Blått skilt avduket for Henki og Lasse Kolstad i Frydenlundsgata

I den gamle leiegården fra 1880 i Frydenlundsgata 10B ble to skuespillerspirer satt til verden. Nå er Brødrene Henki og Lasse Kolstad hedret med blått skilt fra Oslo Byes Vel.

Hele 35 osloensere møtte opp på hjørnet av Bennechesgate og Frydenlundsgate i forbindelse med avdukingen av det blå skiltet. Blant dem var både ærverdige medlemmer av Kolstad-familien og stolte bygårdsbeboere.

Blå skilt blir hengt opp av Oslo Byes Vel på steder i byen som er tilknyttet en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning. I dag er det 384 slike skilt i Oslo. Det nye skiltet til Lasse og Henki Kolstad er et av de få skiltene som markerer byens kunstneriske skikkelser.

– Da har jeg den store glede, som eldste sønn i denne ungeflokken, å avduke dette skiltet, sa Morten Kolstad, sønn av Henki Kolstad, idet han lot kledet falle fra det blå skiltet. Omkring ham sto det slektsmedlemmer fra både Tjøme, Hvasser, Fredrikstad og Bærum som hadde kommet hele veien for å få med seg den store begivenheten.

Fryd og gammen i Frydenlundsgata

– Henki ble født i 1915, som tredjemann i den store søskenflokken på syv. Lasse, født i 1922, var tvilling og minstemann. Til sammen var de en søskenflokk på seks gutter og en jente, som bodde i den flotte bygårdsleiligheten i Frydenlundsgata 10B, forteller Morten. Hans fortellinger om de kreative slektsoverhodene ble etter hvert supplert av styreleder og nåværende beboer i leiligheten, Christine Dickens, som leste høyt fra biografien til Henki Kolstad:

«…vår lek og vårt spill på soveværelset i Frydenlundsgate begynte som alle andre barns med å kle seg ut, skape seg og ha det moro». Her fortelles det om en oppvekst preget av både trygghet og åndelig føde.

• Les også: Oslo byes vel markerer kvinnedagen 8. mars ved å avduke åtte blå skilt til minne om betydningsfulle kvinner

Utenom lek og sprell i løkker og bakgårder, kommer det også fram at den livlige søskenflokken var tidlig ute med å spre teatralske gleder til nærområdet: – Inne på soveværelset i tredje etasje ble det nemlig tilbudt gratis sirkus for alle unger i gata, forteller Dickens, mens publikum humrer.

To lange liv på scenen

St. Hanshaugen var et raskt voksende og vel så populært område i datidens som nåtidens Oslo. Med nærhet til den nye parken i engelsk promenadestil, hadde også brødrene gåavstand til både Centralteatret, Oslo Nye Teater og Nationaltheatret. Disse ble etter hvert arnesteder for begge to.

Henki ble med i Bjørnsons Barneteater i en alder av 13 og sto derfor tidlig på Nationaltheatrets scene. Som 15-åring var han med i Norges første talefilm, Eskimo, og ikke mange årene etter var han ansatt på Centralteatret, allerede som 20-åring.

• Les også: Ved Idioten har en brakk trekanttomt blitt til en grønn byhage. I går var det åpning

Resten av livet jobbet han som både regissør og skuespiller hos Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. I 1988 ble han til og med utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I sine siste kreative år varmet han skjermen hver jul i rollen som Skomaker Andersen i Jul i Skomakergata.

Lasse fulgte i sin brors fotspor og debuterte på Trøndelag Teater i 1943. Han jobbet i en rekke musikaler hos Centralteatret, Edderkoppen og Riksteatret. I tillegg var han til stede på Fjernsynsteatret og var ansatt hos Det Norske Teatret i 30 år. I 1987 ble han utnevnt til ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden. Både Lasse og Henki døde på Diakonhjemmet Sykehus i en alder av 90 og 93 år.

Syv søsken på ett soverom

Etter en god og solid dose pølser og champagne i bakgården, gikk turen for alle besøkende opp og inn i leiligheten til Christine Dickens. Her var alle invitert til å se hvordan familien levde.

– Syv barn var de som delte dette soverommet, sier Dickens ivrig mens hun peker på det store rommet som nå bare har én stor dobbeltseng. – Men hvor sov egentlig foreldrene, det er det ingen som vet? Hun blir raskt besvart av en av slektsmedlemmene:

– Jo, de sov på en av stuene de, og det var litt av en kabal skjønner du!

Forundret oldebarn

Oldebarnet til Henki Kolstad, Bastian (15), er overrasket over datidens boforhold:

– Rommet mitt er jo like stort som dette her, og jeg kunne aldri tenkt meg å dele det med seks andre søsken! Det forundrede oldebarnet til den tidligere scenekunstneren er imidlertid svært stolt over dagens begivenhet:

– Det er veldig fint at oldefaren min har fått et sånt skilt!

På spørsmål over hva han selv har tenkt til å bli når han blir stor, bærer det ikke overraskende nok preg av de samme kreative røttene til oldefar:

– Var det ikke fotograf, lege eller skuespiller du skulle bli? kommer det fra bestefar Morten.

– Jo, jeg er også veldig glad i teater og skuespill, vi pleier ofte å gå sammen og se på det i familien, sier han og smiler.