasy-baren til Al Capone!

Det var tross alt kutyme med segregering mellom sorte og hvite på denne tiden. På speakeasyene derimot fantes amerikanere i alle farger og fasonger. De både skålte, lo, og delte historier fra hverandres liv. Her var alle i samme mørke, illegale båt med drankere, og drakk seg snydens til lyden av latter, dansende flapperpiker, kameratskap og gode historier.

Katt og mus

Lovens håndhevere fikk etter hvert nyss om disse barene, og flere ble stengt under forbudstiden.

På samme tid var omsetningen på mange av disse barene såpass god at så fort myndighetene stengte en bar, poppet det frem en ny bar. På den måten lekte bareierne katt og mus med lovens lange armer og, etter bareiernes syn, kjipe og enøyde menn.

Og på denne tiden var det spesielt en amerikansk bartender som kom til å sette dype spor i historien om cocktails. Dette var den allerede profilerte bartenderen Harry Craddock.

Bartender i eksil

Som så mange andre bartendere måtte han finne seg noe annet å gjøre når barer over hele USA endte med kroken på døra.

Harry Craddock gjorde derfor som mange andre bartendere, og kastet seg om bord på en båt ut av Amerika for å finne arbeid i eksil. Ferden gikk til Liverpool og videre til  London, hvor forbudstiden var forbi og han kunne fortsette sitt virke.

Forbudstiden
Harry Craddock, cocktailguru.

Det tok ikke lang tid før londonske barer ønsket ham velkommen til å gjøre sin dyd. Craddock endte på Savoy’s American Bar i London, hvor han imponerte bargjestene med sine kunstner.

Skrev cocktailbok

Craddock sjonglerte, sjarmerte, flørtet og underholdte. Han var en sosial type, likte oppmerksomhet og nølte ei heller for å skryte uhemmet av sine kunster.

Det hadde han grunn til. I løpet sin tid hos Savoys American Bar forfattet han også sin egen cocktailbok med 750 egne cocktailoppskrifter. The Savoy Cocktail Book ble, og er fortsatt, den mest solgte boken om cocktails i hele verden.

Boken gjorde Craddock til en bartenderpioneer. Han snakkes fortsatt om den dag i dag blant bartendere. Craddock definerte rett og slett mye av hvordan vi i dag nyter drinker.

En drink mot hodepine

Harry Caddock var ellers en levemann av kaliber, som snakket varmt om det han mente var alkoholens fordeler. Craddock var blant annet overbevist om — i motsetning til Andrew Volstead — at alkoholen kunne løse et stort spekter av helseplager — og samtidig gi helsegevinster!

Forbudstiden
Flapperpikene var vanlige på 20- og 30-tallet, ikke minst på speakeasyene. De klippet håret og lot skjørtekanten krype oppover leggene. Ifølge magasinet New Republic, høsten 1925: «This year’s styles have gone quite a long step toward genuine nudity.»

Han mente blant annet at jo eldre enn ble, jo mer hodepine ville en få. Dermed var det viktig å starte morgenen med en drink på sine eldre dager, så en kunne holde hodepinen som fulgte med alderdommen i sjakk.

På generell basis insisterte han på at å starte dagen med en drink var gunstig for å gi kroppen nok damp og energi ut dagen.

Corpse Reviver No 2

En av hans mest kjente «energibomber» av en cocktail hadde det oppsiktsvekkende navnet «Corpse Reviver No 2».  Den inneholdt gin, whisky og en isbit, med en dæsj absint på toppen.

Han var ellers godt klar over styrken i denne energibomben, og rådet derfor folk til å ta hele drinken i en svelg, og deretter bare: Karpe Diem!

Craddock står ellers bak mange av de mest kjente cocktailoppskriftene som fortsatt drikkes den dag i dag.

Forbudstiden
Flapper-mote.

Dry Martini

Eksemplene er mange.

Ta White Lady, som består av gin, eggehvite, Cointreau og sitron juice, eller The Bentley, som var Craddocks hyllest til Bentley Motors’ Le Mans seier, og består av Calvados, Dubonnet og Peychaud’s bitters.

 

Og ikke minst den legendariske drinken Dry Martini, som er å anse som en av verdens meste kjente cocktaildrinker.

Harry Craddock reiste ellers aldri tilbake til Amerika, selv etter at forbudstiden opphørte, og endte sitt liv i England.

«Å forby alkohol er dumt»

Når forbudstiden endte i 1933, uttalte Roosevelt:

«The noble experiment had concluded and we learned that banned alcohol is, well, silly, and that most people enjoy a good drink from time to time.»

Snipp snapp snute, så var Volstead-eventyret ute, og amerikanerne fikk sin frihet og kunne skåle seg inn i det glade 30-tallet.

Forbudstiden
Skål! Folket feirer opphevelsen av Volstead Act.

Cocktailoppskrifter fra forbudstiden

Harry Craddock, The White Lady

59ml Plymouth Gin
29,6ml Cointreau
29,6ml frisk sitron saft
Eggehvite fra ett egg

The Southside Cocktail

The Southside var selve husets cocktaildrink på den berømte speakeasybaren Manhattan 21 Club. Den er er fortsatt en populær drink den dag i dag.

59ml Fords Gin
6-8 friske mynteløv
3/4 Simple Syrup
29ml frisk sitronsaft
En skvett med sodavann (valgfritt)

The Last Word Cocktail

Oppfunnet i 1922 på The Detroit Athletic Club av bartenderen Frank Fogarty.

29ml Fords Gin
29ml Green Chartreuse
29ml Luxardo Maraschino liqueur
29ml friskpresset limejuiceMELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer