Osloskolen har fått en ny leder. Her er hennes plan for skolebarna

Rett før byens politikere tok juleferie sprakk nyheten om store rokeringer i Raymond Johansens byråd. Etter to år som byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, byttet Inga Marte Thorkildsen kontor med skolebyråd Tone Tellevik Dahl (AP).

Den tidligere barne, likestillings- og inkluderingsministeren er dermed tilbake der hun kanskje føler seg mest hjemme. Som «barnas minister».

— Det er kanskje her jeg trives aller best. Nå samler vi det aller meste av oppfølgingen av barn og unge i én avdeling. Dette kommer til å bli en stor og spennende utfordring, sier Thorkildsen.

Vil lytte mer til elevene

Det er en byråd med store ambisjoner som møter VårtOslo på sitt nye kontor i niende  etasje på rådhuset. Engasjementet og iveren etter å komme i gang med å gjøre hverdagen for barn og unge i hovedstaden bedre, er det ingen ting å si på.

— Det er kanskje ingen grupper vi som politikere lytter mindre til i dag enn de som virkelig vet hvor skoen trykker i skolehverdagen, elevene selv. For oss blir det derfor viktig å gå i dialog med elevorganisasjoner og andre for å finne løsninger som også elevene kan være fornøyde med, sier hun.

I den ånden var Elevorganisasjonen den aller første organisasjonen som fikk et møte med den ferske byråden.

Tar større hensyn til fattigdom

Det har vært travle dager siden Thorkildsen begynte i ny jobb rett før jul. Allerede dagen etter tiltredelsen debatterte bystyret den nye og omdiskuterte ressursfordelingsmodellen for osloskolen.

Modellen styrer hvor mye penger hver enkelt skole får rutte med i sine årlige budsjetter. Opposisjonen mener byrådets forslag til ny modell straffer vestkantskolene uforholdsmessig hardt. Byråden synes kritikken er urettferdig.

— Jeg synes det er litt snodig at opposisjonspartiene mener denne modellen er så vanskelig å forstå. Det er ikke sånn at de som har utarbeidet modellen har sittet med en liste foran seg og sett på hva dette vil bety for enkeltskoler. Arbeidet har handlet om å finne fram til objektive og forutsigbare kriterier som fordeler ressursene mer rettferdig, forklarer hun.

Den nye modellen tar i større grad enn før hensyn til de sosioøkonomiske forholdene rundt hver enkelt skole, ifølge byråden. Det betyr at skoler i områder der foreldre har lav utdanning, lav inntekt og flere barnevernssaker, som i Groruddalen og Oslo Syd, får større midler enn tidligere. Andre skoler mister penger.

— Skolene har opplevd skjevfordeling

Thorkildsen mener det tidligere var en skjevfordeling mellom skolene. Det er denne de nå ønsker å rette opp.

— Modellen som de borgerlige innførte ga en mye større skjevhet enn hva denne modellen vil gjøre. For eksempel fikk Fagerborg skole mer per elev enn tre ungdomsskoler i Groruddalen. Samtidig har skolene i Groruddalen mye større utfordringer. Det er dette vi ønsker å jevne ut, sier Thorkildsen.

Byrådets nye modell ble vedtatt i bystyrets siste møte før jul, men en feil i avstemningen gjorde at vedtaket ikke er gyldig. Nå håper byråden at vedtaket kan bli endelig i årets første bystyremøte 31. januar.

— Bystyreflertallet har derfor fremmet et nytt forslag for å rette opp i feilen. Vi skylder skolene å få vedtatt dette så raskt som mulig og håper inderlig det blir vedtatt i januar-møtet, sier hun.

650 nye lærerstillinger i Oslo

Var ikke utfordringene rundt ressursfordelingsmodellen store nok, er det andre som venter rett rundt hjørnet. Den største, på kort sikt, er Stortingets ja til en ny lærernorm.

