Emanuel Vigelands mausoleum er stedet for en konsertopplevelse utenom det vanlige

Omringet av mektig veggkunst og en unik akustikk holdt gruppen Oneno og artist Live Sollid Schulerud fredag konsert i Emanuel Vigelands mausoleum. 

Kunstneren Emanuel Vigelands museum og mausoleum er en skjult skatt på vestkanten i Oslo, og det er ikke sjelden at det avholdes konserter i mausoleet.

Vi var tilstede fredag, da gruppen Oneno, sammen med sanger og artist Live Sollid Schulerud, fremførte "site spesific", ambient-musikk i skjønn forening med visuell kunst, og fikk snakket med musikerne etter opptredenen.

Majestetisk opplevelse

Freskomalerier pryder veggene og taket i Vigelands krypt, som rommer til sammen 800 kvadratmeter med kunst og dunkel belysning.

Det tar rundt ti minutter før synet venner seg til den svake belysningen. Og dette er ikke tilfeldig – det skaper en mystikk i rommet som er til å ta og føle på.

På museets Facebook-side kan man blant mange positive innlegg fra besøkende lese en anmeldelse av attraksjonen av "Epiphany Arts", en kunstner fra England, som skriver at "hvilken som helst artist som opptrer her vil bli transformert av bygningens lyd og estetikk".

Og kanskje ble artistene det denne gangen også. Blant de mange som møtte opp for å få med seg konserten var Johanne Maria Møksvold. Hun karakteriserer opplevelsen som "majestetisk".

— Det var en majestetisk opplevelse. Lyden som fylte hele rommet harmoniserte veldig godt med omgivelsene. Opplevelsen kan beskrives som jordisk og eterisk, sier Møksvold.

— Det var stort. En nesten teistisk opplevelse. Kombinasjonen av det visuelle og audio fungerte godt.

Musikk med fokus på det enkle og vakre

Duoen Oneno, som består av Torstein Slåen og Martin Sternberg fremførte improvisatorisk ambient musikk sammen med Live Sollid Schulerud. De forklarer:

— Improvisasjonsmusikk kan jo være veldig mye forskjellig, men i det landskapet som vi utforsker er det kanskje et spesielt fokus på stemninger man kan ta med lytteren inn i over et lengre tidsrom. Målet er at lytteren blir pakket inn i et lydlandskap som kan gjøre at hen glemmer tid og sted.

— Det er et fokus på det enkle og vakre. Samtidig digger vi kontraster også, som at vi kan gå fra veldig sarte og enkle melodiske strekk til svære, mektige "Ringenes Herre-moments", eller støy-landskap, som tilsynelatende bare vokser og vokser, fortsetter Sollid Schulerud.

— Hva preger "ambient" improvisasjonsmusikk?

— Det at det hele er improvisert gir det en nerve i seg selv, kanskje. Men jo mer vi spiller sammen og lærer hverandre å kjenne musikalsk, jo mer nerve tror jeg det blir. Man kan spontant hoppe på en idé man hører, eller man kan bryte inn i et landskap med et nytt element som tar det videre til noe helt annet. Selv om musikken vi spiller ofte har glidende overganger, er det kult med overraskelser også, litt mer plutselige stemningsskifter, sier Sollid Schulerud.

— Riktig musikalsk intensjon tror jeg er et nøkkelord. At man står for og mener det man spiller, samt at en er en god lytter og klarer å lytte litt utenfor seg selv og det man selv spiller.

Artisten er svært fornøyd med opptredenen i museet.

— Det var rimelig magisk. Etterklangen der inne er utrolig kul å jobbe med, men samtidig utfordrende. Vi måtte tenke helt annerledes enn på øving, og gi musikken mye mer rom og pauser. La klangen få mer plass, lytte til den. Samtidig var det også sykt kult med de partiene der vi alle spilte mye og samtidig. Det blir veldig intenst og sterkt følelsesladet, også med tanke på rommet og maleriene, sier hun.

Bygget sitt eget gravkammer

Kunstneren Emanuel Vigeland var Gustav Vigelands yngre bror, og på 1920-tallet bestemte han seg for å bygge et museum som kun skulle være viet til hans kunst. Dette ble bygget rett ved hans hjem på Slemdal og var ferdigstilt først i 1946. Museets eksteriør ligner en diger krypt, og er utformet som et tønnehvelv på innsiden.

Senere skulle det fungere som kunstnerens gravkammer – hans mausoleum. Vigelands aske ligger i dag i en krukke over inngangen, og kunsten som henger på veggene er preget av erotiske malerier som beskriver menneskets liv – fra unnfangelse til død.

Stiftelsen som skal bevare og formidle kunsten består i dag av Pål Vigeland, Emanuel Vigelands barnebarn, Nils Messel fra Nasjonalmuseet og advokat Arne Haavind.

Kunsthistoriker Kjartan Hauglid har vært museets bestyrer siden 1999, og museets akustikk, kombinert med dets visuelle omgivelser, har aktivt blitt tatt i bruk av både nasjonale og internasjonale musikere.

Vellykket samarbeid

Selv driver Sollid Schulerud mest med vokal, tekstskriving, pop/electronica og synth, og opptrer i flere andre grupper. Hun er begeistret over det musikalske samarbeidet, og skryter av musikerkollegene Torstein Slåen og Martin Sternberg.

— Sånn generelt digger jeg å spille med Torstein og Martin. De har en tilnærming til improvisasjonsmusikk som jeg liker veldig godt, sier Sollid Schulerud.

— Det er relativt minimalistisk, men veldig sterkt og effektfullt. Det er noe sart og rett-frem over soundet deres som tar tak i meg, og jeg får følelsen av at de virkelig mener det de spiller.

Nesten utsolgt

Begge konsertene Sollid Schulerud og Oneno holdt på museet ble nesten utsolgt.

— Sånn sett er det fint at det kun er lov å ha 30 publikummere inne om gangen, ler artisten.

Hun tror suksessen er en blanding av at de gjorde en god jobb med promoteringen og at det er mange som vil få med seg en kosert et så spesielt sted som Vigelands Maosuleum.

— Jeg unner alle å dra på konsert i mausoleet en gang! Og ikke minst å dra dit bare for å se, det er i seg selv veldig sterkt og spesielt.