Snart kan volden lærer Clemens Saers opplevde i klasserommet komme opp for Høyesterett

I 2014 forsøkte Clemens å stoppe en elev som truet seg inn i klasserommet hans under påskudd av å få tilbake noen penger fra en elev i klasserommet på Oslo handelsgymnasium.

– I neste øyeblikk kjenner jeg et smertefullt grep i strupen og tenker; «du verden så sterk han er». Rett før alt svartnet tenker jeg; «det er ikke vondt å dø», forteller han.

Den 18 år gamle eleven tok tak på hver side av strupehodet til Saers. Da to av jentene i rommet oppfattet at det sto om livet til læreren, kastet de en feiekost og en pult etter ham, slik at den unge mannen slapp taket.

I dag er det seks år siden skadedagen, og Clemens Saers er blitt pensjonist. Saken har gått to runder gjennom rettssystemet, i 2018 og 2019, og er nå sendt til vurdering i Høyesterett.

Volden vokser i skolen

Oslo kommunes årlige rapport om vold og trusler i skolen viser at 8,8 prosent av de ansatte i utdanningsetaten utsettes for vold og trusler. Antallet alvorlige og svært alvorlige hendelser vokser.

I løpet av 2017 og 2018 ble det innrapportert 3399 alvorlige eller svært alvorlige episoder. Det tilsvarer i snitt 89,5 hendelser per skoleuke (38 skoleuker per år).

Ble ikke sett etterpå

Den traumatiske hendelsen skapte lammelse, fortvilelse, kaos i tankene, redsel, smerte, utskillelse av stresshormoner og et hjerte som gikk i galopp – rett og slett en emosjonell tsunami, hos Clemens.

Oppfølgingen læreren fikk av skoleledelsen gjorde ham utrygg og ensom. Selv i 2020 sitter han med følelsen av manglende forståelse for det han var igjennom.

– Skoleledelsen bagatelliserer det hele. Vi lærere ble nullet ut, sier han.

Clemens mener han burde fått hjelp til å komme seg til legevakten på skadedagen, siden han selv ikke var i stand til å tenke klart. – Jeg var i sjokk, forteller han.

Lite hjelp å få

Han mener også det var feil av skoleledelsen å unnlate å varsle Arbeidstilsynet.

– De måtte tvinges til fylle ut skademeldingen, og det skjedde først fem måneder etter hendelsen. Heller ikke fikk jeg noen omsorg eller støtte fra lederen min, og rektor var mest opptatt av budsjettet, sykefraværsprosenten og skolens omdømme. Gang på gang måtte jeg be om psykologhjelp, forteller han.

Samtidig som han selv opplevde oppfølgingen som traumatiserende, reagerer han på at jentene som reddet livet hans ikke ble takket. Tvert imot ble de bedt om ikke å snakke om hendelsen. Saers er overbevist om at han med god støtte og vennligsinnet oppfølging ville stått i jobben til han ble 70.

Ble invalidisert

Som lærer hadde Clemens hele 22 års erfaring i osloskolen før voldsepisoden på Oslo handelsgym. Angrepet påførte ham en alvorlig skade på stemmebåndet og posttraumatisk stressykdom. Han ble varig 25 prosent invalid, og det tok to år å komme tilbake i jobb.

Clemens forteller at den fysiske skaden og utryggheten, som fikk gro i etterkant av hendelsen, førte til funksjonstap. Han er overbevist om at mer informasjon og kursing av skolens ansatte i forkant og en mer vennligsinnet oppfølging fra arbeidsgiveren etter voldshendelsen, ville gitt ham færre ettervirkninger og større livskvalitet i etterkant.

Men i stedet for å hjelpe sin ansatt med å gjenfinne tryggheten og gi forklarende informasjon til elever, opplever han at han ble frosset ut fra skolen.

Empatisk nærvær

Kommunen har så langt brukt 300 arbeidstimer og 455 000 offentlige kroner til juridisk arbeid i forbindelse med rettssakene mot Saers. For et slikt beløp kunne kommunens ledere og ansatte fått mange timers kursing i hvordan å håndtere en arbeidstaker etter en traumatiserende hendelse.

I 2016 ga Helsedirektoratet ut en fornyet utgave av Nasjonal veileder for psykososiale tiltak. Veilederen påpeker at omsorg og hjelp bør skje der og da eller så snart som mulig.

Veilederen beskriver at den psykologiske førstehjelpen bør gis i form av empatisk nærvær. Hensikten er å roe ned den sterke aktiveringen i kroppen og sinnet i etterkant av en traumatisk opplevelse. Jo lenger en følelsesmessig reaksjon får pågå etter hendelsen, jo vanskeligere blir det å reparere skadene senere.

Psykologisk førstehjelp

I Rapporten om vold og trusler i Oslo skolen i 2018 står det at skolens ledelse forventes å «kartlegge behovet for oppfølging av elever, ansatte og vitner samt undersøke hvordan hendelsen kunne vært unngått og hva man kan lære av det».

Men rapporten nevner ikke krav om psykologisk førstehjelp, slik det er beskrevet i Nasjon veileder fra Helsedirektoratet. Heller ikke står det noen informasjon om hvem som har ansvaret for å følge opp rektoren etter en slik hendelse.

– Svært trist

– Dette har vært en forferdelig trist hendelse som jeg skulle gitt hva som helst for at ikke hadde skjedd. Selvfølgelig har dette vært vanskelige å takle. Vi prøvde å gjøre det riktige hele veien, sa daværende rektor Trond Lientil Dagsavisen.

– Det er svært trist at han opplevde dette og at det fikk de konsekvensene det gjorde for ham. Tingretten kom imidlertid til at kommunen ikke var erstatningsansvarlig for handlingen Saers ble utsatt for, sa Lien til Utdanningsnytt.

Saers mener Oslo kommune og skoleledelsen grovt forsømte sine plikter som arbeidsgiver og saksøkte kommunen. Men både tingretten og lagmannsretten kom til at det ikke var utvist grov uaktsomhet. Samtidig mente retten at det var kritikkverdig at ledelsen ved skolen kjente til at eleven utgjorde en risiko, men ikke informerte Saers om dette, med bakgrunn i taushetsplikten.

Om kort tid tar Høyesterett stilling til om de behandler anken fra Saers.