Vi får kanskje aldri svar om munnbind-effekten

Tre uker etter at Oslo kommune strammet inn tiltakene mot koronasmitte, er det lyspunkter. Folkehelseinstituttet mener tiltakene har hatt effekt, siden antall smittetilfeller ikke har fortsatt å øke.

Den mest synlige effekten av tiltakene er den økte andelen maskerte passasjerer på T-bane, trikk, buss og tog. Men hvor godt akkurat dette tiltaket virker for å bremse pandemien, er usikkert.

• Les også: Påvist koronasmitte etter motefesten til Oslo Costume Awards i gamle Deichman på Hammersborg

— I motsetning til utprøving av legemidler og vaksiner, som er satt i system, så er det vanskeligere med tiltak som går på bruk av munnbind ute i samfunnet og kortere skjenketid, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI).

Lærer av Oslo-utbruddet

På en pressekonferanse onsdag opplyste hun at instituttet har satt ned en egen gruppe som analyserer data fra Oslo om smitten og tiltakene som er satt inn, men foreløpig er det ingen svar å hente derfra.

Vold skulle gjerne visst akkurat hvilke tiltak som har effekt, og sier de er interessert i forskning. At selve munnbindet kan hindre viruset i å spre seg, er det ikke tvil om. Det er det gjort studier av. Det er også et ganske lite inngripende tiltak, påpeker hun.

Men spørsmålet er hvor god effekt det har for å begrense smitten ute i samfunnet.

— Da er vi i stor grad avhengig av mange andre faktorer enn akkurat filtreringsevnen: At folk etterlever rådet, men også at de bruker det riktig. Det er jo litt ubehagelig å ha på over tid, og det er fristende å dra det ned når du skal snakke med noen. Da er poenget borte, minner Vold om.

Hun sier det ikke forskes så mye på munnbind som tiltak, men at de følger med på det som kommer av forskning, også internasjonalt. Men legger til at det ikke er lett å avdekke effekten av alt.

— Det er ikke alt det går an å finne ut, sier Vold.

— Ikke medpassasjeren din som utgjør fare

Det er usikkert hvor lett det er å bli smittet på for eksempel T-banen, selv om det ikke er tvil om at det er høyere risiko når folk står og sitter tett i rushtiden.

Statistikken Folkehelseinstituttet sitter på, tyder på at det ikke er den ukjente medpassasjeren din som utgjør den største faren. Mye av smitten i Oslo skjer innad i husholdninger, i mindre grupper og arrangementer hvor flere mennesker har vært samlet tett over lengre tid, påpekes det i den siste ukesrapporten til FHI.

Størst registrert smitte på hjemmebane

Det samme gjelder på nasjonalt plan. Av de 820 som ble smittet i Norge i uke 41 og 42, kjenner man til smitteveien i 764 av tilfellene. 35 prosent antas å ha blitt smittet i en privat husstand. Deretter følger jobb eller universitet (17 prosent), privat arrangement (14 prosent) og barer og utesteder (9 prosent). For 122 tilfeller, 15 prosent, var antatt smittested ukjent.

Om disse er smittet av en fremmed person på trikken eller butikken eller av en venn, kollega eller familiemedlem, vet man rett og slett ikke.

Vold påpeker at det er en god del tilfeller hvor det ikke blir opplyst noe om smitteveien.

— I Oslo er det 25 prosent der vi ikke har kjent smittevei, opplyser Vold.