Trine-Lise Gjesdal og samboer Jan Ivar Kadal mener kommunen driver utpressing mot beboerne i Von der Lippes gate. Foto: Synne Gamborg
Beboere i Von der Lippes gate: – Oslo kommune utsetter oss for utpressing
Oslo kommune krever at leieboere i Von der Lippes gate betaler saksomkostninger i tingretten på 600.000 kroner. – Ren utpressing fra kommunen, raser leieboerne.
I et og et halvt år kjempet leieboerne i den kommunale utleiegården i Von der Lippes gate 15 på Adamstuen for retten til å eie sine egne leiligheter. Fredensborg eiendom, som kjøpte bygården, ble til slutt tvunget til å selge eiendommen tilbake til leieboerne. Leieboerne ønsket å bruke forkjøpsretten sin, i tråd med lov om kommunal forkjøpsrett.
Underveis følte leietakerne seg motarbeidet av den kommunale eiendoms- og byfornyelsesetaten. Men med dom fra tingretten på plass i desember, kunne leietagerne kalle seg boligeiere, og de trodde kampen var over. Nå har saken tatt en ny vending.
— Uretten vil ingen ende ta
Etter seieren i tingretten ble begge parter, Fredensborg eiendom og Oslo kommune, pålagt å betale sine egne saksomkostninger. Det er disse, vel 600.000 kronene, kommunen nå mener leietagerne må betale. Leieboerne er svært lite fornøyde og kaller det utpressing fra kommunens side.
— Den uretten vi har blir utsatt for, i kampen for å overta hjemmene våre, vil ingen ende ta. Nå driver kommunen en kynisk utpressing av leieboerne i Von der Lippes gate, mener beboer Trine-Lise Gjesdal. Hun og samboeren Jan Ivar Kadal har frontet kampen på vegne av leieboerne i bygården.
Annonse
Gjesdal forteller at både kommuneadvokaten og eiendoms- og byfornyelsesetaten overfor dem har påstått at leietagerne har skrevet under på en avtale om at de ville dekke kommunens saksomkostninger. Dette medfører, ifølge Gjesdal, ikke riktighet.
— Loven omtaler ikke saksomkostninger
I avtalen står det: «Undertegnede beboer erklærer at han/hun har en ubetinget rett og plikt til å delta i forkjøpsretten til Von der Lippes gate 15 med den hensikt å bli boende som eier i egen bolig. Retten og plikten oppstår fra det tidspunktet sikkerhet for kjøpesummen pluss omkostninger er godkjent av kommunen og vedtak om å gjøre forkjøp gjeldende på vegne av leietakerne er fattet. Undertegnede erklærer derfor at det ikke finnes noen uoppfylte forpliktelser som vil kunne hindre at undertegnede blir eier av egen bolig».
— Slik vi leser erklæringen dreier dette seg om omkostninger ved eiendomsoverdragelsen, det vil si dokumentavgift med mer, og ikke saksomkostninger. Det burde i så fall vært presisert av kommunen. Omkostningene er her koblet sammen med kjøpesummen, og det er naturlig å kople omkostningene til det som har med eiendomsoverdragelsen å gjøre, ikke til saksomkostninger i en skjønnssak. I loven står det ingen ting om at leieboere skal dekke kommunens omkostninger, sier Gjesdal.
For å få leietagerne til å betale saksomkostningene, nekter kommunen nå å tilbakebetale den økonomiske garantien leietagerne og USBL stilte til rådighet for å få gjennomført kjøpet av eiendommen. Garantien var på 115 millioner kroner.
Garantien fungerer som en sikkerhet for kjøpesummen og vil bli nedskrevet så snart eiendommen er overtatt av beboerne.
— Vår advokat stiller seg kritisk til kravet om saksomkostninger og om kommunen i det hele tatt har hjemmel i loven til å gjøre dette. Vi mener virkeligheten er en helt annen enn den kommunen presenterer. Kommunens krav om å få dekket saksomkostningene må trekkes tilbake umiddelbart, mener Trine-Lise Gjesdal.
Beboerne i Von der Lippes gate mener saken rundt Oslo kommunes omstridte salg av de gamle sykehusboligene ved Ullevål sykehus skaper presedens i saken. Her betalte kommunen sine egne saksomkostninger.
— I norgeshistoriens største forkjøpssak, sykehusboligsaken, betalte kommunen selv saksomkostningene. Vi kan ikke se at kommunen har annen praksis å vise til. Det er kommunen som forvalter lov om kommunal forkjøpsrett. Det er også kommunen som har begjært et rettslig skjønn. De må selv ta regningen, sier hun.
I tillegg til påstanden om utpressing fra kommunen, mener leieboerne de også er blitt påført unødig store kostnader gjennom saken. Bare rentene på garantisummen har til nå kostet dem rundt 800.000 kroner.
EBY: — Kommunen skal ikke ta økonomisk ansvar
Eiendoms- og byfornyelsesetaten er den kommunale etaten som har ansvaret for kommunens oppfølging av forkjøpsrettssaker. Kommunikasjonssjef Lena Nesset understreker overfor VårtOslo at etaten har stor forståelse for at beboerne kan reagere. Men hun mener kommunen i denne saken har forholdt seg til lovverket.
— Saksomkostningene i en skjønnssak kan bli store, og det er ikke vanskelig å forstå at disse kostnadene oppleves som ekstra tyngende når de kommer i tillegg til selve kjøpesummen. Men det fremgår av vår informasjon til beboerne at de har ansvar for alle omkostninger i saken, herunder omkostninger ved skjønn. En eventuell endring i denne praksisen har ikke vi noen myndighet til å foreta. En slik beslutning må tas av bystyret, mener Nesset.
— Leietakerne må selv ta risikoen
Hun opplyser at kommunen ikke tar på seg økonomisk risiko i slike saker.
— Når forkjøp gjennomføres på vegne av leietakere er utgangspunktet at Oslo kommune ikke skal påta seg økonomisk ansvar eller risiko. Instruksen sier derfor at det skal kreves sikkerhetsstillelse fra leietakerne for kjøpesummen og omkostninger. Denne forpliktelsen fremgår også av leietakererklæringene, hvor den enkelte leietaker forplikter seg til å delta i forkjøpet og stille sikkerhet for kjøpesum og omkostninger, sier kommunikasjonssjefen.
Hun bekrefter at garantien vil bli nedskrevet så raskt leietakerne og USBL har kommet til enighet med Fredensborg om overdragelse av eiendommen. Hvor lang tid dette vil ta, er ukjent for kommunen.