Normen, som regulerer hvor mange barn det skal være per lærer i framtiden, vil skape store utfordringer for alle landets kommuner. I Oslo er det anslått at man trenger vel 650 nye lærerårsverk for å oppfylle kravene.

— Jeg er veldig fornøyd med den nye lærernormen, som gir lærerne større mulighet til å se hvert enkelt barn. Det vil bli en utfordring å få på plass alle lærerne det er behov for, og vi skal gjøre vårt for å komme i mål med dette, sier byråden.

Vil finne årsaken til vold i skolen

Tidligere i år kunne media vise til et økende voldsproblem i osloskolen. Statistikk fra utdanningsetaten i Oslo viste at antallet alvorlige voldsepisoder mot lærere og andre ansatte ble nær doblet i 2016. I tillegg meldes det stadig om utfordringer knyttet til vold og kriminalitet ved flere av byens videregående skoler.

— Vi skal ikke stikke under en stol at vi har utfordringer ved en del skoler. Men jeg tror ikke noen barn går på skolen med en plan om at de skal slå læreren sin. Derfor er det viktig for oss å finne ut hvorfor dette skjer, sier Thorkildsen.

Her har byrådet satt av 15 millioner i året i fire år fremover til et utviklingsarbeid der skolene selv skal definere hva de har behov for. Stadige forslag fra opposisjonen om mer kameraovervåkning og synlig politi i skolegårdene har hun lite tro på.

— På kort sikt kan slike tiltak ha noe effekt. Men i det store og hele løser ikke dette de underliggende problemene, og det kan i verste fall bidra til å tilspisse situasjonen.

Barnebyråden

Byråden mener det er svært viktig å nå ha fått samlet alt ansvar for oppfølging av barn og unge i en byrådsavdeling. 

Som en del av byrådskabalen er ansvaret for barnevern, helsestasjoner og skolehelsetjeneste overført fra Thorkildsens gamle byrådsavdeling til avdelingen for oppvekst og kunnskap. Dermed er så å si alt som har med barn å gjøre samlet under samme paraply. Det kan lette samkjøringen av arbeidet med barn og unge som sliter i hovedstaden.

— Det er veldig viktig for meg å få en helhetlig styring på dette arbeidet. Det vil fortsatt være forskjellige etater involvert, men nå vil dette arbeidet bli styrt fra ett sted og ikke to. Vi vil få en helhetlig oppfølging, fra svangerskapet til endt skolegang, påpeker Thorkildsen.

Det mener hun vil gjøre det lettere å tidlig plukke opp barn og unge som sliter, og dermed kunne sette i gang hjelpetiltak for disse.

Aktivitetsskolen, en suksess

For byrådet har aktivitetsskolen vært et viktig satsingsområde. For å bedre tilbudet innførte det rødgrønne byrådet gratis kjernetid i aktivitetsskolen i enkelte bydeler. I områder av byen med store sosiale og økonomiske utfordringer har deltakelsen i aktivitetsskolen dermed skutt i været. I dag har vel 60 prosent av osloskolene et slikt tilbud.

Siden innføringen av gratis kjernetid har deltagelsen økt kraftig. Ved tre barneskoler i Groruddalen har antallet førsteklassinger med plass i AKS økt fra rundt 40 prosent til rundt 98 prosent. Ved Tøyen skole, som var den første skolen med gratis kjernetid, så man en økning fra rundt 20 prosent til nesten total deltagelse.

— Aktivitetsskolen er et utrolig viktig tilbud, ikke minst for å sørge for at barn kan være sammen med vennene sine, snakke norsk sammen og lære sosiale ferdigheter. Alt dette bidrar til et bedre arbeidsmiljø, for både elever og lærere. I tillegg er AKS viktig for å utjevne forskjeller. Har en familie mulighet til å ha barn på AKS, betyr det også at mor kan jobbe og bli integrert i samfunnet og ikke bare sitte hjemme, forteller hun.