Han dukket opp i røde og rosa klær som ikke kan sies å være noe annet enn meget feminine og åpnet hjertet sitt, som han alltid gjør. Som den Oslo-gutten han er, innrømmer han at dette er en av hans største drømmer. Han sier faktisk at dette var hans livs beste dag. Og det synes. Sjelden ser man artister med så mye glød og glede på en scene.
Det hele virker til tider som en oppvisning i performance-kunst, like mye som en hip hop-konsert. Samtidig fenger det. Cezinando tør å gjøre sin egen greie. Og publikum elsker det. Det er ingen tvil om at Cezinando appellerer til et bredt publikum.
Mange tusen sang med
Når det kommer til låtene: De første 4-5 låtene er ment for å fenge, før han tar det ned. Mine favoritter er "Botanisk hage" (med strykere) og "€PA/Europa". Etter det gikk det i et roligere tempo, med Unge Ferrari og mindre kjente låter.
Da han tilsynelatende avsluttet med "Håper du har plass", og mange tusen sang med i et enstemmig kor, så det ut som han gråt på scenen. Men det ble et mer oppløftende avslutningsnummer med "Er dette alt?" og gjesteopptreden med Chiraq.
Annonse
Cezinando dro opp stemningen på Øya. Foto: Tom Øverlie, NRK P3
En karriere i sin emning
Lyden var så som så. Det ble brukt mye sing-back, akkurat som på de fleste hip hop-konserter. Vokalen og den lyriske storheten druknet i sceneshow og backingband. Det virker som om han vil mer enn han kan og som om han synger med mer følelser enn bandet og sounden legger til rette for.
Det virker forresten som om han har en et stort mørke han ikke tørr å beskrive eller som om han har brukt mye tid på å bearbeide noe han ikke vil skrive og synge om.
Så alt i alt, er dette alt? (referanse til en Cezinando-låt). Neida. Vi håper ikke det. Og det er ingenting som tyder på det. Karrieren til Cezinando virker å være i sin emning. Og gløden hans virker uslokkelig.
