Etter ti måneder uten bibliotek gikk Løkka-folket «mann av huse» ved nyåpningen

Siden 1914 har den staselige hvite murbygningen på Schous plass på nedre del av Grünerløkka huset et bibliotek. Det var her Oslos første folkebibliotek så dagens lys for over 100 år siden.

Men de siste ti månedene har bydelens innbyggere måttet gå andre steder for å låne bøker eller tegneserier. En lenge tiltrengt rehabilitering har vært årsaken.

Lørdag kunne biblioteket igjen åpne dørene, og responsen fra publikum lot ikke vente på seg. Inne var det stappfullt, og utenfor var det lange køer for å komme inn og ta det nyoppussede biblioteket i nærmere øyesyn.

Stappfullt og lange køer

— Dette er en helt fantastisk dag. Det er gøy å se hvor fint det har blitt. Ikke minst er det utrolig å se hvor mange som har dukket opp for å feire sammen med oss, sier seksjonsleder for Deichman Grünerløkka, Kenneth Korstad, til VårtOslo mens han skuer ut over køen som venter på å komme inn.

• Les også: I morgen er det Nasjonal bibliotekdag. Deichman feirer dobbelt, siden de også har snudd nedgangen i utlån

At det var populært blant Løkka-beboerne å endelig ha fått tilbake lokalbiblioteket, var tydelig. Allerede i god tid før den offisielle åpningsseremonien klokken 12, var det stappfullt inne. Utenfor stod det ved en anledning flere hundre mennesker i kø for å komme inn og ta en titt.

Åpent utenom åpningstidene

— Det har gått ti lange måneder, og vi har stort sett henvist kundene våre til biblioteket på Tøyen. Nå er det godt å komme i gang igjen. Vi satser på å gi brukerne en enda bedre låneopplevelse enn tidligere. Framover vil vi invitere til ulike arrangementer, som verksteder, fiksefester og byttemarkeder, forteller seksjonslederen.

— Jeg tror vi har et stort potensial for å øke antallet brukere her. Ikke minst tror jeg det vil gi oss et positivt dytt at vi blir et meråpent bibliotek. Da kan enda flere få en sjanse til å benytte oss, smiler han.

Manglet handikapheis. Totalrehabiliterte

Da ombyggingsplanene begynte å ta form for over ett år siden skyldtes det et krav om universal utforming av lokalene. Mangelen på en handikappheis gjorde at biblioteket måtte se på muligheter for å få denne bygd inn i den gamle bygningen.

Etter hvert som tiden gikk og det kom penger både fra kommunen og staten, ble planene mer og mer vidløftige. Til slutt ble det til en total renovering av lokalene.

— Vi har på mange måter fått et nytt bibliotek, men vi har også tatt vare på veldig mye av det gamle, og så har vi flyttet om på noen avdelinger. Nå har vi fått et tidsriktig bibliotek som vil bli til glede både for kundene våre og oss som jobber her, konstaterer Korstad.

Tegneseriene er flyttet ned

Som en del av ombyggingen har filialens unike tegneseriesenter blitt flyttet fra andre til første etasje i bygget. I andre etasje har biblioteket vært tro til sine røtter og anlagt en helt ny og spennende avdeling for barne- og ungdomsbøker.

— De siste årene har vi oppgradert flere av bibliotekene våre, og vi ser hvor mye det betyr for folk. Nå gleder vi oss til å se hvordan folk på Grünerløkka vil bruke biblioteket til å berike livene sine i denne travle, mangfoldige og spennende bydelen, sier biblioteksjef i Oslo, Knut Skansen.

• Les også: –På KulTur på Tøyen har jeg fått nye venner, her lærer jeg om Norge og norsk kultur, og lærer språket i samme slengen

— Sted for folkeopplysning og nysgjerrighet

I en stadig skiftende tid, der sosiale medier tar stadig mer og mer av oslofolks tid, er det overraskende hvor godt bibliotekene har holdt seg i kampen mot de digitale mediene. Stikk i strid med hva mange hadde trodd, har bibliotekene ikke mistet grepet. Tvert imot viser utlånstallene fra byens biblioteker de siste årene at utlånet er på vei opp igjen etter en nedgang siden 2014.

— Bibliotekene spiller en viktig rolle i folkeopplysningen. Deichman Grünerløkka skal være en verktøykasse for lokalsamfunnet. Hos oss kan folk låne både bøker, verktøy og frø. Her skal folk få ro, være sammen og få stillet nysgjerrigheten sin, sier Korstad.