Mobbeombud Kjersti Owren mener det ike gjøres nok for å stoppe mobbing i osloskolen. Foto: Oslo kommune / Sturlasson
— Vi er ikke flinke nok til å stanse mobbing i skolen, mener Oslos mobbeombud
� Det kan være befriende å sette bort ansvaret for problemet til de en tenker er flinkere, eller å velge lettvinte løsninger som å bortforklare, sier Osloskolens mobbeombud.
Fra en trygg hverdag som undervisningsinspektør ved Holmlia skole skulle hverdagen snus trill rundt for Kjerstin Owren i fjor høst. Fra å være undervisningsinspektør skulle hun som mobbeombud, plutselig tale barnas sak. Hun ble som mobbeombud for alle elever i barnehager og skoler i Oslo.
— Lærere har for få verktøy
Etter det første året som mobbeombud, hvor mobbingen i Oslos skoler har utviklet seg negativt i forhold til resten av landet, roper Kjersti Owren nå et varsko mot metodene skolen bruker i kampen mot mobbing.
— Da jeg utdannet meg til lærer, lærte vi lite om hvordan vi skulle behandle elever som ikke hadde respekt for lærere og medelever. Den verktøykassen mange lærere i dag har for å takle elever med problemadferd, er heller ikke på noen måte i samsvar med behovene, mener mobbeombudet.
For å eksemplifisere forteller hun om anmerkninger og trusler som tiltak for å bedre et skolemiljø. Om foreldre som dikterer overfor barna sine hvem de kan, og ikke kan, leke sammen med. Om forenklede forklaringer på vold og mobbing knyttet til enkeltindivider og deres evne til tilpasningsdyktighet.
— I de aller fleste situasjoner handler det om gode intensjoner som blir hengende fast i store floker av ansvarsfraskrivelser fra hva som må gjøres, før man i det hele tatt kan begynne å endre på noe. Hvem sin feil det er at det ikke kommer til å skje med det aller første uansett, påpeker Owren.
Hvem skal endre atferd?
Owren mener dagens tilnærming til elever med store atferdsvansker, hvor skole eller barnehage jobber kun for å endre atferden hos den som sliter, ikke er riktig vei å gå i framtiden.
— Vi snakker hele tiden med elevene om hvor viktig det er at det er de som endrer oppførselen sin. Vi får til og med rektor til å snakke med eleven om det samme. Dette er en feil vi gjør igjen og igjen. Vi tror det er noe inne i eleven som må forbedres, og ser ikke at det kanskje er de som er rundt eleven som trenger å endre seg, mener mobbeombudet.
Den tidligere læreren håper nå at barnehager og skoler, i stedet for å bare forsøke å endre eleven, går nærmere inn i hvert enkelt tilfelle og ser hva som virkelig er årsaken til at en elev utagerer eller mobber andre.
— Det viktige er å se på årsaker. Hvordan vi kan forandre oss for å forhindre ting i å oppstå. Ikke bare se på hvordan vi kan reparere i etterkant, mener Owren.
De voksne skal skape et trygt og godt miljø for alle
Mobbeombudet ønsker med utspillet verken å fordele skyld, eller skape dårlig samvittighet hos ansatte eller foreldre. Hun håper likevel at alle voksne tenker over ansvaret de har.
— Det er viktig å ta på alvor det ansvaret du har som voksen. Det gjelder både i møte med et barn du eller andre synes det kan være ubehagelig å forholde seg til, men også generelt som forelder, søsken, trener, tante, nabo, bestefar eller politiker, påpeker Owren.
Hun stressser i den anledning hvor viktig det er at de voksne, som er tilstede i hverdagen til de yngste, er med på å skape et trygt og godt oppvekstmiljø.
— Det er vi voksne som har ansvaret for å skape trygge miljøer. Dersom vi mislykkes, er det barna det var vanskeligst å hjelpe i utgangspunktet, som vi svikter aller mest, poengterer mobbeombudet.
Nedenfor kan du se et foredrag Kjersti Owren holdt rundt temaet under seminaret TedX Oslo i mai i år.
