Oslos nye filmfestival, Oslo Pix, har kommet for å bli

Alle hovedsteder med respekt for seg selv burde ha en egen filmfestival. Oslo Pix kan bli Norges største. Årets festival lover godt.

Sammenlignet med andre norske byer, har ikke Oslo noen god tradisjon hva gjelder filmfestivaler. Kanskje Oslo-folk flest forbinder festivalsommeren med utekonserter og pils. Derfor er det nok ikke tilfeldig at filmfestivaler ofte blir lagt til vår eller tidlig sommer. Uansett, i år ble Oslo Pix arrangert for første gang, med et statlig tilskudd på 1,9 millioner.

Jeg tok turen for å sjekke ut stemningen, samt se noen filmer. Jeg sorterte ut filmer som skulle ta høyde for ulike faktorer og kvalitetstegn, som kunstnerisk verdi, underholdningsverdi, popularitet og sannsynlighet for snakkis. Jeg ville se et så bredt spekter av nye filmer som mulig, og minst én skandinavisk.

Hjemmekino hos Erlend på Grønland

De jeg endte med var Personal Shopper; fordi den er det nærmest man kan komme en film som kombinerer kunstnerisk verdi med et bredt publikum, Wonder Woman; fordi den har norgespremiere på Oslo Pix og fordi den, på verdensbasis, kommer til å bli sett av flest blant filmene på festivalen og Rat Film; greit å se minst én dokumentar. I tillegg har New York Times kalt den intet mindre enn «en av de mest enestående, visjonære filmverkene i nyere tid».

Jeg så også Fra balkongen; fordi det er Ole Giæver og fordi den hørtes interessant ut, En smak av lykke; fordi den er italiensk og kritikerrost og Rivalene; mange store skandinaviske navn, i tillegg til at den kan nå et bredere publikum.

Festivalens hovedkinoer var Klingenberg og Saga, og utenfor Saga var det var rigget opp en stor skjerm, et øl- og matserveringstelt og en informasjonsbod. Festivalen eksperimenterte også med andre visningsrom og viste film på Kunstnernes Hus, i en fiskehjelle på Oslo-kaia, hjemme hos Erlend på Grønland som fylte 35 år.

Prisvinneren ble rumenske The Fixer

Jeg valgte mellom mange filmer, men inntrykket mitt er at kvaliteten på filmene er høy. Alle filmene jeg så var interessante og hadde både potensial til å fri til et bredere publikum, samtidig som de inneholdt kreativt og kunstnerisk snadder. Kanskje jeg bare er veldig god til å velge filmer? Nei, jeg er mer overbevist om at det fantes mange gode filmer på årets festival. Arrangørene hadde valgt ut film de selv mente fortjente en plass samt anerkjente og prisvinnende verk.

Siden filmer må ses, ikke leses om, anmelder jeg ikke hver film. Men jeg kan, av de filmene jeg så, anbefale Personal Shopper, selv om slutten var litt ikke holdt helt mål, og Rivalene. Det er verdt å nevne at jeg hverken så festivalens hovedprisvinner, rumenske The Fixer, som dermed stakk av med 75 000 kroner, eller dokumentarprisvinneren, polske Communion. Begge var overraskelser, noe vi kan like.

En gryende suksess

Alle hovedsteder med respekt for seg selv burde ha en egen filmfestival. På sikt er målet, ifølge arrangørene, at arrangementet skal bli Norges største, målt i besøkstall. Budsjettet er betraktelig høyere neste år. Jeg har tro på at det kan bli en suksess, spesielt siden Oslo kommune, Nordisk film Kino og miljøet fra Film fra Sør er enige om å samarbeide. Utover dette satser stiftelsen Festivalkontoret på å finansiere festivalen gjennom blant annet prosjektstøtte, private sponsorer og billettinntekter.

12.000 besøkte festivalen

Drøyt 12.000 besøkende fant veien inn i kinomørket under den første utgaven av Oslo Pix, 8.-13. juni. Festivalen hadde en ambisjon om å nå 10.000 - 12.000 besøkende det første året, og arrangørene er derfor tilfredse.

– Vi lykkes med det vi satte oss fore, å nå ut med programmet vårt til publikum. Oslo Pix har allerede blitt en ny arena for fellesskap rundt filmopplevelser og for møter mellom publikum og filmskapere. Responsen har vært overveldende positiv, så dette er bedre enn noe vi kunne ha håpet på, sier programansvarlig Cato Fossum.

Oslo Pix har kommet for å bli

Festivalsjef Susann Østigaard syntes festivalen tok en sjanse da de tallfestet mål på besøkende i forkant av festivalen.

– Vi har hele tiden vært tydelige på at Oslo Pix tenker langsiktig og vil bygge sten for sten, men sa vi ville bli veldig glade dersom vi passerte 12.000 besøkende. Det klarte vi. Oslo Pix har kommet for å bli, og jeg føler meg rimelig trygg på at jeg kan si: Vi sees i 2018!

Kulturbyråd i Oslo, Rina Mariann Hanssen, er også godt tilfreds.

– Denne uken har en gjeng dedikerte filmformidlere gjennomført den første Oslo Pix, Oslos nye filmfest. Det er lagt ned et imponerende stykke arbeid på kort tid, og resultatet er en bredt anlagt internasjonal filmfestival med europeisk og nordamerikansk kvalitetsfilm. En nydelig liten uke med film sier hun til Dagsavisen