Planene om store utbygginger rundt Fonteneplassenog Majorstuen skole har skapt en opphetet debatt i lokalmiljøet. I sitt siste bystyremøte før jul, vedtok bystyret å si nei til planene om høyhus på Fonteneplassen. Ellers godkjente de utbyggerne OBOS og Veidekke sine planer om å bygge på to ekstra etasjer, til åtte etasjer, i Middelthunsgate 15 og 17.
Nå klager foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Majorstuen skole bystyrets vedtak inn for fylkesmannen.
— Konsekvensene for elevens liv, helse, miljø og sikkerhet både under byggeperioden og senere er ikke forsvarlig utredet i saken. Reguleringsforslaget er dermed uforsvarlig og må kjennes ugyldig, skriver FAU-leder, Kjersti Austdal, i klagen.
— Barn kan bli drept
Foreldrene mener den vedtatte reguleringsplanen bryter med Helsedirektoratets anbefalinger når det gjelder krav til uteområde per elev. De viser til at hver elev ved skolen i dag har 3,5 kvadratmeter uteareal å boltre seg på. Allerede det er for liten plass, ifølge direktoratets krav til uteareal, mener de.
Annonse
Kjersti Austdal frykter for trafikksikkerheten til elevene ved Majorstuen skole. Foto: Sandra Aslaksen
— Bystyrets vedtak innebærer ytterligere begrensninger på elevenes tilgang til og bruk av Fonteneplassen. Dermed gjøres elevenes situasjon med tanke på uteområder enda mer uholdbar og uforsvarlig, skriver foreldrene.
Medlemmene i FAU frykter også at utbyggingen, som vil gi både hotell og annen næringsvirksomhet i nærområdet, økt trafikkbelastningen rundt skolen. Dermed risikerer elevene å få en mindre sikker skolevei, tror skoleforeldrene.
— Utbyggingen vil øke trafikkbelastningen og trafikkfarene for barn og unge i området på og rundt Fonteneplassen og i skolens umiddelbare nærhet. Barn og unge kan bli skadet eller drept på skoleveien, mener Austdal.
— Barn har rett til særskilt medvirkning
Heller ikke det særskilte hensynet til barn og deres særskilte krav til medvirkning i behandlingen av planprogrammet, mener foreldrene det er tatt hensyn til. Dette kravet er nedfelt i plan- og bygningslovens paragraf 5-1.
— Vi kan ikke se av sakens underlag at hensynet til barn og unge er inntatt eller realitetsbehandlet i saken, skrives det.
